Konklavet begynner 7. mai

Av EWTN, 28, april 2025

Kardinalkollegiet kunngjorde mandag at konklavet for å velge pave Frans’ etterfølger begynner 7. mai, når Kirken nå går inn i den siste forberedende fasen før valget av sin 267. pave.

Den viktige kunngjøringen kom etter formiddagens møte i Generalkongregasjonen i Vatikanet, der kardinalene har samlet seg daglig siden pave Frans ble gravlagt i basilikaen Santa Maria Maggiore 26. april.

Datoen ligger innenfor den tradisjonelle perioden på 15–20 dager etter pavens død, noe som gir tilstrekkelig tid til den ni dager lange sørgeperioden («novendiales»), samt til at alle kardinalelektorene kan rekke frem til Roma fra hele verden.

Av de 134 kardinalene som skal delta – alle under 80 år – har nesten samtlige allerede ankommet Roma. De siste få ventes i løpet av få dager, ifølge kilder i Vatikanet.

Avstemningen vil finne sted under Michelangelos storslåtte fresker i Det sixtinske kapell.

Tradisjonen tro vil kardinalene først feire en «Messe for valg av romersk pave» i Peterskirken om morgenen 7. mai. Deretter går de i prosesjon inn i Det sixtinske kapell mens de synger «Veni Creator Spiritus» for å påkalle Den Hellige Ånds veiledning.

Inne i kapellet vil hver kardinal avlegge en ed der de lover å overholde valgprosedyrene, bevare fullstendig taushet og fritt stemme på den kandidaten de mener er mest verdig. Kapellets dører vil så bli lukket for omverdenen helt frem til en ny pave er valgt.

Kardinal Giovanni Battista Re, dekan for Kardinalkollegiet, er over 80 og kan følgelig ikke lede konklavet. Det gjør dermed kardinal Parolin, den av kardinalbiskopene under 80 med lengst ansiennitet. Det kreves to tredjedels flertall – altså 90 stemmer – for å velge ny pave.

Hele verden vil rette blikket mot skorsteinen på Det sixtinske kapell, der sort røyk signaliserer at ingen kandidat har oppnådd nødvendig flertall, mens hvit røyk forteller at en ny pave er valgt.

Pave Frans utnevnte hele 108 av kardinalelektorene som nå skal velge hans etterfølger. Dermed har han i betydelig grad forandret den geografiske sammensetningen av Kardinalkollegiet i løpet av sitt pontifikat, som nå inkluderer representanter fra land med små katolske minoriteter og regioner som tidligere var underrepresentert ved pavevalg.