“What we would like to do is change the world…”
Noen tanker om nestekjærlighet og handling nå i fastetiden
Av sr Ragnhild Marie Bjelland OP

For oss kristne, enten vi er katolske eller tilhører andre kirkesamfunn, burde det være en selvfølge at nettopp kjærlighet – nestekjærlighet, demokrati, solidaritet og toleranse skulle være våre ledestjerner i en kristen livsførsel, ikke minst nå i innspurten av fastetiden.

Mine tanker går til den amerikanske og katolske frihetskjemperen Dorothy Day (1897-1980), en både kontroversiell og omstridt person som ikke desto mindre – eller kanskje nettopp derfor – kan lære oss noe.
(Pave Johannes Paul II åpnet for hennes saligkåringsprosess i mars 2000)
Dorothys programerklæring var intet mindre enn; “
…What we would like to do is change the world…” og å gjøre dette ved å se , elske og, ikke minst ære den fattige.

Å virkelig se den minste er å gi han eller henne en identitet, blir man sett, er man noen. Det er så altfor lett å gå forbi som presten og levitten i evangeliet om den gode Samaritan. Dorothy ser disse minste og forhutlete blant oss, hun gjør som den gode samaritan, hun forbinder sår og sørger for pleie, hun gir dem en plass i sitt hjerte og lar dem få et medmenneskes verd.    Ubi Caritas et Amor, Deus ibi est.

Å sette nestekjærlighet, demokrati, solidaritet og toleranse ut i praksis er våge dette spranget – ta i bruk det vi har til rådighet i øyeblikket, om det så bare er usle fem brød og to fisker for en horde på fem tusen. Gud vil gjennom vår oppriktige vilje til å handle, utføre under, det forteller vår tro oss. Selve den åndelige nøkkelen til dette ligger i å tro på at dette underet faktisk kan skje uten å tenke rasjonelt.
Helgenlik er den som våger å stå for sine holdninger, som tør å stå rakrygget mot de populære vinder som til enhver tid blåser. Den helgenlike er en sann revolusjonær, den som står last og brast på troens og den svakes side.

“…What we would like to do is change the world…”

En helgens prosjekt er og vil alltid være å ville forandre noe radikalt, og i så måte er en helgen en form for ”kjerringa (eller karen) mot strømmen”.
Helgenlik er den som ser utfordringene med et troens blikk, som gjenkjenner Kristus i den elendige og lar denne få sin egentlige verdighet tilbake.
Sett med mystikernes blikk blir den fattige og elendige transparent, lasene han bærer blir til en konges kledebon og det forkomne og slitne ansiktet et Gudsikon.

La oss, som Maria Magdalena påskemorgen utbryte  ”Rabbuni”- Herre – når vi i den fattige ser den oppstandne Kristus.

La oss se at det som med sett menneskelige øyne er ugjennomførlig og uoverkommelig er gjørlig, om man lar Gud ta roret og gir slipp på grepet i egen selviskhet.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.