Impuls | Far, jeg har syndet
Sr Ragnhild Bjelland 

Nylig var jeg en av våre kirker, og på døren inn til skriftestolen/skrifterommet hang det en plakat; «Hjertelig velkommen».

Så utrolig flott, tenkte jeg, skriftemålet er måten vi kan komme hjem på, skriftemålet er veien til å bli leget, til å bli helbredet.

Ja, for slik er det jo, vi er alltid hjertelig velkomne når vi kommer angrende og skyldbetyngede hjem, når hjertet vårt tynges av vonde tanker og anger.

Gud tar imot oss med kjærlighet slik vi også kan lese om faren til den bortkomne sønn, vi er hjertelig og inderlig velkomne hjem.

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til slavene sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden»[1].

Når vi angrer, når vi endelig kommer tilbake der vi virkelig hører til, ja, da er det all grunn til å feste, for vi er kommet hjem. Den tunge byrden vi bar er løftet av skuldrene våre, vi kan puste ut.

Vel hjemkommet, kan vi i tillit synge Elias Blix vakre tekst

«Med Jesus vil jeg fara på livsens ferd i lag. Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag! Det er mi høgste æra, det er mi største ros, hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos.[2]»

Vårt forhold til Gud, er som et forhold til en far som elsker, vi har ingenting å frykte og gleden er stor når vi er kommet i hus.

For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.

[1] Luk 15, 20b

[2] Lov Herren nr 660