Skip to content

Retningslinjer for seminarer

De nye retningslinjene for katolske presteseminarer i Italia har skapt debatt, særlig om hvordan homofile kandidater vurderes. Hva sier Kirken, og hva er endret?
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Ordinasjonskandidater ligger flatt på gulvet under Litani for alle helgener under en ordinasjonsmesse i Peterskirken den 29. september 2016. (Foto: Daniel Ibanez/EWTN News)

Retningslinjer for seminarer

Av sr. Anne Bente Hadland, 17. januar 2025
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”

Rent umiddelbart ville man vel ikke tro at retningslinjer for katolske presteseminarer i Italia skulle ha interesse for norske medier, men både i VG og Dagen kunne vi nylig lese at pave rans hadde godkjent nye retningslinjer for seminarene i Italia, retningslinjer som åpnet for homofile kandidater og slik bryter med Vatikanets egne retningslinjer.

Den italienske teksten gjentok retningslinjer fra to Vatikan-dikasterier som forklarer at ansvarlige for utdanningen «ikke kan gi adgang til presteseminarer eller til ordener til personer som praktiserer homoseksualitet, har dyptgripende homoseksuelle tendenser eller støtter den såkalte ‘homokulturen’.»

Men mediene kretset rundt det påfølgende avsnittet i det italienske dokumentet, der det sto at «i dannelsesprosessen, når det refereres til homoseksuelle tendenser, er det også hensiktsmessig å ikke redusere vurderingen til bare dette aspektet, men, som for enhver kandidat, å forstå betydningen av det i den globale rammen av den unges personlighet.»

Stefano Manetti of Fiesole, leder for den italienske bispekonferansens kommisjon for prester og ordensfolk, sier at den kontroversielle paragrafen hadde som mål å «sette personen i sentrum hinsides umiddelbare kategoriseringer for å kunne ledsage ham i å finne sannheten om sin seksuelle legning» og for å bringe «full bevissthet om seg selv også i den affektiv-seksuelle sfæren».

Biskopen understreket at selvinnsikt om seksualitet – rettet mot kyskhetens dyd – er relevant for alle prestekandidater, ikke bare for dem som har opplevd homoseksuelle tiltrekninger.

Kriteriene for kallsbedømmelse som avspeiler seg i teksten det refereres til, begrunnes med at det oppsto uheldige subkulturer.

Her er den aktuelle teksten i engelsk oversettelse:

44. “In relation to persons with homosexual tendencies who seek admission to Seminary, or discover such a situation in the course of formation, consistent with her own Magisterium, the Church, while profoundly respecting the persons in question, cannot admit to the seminary or to holy orders those who practice homosexuality, present deep-seated homosexual tendencies or support the so-called ‘gay culture’. Such persons, in fact, find themselves in a situation that gravely hinders them from relating correctly to men and women.” In the formation process, when reference is made to homosexual tendencies, it is also appropriate not to reduce discernment only to this aspect, but, as for every candidate, to grasp its meaning in the global framework of the young person’s personality, so that, by knowing himself and integrating the objectives proper to the human and priestly vocation, he arrives at a general harmony. The objective of the formation of the candidate for the priesthood in the affective-sexual sphere is the ability to accept as a gift, to freely choose and to live responsibly chastity in celibacy. In fact, it “is not simply a sign of affection, but the summation of an attitude that is the opposite of possessiveness. Chastity is freedom from possessiveness in every sphere of one’s life. Only when love is chaste, is it truly love. A possessive love ultimately becomes dangerous: it imprisons, constricts and makes for misery. God himself loved humanity with a chaste love; he left us free even to go astray and set ourselves against him”. Furthermore, “celibacy for the Kingdom should be understood as a gift to be recognized and verified in freedom, joy, gratuitousness and humility, before admission to candidacy or first profession”. This does not only mean controlling one’s sexual impulses, but growing in a quality of evangelical relationships that overcomes the forms of possessiveness, that does not allow oneself to be seized by competition and comparison with others and knows how to guard with respect the boundaries of one’s own and others’ intimacy. Being aware of this is fundamental and indispensable to realizing the priestly commitment or vocation, but those who live the passion for the Kingdom in celibacy should also become capable of addressing, in renunciation for it, frustrations, including the lack of emotional and sexual gratification.

Paragraph 44’s statement that “when reference is made to homosexual tendencies, it is also appropriate not to reduce discernment only to this aspect,” means the following, according to Bishop Manetti:

It means putting the person at the center, beyond immediate categorizations, in order to be able to accompany him in addressing the truth of his sexual orientation.

Italian prelate, bishops’ newspaper deny media reports on admission of gay men to seminaries

Italian bishops: ‘gay seminarian policy’ reports are fake news

Meld deg på vårt nyhetsbrev 

Hver fredag sender vi ut vårt nyhetsbrev


Flere nyheter om dette emnet

Hjelp oss å spre evangeliet i Norge!

Med din hjelp kan vi nå enda flere i Norge med evangeliet. Moder Angelica sa at vi skal prøve på det umulige, så Gud kan gjøre det mulig. Hver dag når vi tusenvis av mennesker fra Haramsøya, noe som skulle være umulig. Dette kan vi bare gjøre takket være din gave. Støtt EWTN Norge – St. Rita Radio i dag.