Pave Frans er død, 88 år gammel, etter 12 år som pave. 

Vatikanet opplyser følgende:

«Kjære brødre og søstre, det er med dyp sorg jeg må meddele at vår Hellige Far, pave Frans, er død.

Klokken 07.35 i morges vendte Romas biskop hjem til Faderens hus. Hele hans liv var viet til tjeneste for Herren og Hans Kirke.

Han har lært oss å leve evangeliets verdier med troskap, mot og en universell kjærlighet, særlig rettet mot de fattigste og mest utstøtte.

Med stor takknemlighet for hans forbilde som en sann disippel av Herren Jesus anbefaler vi pave Frans’ sjel til den treenige Guds uendelige og barmhjertige kjærlighet.»

Kardinal Jose Bergoglio ble valgt 13. mars 2013 etter pave Benedikt XVIs overraskende avgang i februar 2013. Han tok navn etter den hellige Frans av Assisi, et utradisjonelt navnevalg, som samtidig markerte et program for dette pontifikatet. Den italienske 1200-tallshelgenen og grunnleggeren av fransiskanerordenen, som levde i radikal fattigdom, tjente de nødlidende og forkynte evangeliet i gatene, ønsket den nye paven å bygge en Kirke som rakte ut til de fattige, marginaliserte og glemte. Samtidig ville han skape en Kirke som var i stand til å møte troens og menneskelivets kompleksitet i dagens verden.

“Jeg foretrekker en Kirke som er forslått, såret og skitten fordi den har vært ute på gatene, fremfor en Kirke som er syk av selvtilstrekkelighet og frykt for å miste sin egen trygghet,” erklærte Frans i Evangelii Gaudium(Gledens evangelium), hans apostoliske formaning fra 2013 som oppfordret til pastoral tilstedeværelse både i slummen og i styrerommene.

Denne første jesuitten og første latin-amerikaneren på pavestolen, ble valgt med et mandat for reform av kirken. Hans offentlige fremtoning, kanskje mer enn substansielle reformer, har preget hans ledelse av Kirken. Hans første reise ut av Vatikanet gikk til øya Lampedusa i Middelhavet som tar imot flest flyktninger fra Nord-Afrika, han omfavnet en vansiret mann på Petersplassen, feiret skjærtorsdagsmesse i fengsel og vasket føttene til innsatte. Hendelser som mer enn ord sier noe om prioriteringene. 

Pave Frans søkte også å bygge broer til det internasjonale samfunnet gjennom ord og handling. Hans to encyklikaer skrevet i sin helhet under pontifikatet, Laudato Si’ (2015) om omsorgen for skaperverket og Fratelli Tutti (2020) om broderskap og sosialt vennskap, fikk bred anerkjennelse i den internasjonale pressen.

I 2024 ble han den første pave som deltok på et G7-møte med verdens ledere, hvor han advarte om farene ved kunstig intelligens, men også fremhevet dens potensiale til å tjene menneskeheten.

Han besøkte totalt 61 land på 44 internasjonale reiser. Hans valg av reisemål, som inkluderte krigsherjede Irak, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan, vitnet om en spesiell forkjærlighet for det globale sør og konfliktområder.

Denne prioriteringen av verdens periferier ble også reflektert i hans utnevnelser til kardinalkollegiet. Under hans pontifikat sank andelen europeiske kardinaler fra 52 % til 40 %, mens antallet asiatiske, fra Stillehavsøyene og afrikanske kardinaler økte betraktelig.

Totalt har pave Frans utnevnt 80 % av kardinal-elektorene som nå vil velge hans etterfølger. Flere av de nye kardinalene kommer fra land med små katolske befolkninger, som Mongolia, Sverige og Marokko, fra perifere nasjoner som Tonga og Haiti, eller fra konfliktområder som Myanmar, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.