Hvis saltet mister sin kraft
Av sr. Ragnhild Marie Bjelland OP, 06. november 2024
I Matteusevangeliet kan vi lese at vi er jordens salt; «Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.»[1]
Jesus sier dette i Bergprekenen, – han sier det til folkemengden, like etter Saligprisningene.
Tør vi være SALT, tør vi stå frem som kristne, vise vår profil, vårt standpunkt?
Det er ikke alltid lett å skille seg ut, selv i et fredelig samfunn for vårt eget, det føles tryggere å gjemme seg i mengden.
Men, Herren sier; Dere er jordens salt!, og det er vår oppgave, vårt kall å være nettopp det; SALT!
Det er så altfor lett å være konforme, bare å følge strømmen. Uten salt mangler vi smak.
Våre helgener er våre idealer, våre modeller, det er de som viser oss veien. Så forskjellige som de alle er, har de alle vist veien til Herren, pekt på Herren. De har vært jordens salt.
Dere er jordens salt!
Salmisten synger i Salme 1:
«Salig er den som ikke følger lovløses råd,
ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.
Han er lik et tre plantet ved rennende vann.
Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.
Alt han gjør, skal lykkes.»
Måtte vi alle bli som dette treet, det som er planter ved rennende vann, – måtte vi ikke bli som visne planter. Troen trenger næring, næringen er Guds ord, næringen er å tørre å være salt, stå for det vi mener, tørre å vise vår tro.
Løft hodet, se fremover, ta eksempel av våre idealer, helgener.
Dere er jordens salt!
[1] Matt 5, 13
