Biskopene i New York utgir ny veileder om avgjørelser ved livets slutt
Etter at en nylig vedtatt lov har legalisert assistert selvmord i New York, oppfordrer de katolske biskopene i delstaten katolikker til å ta avgjørelser ved livets slutt i bønn og med veiledning fra Kirken. Den oppdaterte veilederen forklarer Den katolske kirkes lære om assistert selvmord og skjelner mellom omsorg som er moralsk forpliktende og behandling som kan være moralsk valgfri.
I en nylig publisert oppdatert veileder om livets slutt redegjør de katolske biskopene i delstaten New York for Den katolske kirkes lære om assistert selvmord, og for hvilken omsorg som er moralsk forpliktende eller moralsk valgfri.
Den oppdaterte brosjyren, «Now and at the Hour of Our Death», er ifølge innledningen utformet «for enkelt å forklare de moralske prinsippene i katolsk lære når det gjelder beslutninger ved livets slutt, og for å skissere de alternativene som finnes i delstaten New York for forhåndsplanlegging av helsehjelp». Brosjyren oppfordrer også katolikker til å utpeke fullmektiger som kjenner deres verdier, slik at disse kan ta medisinske avgjørelser dersom de selv ikke er i stand til det.
«Medisinske fremskritt bringer med seg nye og sammensatte spørsmål om medisinsk behandling og moralske avgjørelser», heter det i innledningen til veilederen.
«Assistert selvmord er frivillig avslutning av eget liv ved hjelp av kjemikalier eller legemidler foreskrevet av lege, som vil forårsake døden. Det regnes som aktiv eutanasi», heter det i veilederen. «Kirken advarer oss uten omsvøp om at denne praksisen er objektivt umoralsk og må unngås, til tross for det falske sløret av medfølelse den markedsføres med.»
Grunnleggende livreddende medisinske tiltak, som sondeernæring, regnes som regel som moralsk forpliktende av Den katolske kirke, ifølge biskopenes veileder.
Biskopene skjelner mellom slike moralsk påkrevde «ordinære» medisinske tiltak og «ekstraordinære» eller moralsk valgfrie tiltak. Å avgjøre hva som er hva, krever «en avveiing av forventede fordeler og belastninger for den enkelte».
«Å holde tilbake ordinær omsorg med den hensikt å forårsake død regnes som passiv eutanasi og er alltid alvorlig i strid med Guds vilje», fortsetter biskopene. «Men katolikker er ikke moralsk forpliktet til å forlenge dødsprosessen ved å bruke enhver tilgjengelig medisinsk behandling. Å la den naturlige døden inntreffe er ikke det samme som å drepe.»
«Å avveie belastningene og fordelene ved bestemte medisinske behandlinger for den enkelte krever at vi anvender klokskapens dyd, ved å bruke den praktiske fornuft til å skjelne det sanne gode og velge den rette vei», sier biskopene. «Fordi slike avgjørelser ofte er følsomme og sammensatte, kan katolikker ønske å søke veiledning fra en prest, sykehusprest eller etiker som gir råd forankret i Kirkens lære.»
«Det er aldri tillatt å fjerne en ernæringssonde, eller noen annen form for livsopprettholdende behandling, ut fra en oppfatning om at pasientens liv ikke lenger har verdi, eller med den hensikt å avslutte pasientens liv», fastslår biskopene.
Biskopene anbefaler helsefullmakt som «det moralsk sett mest egnede verktøyet for forhåndsplanlegging av helsehjelp i delstaten New York».
Dennis Poust, direktør for New York State Catholic Conference, bemerket at den opprinnelige utgaven av veilederen har vært et nyttig verktøy «i mer enn 15 år».
«Vårt håp er at mange tusen flere katolikker i årene som kommer vil oppleve at ‘Now and at the Hour of Our Death’ er en nyttig veileder i det som av natur er en svært belastende tid», sa Poust i uttalelsen.
Av Kate Quiñones · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
