Etter å ha tilbakelagt litt over 1 million kilometer på sin ti dager lange ferd rundt månen, landet Artemis II-mannskapet – astronautene Reid Wiseman, Christina Koch, Jeremy Hansen og Victor Glover – i Stillehavet og kom trygt tilbake til jorden 10. april.
Dagen etter den historiske reisen delte de fire astronautene korte, men sterke refleksjoner om opplevelsen under et arrangement ved NASAs Johnson Space Center i Houston.
I sine bemerkninger sa Koch, som var oppdragsspesialist på Artemis II, at hun har lært hva et mannskap egentlig er.
– Et mannskap er en gruppe som står i det, hele tiden, uansett hva som skjer, som ror i takt hvert eneste minutt med samme mål, som er villig til å ofre seg stille for hverandre, som møter hverandre med nåde og stiller hverandre til ansvar. Et mannskap har de samme bekymringene og de samme behovene, og et mannskap er knyttet sammen på en uunngåelig, vakker og forpliktende måte, sa hun.
Med dette i tankene, og mens hun så ned på jorden fra verdensrommet, sa Koch at det som slo henne, ikke først og fremst var synet av jorden, men mørket omkring den.
– Det var alt mørket rundt den – jorden var som en livbåt, hengende helt uforstyrret i universet.
– Jeg vet at jeg ennå ikke har lært alt denne reisen har å lære meg, men det er én ny ting jeg vet: planeten jorden, du er et mannskap.
Wiseman, som var kommandør for Artemis II, fremhevet på sin side den viktige rollen astronautenes familier spilte i å støtte dem.
– Ingen vet hva familiene gikk gjennom. Det var ikke lett å være mer enn 320 000 kilometer hjemmefra. Før oppskytingen føles det som den største drømmen i verden, og når du er der ute, vil du bare hjem igjen til familien og vennene dine, sa han.
– Det er noe spesielt å være menneske, og det er noe spesielt å være på planeten jorden.
Glover, som var pilot på oppdraget, sa:
– Da dette begynte 3. april, ønsket jeg å takke Gud offentlig, og jeg vil takke Gud igjen. For enda større enn utfordringen med å prøve å beskrive det vi gikk gjennom, er takknemligheten over å ha sett det vi så, gjort det vi gjorde og delt det med dem jeg var sammen med. Det er for stort til bare å rommes i én kropp.
Glover delte også et annet sterkt budskap utenfor hjemmet sitt i Houston til en gruppe naboer som hadde samlet seg for å ønske ham velkommen tilbake.
– Noen av oss har aldri møtt hverandre før, og vet dere hvem sin skyld det er? Vår. Så la oss velge dette. La oss leve slik mer; la oss være naboer. Jeg vet ikke om dere hørte meg si det, men Gud har sagt at vi skal elske Ham av hele vårt vesen og vår neste som oss selv, sa han.
NEW: Astronaut Victor Glover shares the gospel to a crowd who welcomed him back home to Houston, Texas.
— Collin Rugg (@CollinRugg) April 13, 2026
People were seen lining the streets to welcome Glover back home.
“Some of us have never met before. And you know whose fault that is? Ours. So let's choose to do this. Let's… pic.twitter.com/xMLozkJtLr
Hansen trakk også frem tre menneskelige erfaringer som satte varige spor hos ham: takknemlighet, glede og kjærlighet. Den kanadiske astronauten takket sin familie, NASA, det kanadiske romfartsbyrået og de mange teamene som var involvert gjennom hele Artemis II-oppdraget. Han fremhevet også mannskapets forpliktelse til alltid å bevare gleden – også i de vanskelige øyeblikkene – og kjærligheten de bar både til oppdraget og til hverandre.
– Dere har ikke hørt oss snakke så mye om vitenskapen og om det vi har lært. Det er ikke fordi dette ikke finnes, eller fordi det ikke er utrolig, men fordi det er den menneskelige erfaringen som er det ekstraordinære for oss, sa han.
Relaterte saker fra ewtn.no:
