Nyheter · Gran Canaria
Pave Leo XIV vil gjøre «skammens kai» på Gran Canaria til et håpstegn for migranter
Pave Leo XIVs besøk til Gran Canaria, hvor tusenvis av migranter har kommet sjøveien fra Afrika, skal rette oppmerksomheten mot migrantenes nød og den kristne plikten til å hjelpe dem.
Havnen i Arguineguín, med kaien på sørspissen av den spanske øya Gran Canaria, der pave Leo XIV skal komme på besøk 11. juni, ser ved første øyekast ut som en helt vanlig havn i et fiskevær. Men dette tilsynelatende anonyme stedet ble i 2020 åsted for en av de mest dramatiske episodene i Europas migrasjonskrise.
En havn forvandlet til et symbol
I fire måneder ble mer enn 2 600 mennesker værende tett sammen der under umenneskelige forhold. Det var seks ganger kaiens kapasitet, på et område som bare er rundt 200 meter langt. Det sto like mange mennesker tettpakket på betongen som det bodde i byen som tok imot dem.
– Det var allerede en svært turbulent tid, på mange plan. Lokalt sto vi midt i covid-19-pandemien, og på grunn av mangel på ressurser hadde matbanken nettopp stengt, mintes pater Adrián Sosa Nuez, som kom til menigheten Vår Frue av Sorgene og den hellige Agatha i september 2020. Menigheten ligger bare noen få meter fra havnen, og der begynte han å se den massive ankomsten av hundrevis av «cayucos» – de smale, flatbunnede båtene som migrantene bruker.
Det året ankom 23 000 migranter og flyktninger til Kanariøyene. De fleste kom fra Maghreb og Afrika sør for Sahara. På flukt fra fattigdom, krig og tørke, og på leting etter håp, la desperate mennesker fra verdens fattigste kontinent ut på en ytterst farefull ferd over Atlanterhavet.
Gran Canaria ligger omtrent 150 kilometer utenfor Marokkos nordvestkyst. I de sjøudyktige, åpne trebåtene migrantene bruker, kan denne avstanden bli til en reise som varer opptil en uke.
Sammenbruddet ingen visste hvordan de skulle håndtere
Selv om tallet for 2020 er lavere enn den historiske rekorden på 46 843 ankomster i 2024, kom økningen seks år tidligere overraskende på institusjonene. Det fantes ikke tilstrekkelige mottaksfasiliteter, ikke senger og ingen klar strategi for å håndtere en situasjon som, selv om den var forutsigbar, utviklet seg til en humanitær krise.
– Virkningen kom som et sjokk, ikke bare for oss som menighet, men for det kanariske folket. Vi var ikke vant til å se scener av denne typen, og myndighetene ble tatt på sengen. Ingen visste hvordan dette skulle håndteres, sa Sosa til ACI Prensa.
Han er i dag dommer ved en bispedømmedomstol, professor i kirkerett og kapellan i Siete Palmas-bydelen i Las Palmas, der paven skal feire messe på Gran Canaria stadion.
Å overleve under overfylte forhold
Migrantene improviserte selv provisoriske tilfluktssteder med presenninger og papp. Kaien ble et sted der mennesker sov, spiste og ba. I praksis hadde hver person litt over 0,8 kvadratmeter plass.
Slik kom Arguineguín til å symbolisere en tredobbelt svikt: mottakssystemets svikt, svikten i respekten for menneskerettighetene og, til sist, mangel på menneskelig verdighet. I tillegg kom restriksjonene som var innført på grunn av pandemien.
– Vi kunne ikke være på kaien på grunn av covid-reglene, så vi kunne først hjelpe på et senere tidspunkt, forklarte presten. Omkring 20 hoteller på øya åpnet deretter dørene for å huse migrantene. – Det var da vi begynte å gi lidelsen deres et menneskelig ansikt og følge dem, sa han.
Kirkens og samfunnets svar
Frivillige fra menigheten og fra Caritas mobiliserte seg for å tilby spanskundervisning. Noen tok også imot migranter i sine egne hjem. Sosa ga selv husly til en ung mann i prestegården etter at den unge mannen hadde falt utenfor mottakssystemet.
– Pave Frans hadde nylig utgitt Fratelli tutti, og det var virkelig forsynets verk. Den hjalp oss svært mye med å skape bevissthet i alle samfunnslag om at ikke alt er til forhandling for oss som kristne, og at vi hadde en plikt til å hjelpe disse menneskene, forklarte han.
Krisen fremmet også samarbeid mellom ulike kirkelige organisasjoner. Blant annet fikk Sosa telefoner fra pater Ángel, grunnlegger og president for den frivillige organisasjonen Messengers of Peace, som spurte hva de trengte, og fra den evangelikale kirken Misión Moderna.
– Til tross for vanskelighetene var det en tid med stor glede, en tid der vi følte oss i fellesskap med hele Kirken, mintes han.
Langs kantene av kaien samlet det seg også familiemedlemmer som lette etter nytt om sine kjære. De kom med fotografier og spurte overlevende om de hadde sett dem. – Mange kom traumatiserte. Hvis noen ble syke under overfarten, ble de i mange tilfeller kastet i havet, fortalte Sosa.
Med prestens ord var dette «en stor traumatisk erfaring». Siden 2020 har mer enn 19 000 mennesker mistet livet i forsøket på å nå Kanariøyene, som ofre for kulden, havstrømmene og en reise på flere hundre kilometer, avhengig av avreisested.
Bare i 2025 mistet 1 906 av de mer enn 3 000 menneskene som omkom på migrasjonsrutene til sjøs, livet på Atlanterhavsruten til Europa. Dette er dokumentert i rapporten Monitoring the Right to Life 2025 fra organisasjonen Caminando Fronteras («Walking the Borders»).
Paven kommer til «skammens kai»
Seks år senere skal paven besøke dette stedet, som nå er kjent som «skammens kai». Nærmere 2 000 mennesker skal vente på ham der, på nettopp det stedet der mange første gang satte foten på europeisk jord under ekstreme forhold. Dessuten oppfyller besøket et ønske hans forgjenger, pave Frans, ikke fikk realisert.
– Mange av dem som vil være sammen med paven, har selv erfart den utmattende Atlanterhavsruten. Svært mange har etterlatt venner eller bekjente på havets bunn, forklarte Caya Suárez, sosialarbeider, generalsekretær for Caritas i bispedømmet Kanariøyene og koordinator for arrangementet.
Et av de mest rørende øyeblikkene blir når en blomsterkrans legges på havet til minne om ofrene, som et ekko av den gesten pave Frans utførte på den sicilianske øya Lampedusa. Sammen med pave Leo skal mennesker som «ønsker å minnes dem de har sett dø», danne en menneskekjede.
Paven skal lytte til vitnesbyrd fra fire migranter. De skal ikke bare fortelle om strabasene på reisen og stigmatiseringen de har opplevd, men også om hvordan Caritas og andre kirkelige organisasjoner er blitt en ny familie for dem.
Bare i provinsen Las Palmas har Caritas hjulpet mer enn 22 000 migranter med afrikansk og latinamerikansk bakgrunn siden 2020. Siden 2024 har det konfødererte nettverket Caritas Española startet 47 bispedømmeprosjekter viet til å ta imot og støtte personer uten papirer.
– Caritas trer til når mennesker dessverre befinner seg utenfor systemet, når den offentlige hjelpen ikke når frem til dem, forklarte Suárez.
Et kors laget av tre fra en «cayuco»
Et annet viktig øyeblikk blir velsignelsen av et bilde av Vår Frue av Karmel, sjøfarernes skytshelgen. På kaien står et lite alter viet til hennes bilde, dypt forankret i den lokale fiskertradisjonen. Ved mange anledninger har sjøfolk vært de første til å dra ut for å redde båter som nærmet seg.
Ved siden av dette alteret skal det stå et kors laget av tre fra en migrantbåt, et kors som allerede er blitt et symbol for lokalkirken. Ved avslutningen av seremonien skal paven velsigne både korset og bildet av Jomfru Maria, som blir stående igjen på kaien.
Av Victoria Cardiel · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
