Skip to content

«Det er noe spesielt å være menneske»: Artemis II-mannskapet tilbake på jorden

Artemis II-mannskapet er trygt tilbake på jorden etter ferden rundt månen. Astronautene deler sterke refleksjoner om familie, tro, kjærlighet og hva det betyr å være menneske.
rtemis II-mannskapet sier noen ord til venner, familie og kolleger etter hjemkomsten ved Johnson Space Center i Houston 11. april 2026.
NASAs Artemis II-mannskap – fra venstre: Reid Wiseman, kommandør; Christina Koch, oppdragsspesialist; Victor Glover, pilot; og Jeremy Hansen fra det kanadiske romfartsbyrået (CSA) – sier noen ord til venner, familie og kolleger etter at de landet på Ellington Airport nær NASAs Johnson Space Center i Houston lørdag 11. april 2026, etter en nesten ti dager lang ferd rundt månen og tilbake til jorden. | Foto: NASA-JSC/Helen Arase Vargas

Etter å ha tilbakelagt litt over 1 million kilometer på sin ti dager lange ferd rundt månen, landet Artemis II-mannskapet – astronautene Reid Wiseman, Christina Koch, Jeremy Hansen og Victor Glover – i Stillehavet og kom trygt tilbake til jorden 10. april.

Dagen etter den historiske reisen delte de fire astronautene korte, men sterke refleksjoner om opplevelsen under et arrangement ved NASAs Johnson Space Center i Houston.

I sine bemerkninger sa Koch, som var oppdragsspesialist på Artemis II, at hun har lært hva et mannskap egentlig er.

– Et mannskap er en gruppe som står i det, hele tiden, uansett hva som skjer, som ror i takt hvert eneste minutt med samme mål, som er villig til å ofre seg stille for hverandre, som møter hverandre med nåde og stiller hverandre til ansvar. Et mannskap har de samme bekymringene og de samme behovene, og et mannskap er knyttet sammen på en uunngåelig, vakker og forpliktende måte, sa hun.

Med dette i tankene, og mens hun så ned på jorden fra verdensrommet, sa Koch at det som slo henne, ikke først og fremst var synet av jorden, men mørket omkring den.

– Det var alt mørket rundt den – jorden var som en livbåt, hengende helt uforstyrret i universet.

– Jeg vet at jeg ennå ikke har lært alt denne reisen har å lære meg, men det er én ny ting jeg vet: planeten jorden, du er et mannskap.

NASAs oppdragsspesialist Christina Koch sier noen ord til venner, familie og kolleger etter at hun landet på Ellington Airport nær NASAs Johnson Space Center i Houston lørdag 11. april 2026, etter en nesten ti dager lang ferd rundt månen og tilbake til jorden. | Foto: Helen Arase Vargas/NASA-JSC

Wiseman, som var kommandør for Artemis II, fremhevet på sin side den viktige rollen astronautenes familier spilte i å støtte dem.

– Ingen vet hva familiene gikk gjennom. Det var ikke lett å være mer enn 320 000 kilometer hjemmefra. Før oppskytingen føles det som den største drømmen i verden, og når du er der ute, vil du bare hjem igjen til familien og vennene dine, sa han.

– Det er noe spesielt å være menneske, og det er noe spesielt å være på planeten jorden.

Glover, som var pilot på oppdraget, sa:

– Da dette begynte 3. april, ønsket jeg å takke Gud offentlig, og jeg vil takke Gud igjen. For enda større enn utfordringen med å prøve å beskrive det vi gikk gjennom, er takknemligheten over å ha sett det vi så, gjort det vi gjorde og delt det med dem jeg var sammen med. Det er for stort til bare å rommes i én kropp.

Glover delte også et annet sterkt budskap utenfor hjemmet sitt i Houston til en gruppe naboer som hadde samlet seg for å ønske ham velkommen tilbake.

– Noen av oss har aldri møtt hverandre før, og vet dere hvem sin skyld det er? Vår. Så la oss velge dette. La oss leve slik mer; la oss være naboer. Jeg vet ikke om dere hørte meg si det, men Gud har sagt at vi skal elske Ham av hele vårt vesen og vår neste som oss selv, sa han.

Hansen trakk også frem tre menneskelige erfaringer som satte varige spor hos ham: takknemlighet, glede og kjærlighet. Den kanadiske astronauten takket sin familie, NASA, det kanadiske romfartsbyrået og de mange teamene som var involvert gjennom hele Artemis II-oppdraget. Han fremhevet også mannskapets forpliktelse til alltid å bevare gleden – også i de vanskelige øyeblikkene – og kjærligheten de bar både til oppdraget og til hverandre.

– Dere har ikke hørt oss snakke så mye om vitenskapen og om det vi har lært. Det er ikke fordi dette ikke finnes, eller fordi det ikke er utrolig, men fordi det er den menneskelige erfaringen som er det ekstraordinære for oss, sa han.

Relaterte saker fra ewtn.no:

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

O, bli hos meg, Herre,

O bli hos meg Emmausvandrerne eukaristien viser hvordan Kristus er nær i Ordet og brødsbrytelsen selv når vi ikke kjenner Ham igjen og hjertet er tungt

Vårt katolske øyeblikk

Flere konvertitter, sterke kall og engasjerte lekfolk peker mot en stillferdig, men tydelig katolsk fornyelse i USA.

Mer nyheter

Bidrag etter emne