Alter fra korsfarertiden funnet i Den hellige gravs kirke i Jerusalem
AC Wimmer
Forskere har avdekket et alter fra korsfarertiden i Den hellige gravs kirke i Jerusalem, et tilfeldig funn som høres ut som hentet rett ut av en Indiana Jones-fortelling.
Funnet, som ble kunngjort av det østerrikske vitenskapsakademiet gir et marmorkledd vindu inn i middelalderens kristne kunst og pavelige innflytelse. Alteret ble ifølge akademiet innviet i 1149, og er imponerende 3,5 meter bredt, noe som gjør det til det største middelalderalteret som hittil er kjent.
I århundrer sto alteret som en stille vaktpost for utallige pilegrimer før det forsvant fra det kollektive minnet i 1808, da en brann herjet kirkens romanske del.
Ilya Berkovich, historiker ved ÖAWs institutt for Habsburg- og Balkanstudier, og Amit Re’em fra Israel Antiquities Authority,kom uforvarende over det gigantiske alteret under et renoveringsarbeid.
Kirken har lenge vært av interesse for forskere og arkeologer. Det nyoppdagede alteret lå skjult bak en flere tonn tung steinplate som i dag er dekket av graffiti.
«At noe så betydningsfullt kunne ligge uoppdaget så lenge på et slikt sted, kom som en fullstendig overraskelse på alle involverte», sier Ilya Berkovich. Alteret er prydet med intrikate kosmateske dekorasjoner, en teknikk som kun håndverkere i det pavelige Roma behersket. Dette antyder en hittil ukjent forbindelse mellom Den evige stad og det kristne kongeriket Jerusalem, korsfarerstaten som ble opprettet etter det første korstoget i 1099. Ved hjelp av marmorfragmenter som man fant i gamle bygninger fra Romertiden, skapte disse håndverkerne vakre geometriske mønstre og ornamenter, forteller han.
«Paven hedret kristenhetens helligste kirke», bemerker Berkovich, og antydet at pavens utsendelse av en kosmatesk mester til Jerusalem var et kalkulert trekk for å understreke de kristnes krav på Den hellige stad.
Gravkirken har avgjørende betydning for katolikker og andre kristne som stedet for Kristi korsfestelse, begravelse og oppstandelse. Kirkens betydning som pilegrimsmål har bestått i nesten to årtusener, og den har tiltrukket troende fra hele verden.
Ifølge forskerne ble alteret fra 1149 oppført under en relativt stabil periode i det korsfarerkontrollerte Jerusalem. Femti år etter at det første korstoget erobret byen, forsøkte kongeriket Jerusalem å befeste sin tilstedeværelse gjennom storslåtte byggeprosjekter og religiøse seremonier. Gjeninnvielsen av Den hellige gravs kirke, med dette nyoppdagede alteret som midtpunkt, markerte et høydepunkt i korsfarernes tid i Det hellige land.
Forskerne håper at videre undersøkelser i de pavelige arkivene kan avdekke flere detaljer om alterets tilblivelse og kanskje til og med identifisere de dyktige håndverkerne bak det monumentale verket.
Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency, vår nyhetspartner. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge
