Skip to content

Den hellige evangelisten Lukas

Hvor i Skriften blir den hellige evangelisten Lukas omtalt?

Det refereres til ham flere steder i Skriften. I den hellige apostelen Paulus’ brev til kolosserne skriver Paulus: «Lukas, vår kjære lege, hilser dere, Demas også.» (Kol 4,14) Ved siden av sitt virke som forkynner av evangeliet praktiserte Lukas altså som lege.

I sitt andre brev til Timoteus skriver Paulus: «Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer, han er til stor hjelp for meg i tjenesten». (Tim 4,11). Dette betyr at Lukas fulgte Paulus til Roma, og at han var en nær og trofast medarbeider og ledsager, den eneste som var sammen med Paulus i fengselet på dette tidspunktet mot slutten av hans liv.

I Paulus’ brev til Filemon leser vi: «Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser deg, det samme gjør Markus, Aristarkos, Demas og Lukas, mine medarbeidere.» (Fil 23-24) Her kommer det frem at han anså Lukas som en medhjelper som deltok aktivt i forkynnelsen og misjonsvirksomheten.

Hvem var den hellige Lukas?

Av Paulus’ brev til Kolosserne kan vi lese at Lukas var ikke-jøde, siden han ikke nevnes blant de omskårne som arbeidet sammen med Paulus. Han var som vi så lege, og ut fra det vi vet om offisielle språk på hans tid kan vi slutte at han var gresktalende. Han fulgte aldri Jesus, men ble døpt rundt år 43 i Antiokia (Apg 2,20). Han reiste med Paulus på den andre og tredje misjonsreisen hans, og på reisen til Roma der de led skipbrudd på Malta. Dette leser vi om Apostlenes gjerninger, der han skriver om disse hendelsene i vi-form.

Ut fra referansene i Paulus-brevene ser vi at han kjente evangelisten Markus, siden de begge var en del av fellesskapet rundt Paulus. Det er også en utbredt oppfatning at han må ha hatt kontakt med Jomfru Maria, Jesu mor, for han er den eneste av evangelistene som forteller om flere viktige hendelser i Marias liv.

Saint Luke | Here Be Dragons Wiki | Fandom
Creator: Jan Jansz. de Stomme
Credit: Groninger Museum

Hans død vet vi ikke noe sikket om, men en skriftlig kilde fra slutten av 100-tallet sier at Lukas var ugift og døde en fredelig død i Hellas i en alder av 84 år. Hans relikvier befinner seg blant annet i kirken Santa Giustina i Padova, hvor de antakelig kom etter Konstantinopels fall.

Hvorfor har Lukas en okse som symbol?

Fra 400-tallet begynte man å knytte ulike symboler til evangelistene. I den kristne billedkunsten fremstilles Lukas som en okse (med vinger) fordi har åpner med å fortelle om Sakarias’ offer i tempelet, og oksen var et offerdyr.

Matteus fremstilles som et menneske (med vinger). Dette kommer av at han innleder sitt evangelium med det menneskelige Jesu slektregister. Markus får en bevinget løve som symbol, fordi han begynner sitt evangelium med å fortelle om Johannes døperen som holdt til i ørkenen, og løven er et ørkendyr. Johannes’ symbol blir ørnen fordi han innleder med å fortelle om Jesu guddommelighet. At alle de fire symbolske skikkelsene har vinger peker mot evangelistenes hellighet.

Denne symbolbruken kan knyttes til skildringen av de fire livsvesener i Johannes’ Åpenbaring:

Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall. Og i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak. Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn. (Åp 4,6-7)

Hva er spesielt for Lukasevangeliet?

Lukas innleder sitt evangelium med en litterær prolog der han blant annet forteller at det baserer seg på opplysninger fra personer som fulgte Jesus, «slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.» (Luk 1,1-4).

Lukasevangeliet er ikke det første som ble nedtegnet. Han hadde antakelig tilgang til evangeliene etter både Matteus og Markus. I tillegg må han ha skaffet seg mange andre opplysninger, for Lukasevangeliet er det lengste av evangeliene og inneholder mange hendelser og lignelser som vi ikke finner i noen av de andre.

Guido Reni (1575–1642) Guido Reni

Paulus kan ha vært en viktig kilde. For selv om Paulus ikke referer til hendelser i Jesu liv i brevene sine, er det høyst trolig at han gjorde det i sin forkynnelse.

Kontakten med Jomfru Maria gjorde det mulig for Lukas å skrive med stor innlevelse og følsomhet om hendelser i hennes liv som bebudelsen, gjestingen hos Elisabeth, presentasjonen i tempelet og gjenfinningen i tempelet. Som nevnt  er dette fortellinger som bare finnes i hans evangelium.

Blant de mange andre fortellinger og lignelser som Lukas gir oss, og som vi ellers ville manglet, kan vi nevne fortellingen om Johannes døperens fødsel, lignelsen om den gode samaritan, om Lasarus og den rike mannen og om den bortkomne sønnen.

Det er også Lukas som har gitt oss de tre nytestamentlige lovsangene Benedictus (Sakarias’ lovsang), Magnificat (Marias lovsang) og Nunc dimittis (Simons lovsang).

Hva finner vi i Apostlenes gjerninger?

Her forteller Lukas om den aller første tiden i Kirken etter at Jesu virke på jorden var bragt til ende. Beretningen dekker perioden fra år 33 til år 66 e.Kr. Vår kunnskap om denne perioden avhenger helt og fullt av det at Lukas valgte å fortsette å skrive om det som hendte etter at evangeliet var nedskrevet.

En del opplysninger om denne perioden finner vi riktignok i Paulusbrevene, som for eksempel at det fantes menigheter i de byene brevene ble sendt til. I brevene sine forteller Paulus også om enkelte begivenheter i sitt eget liv, men perioden som helhet ville vært helt ukjent for oss om det ikke hadde vært for Lukas’ utførlige fortellinger.

Han hentet trolig opplysningene sine fra skriftlige kilder, så vel som fra øyevitner og forkynnere av ordet. Enkelte steder bruker Lukas vi-formen, som betyr at han selv må ha vært til stede og bevitnet det som skjedde.

Hvorfor skrev Lukas til Teofilos?

Både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er adressert til en mann ved navn Teofilos. Han tiltales som henholdsvis «ærede Teofilos» og «gode Teofilos». På gresk betyr teofilos «Guds venn». Begge skrifter henvender altså seg til en kristen person, men det finnes ingen sikker dokumentasjon som gir svar på hvem denne Teofilos er. Det kan enten være navnet til en virkelig person, eller et pseudonym for den kristne leser i alminnelighet. I begge tilfeller er dette et kjent virkemiddel fra datidens litteratur.

Var den hellige evangelisten Lukas også ikonmaler?

I Østkirken regnes Lukas som den første ikonmaler, og ifølge tradisjonen finnes det minst 3 bilder av Maria med Jesusbarnet. To av dem hevdes å være ikoner som St. Helena fant på sin pilegrimsreise til Jerusalem på 300-tallet. Det er Den svarte madonna av Częstochowa, som oppbevares i klosteret Jasna Góra ved Krakow, og Salus Popoli Romani som befinner seg i Santa Maria Maggiore.

Det siste bildet  har befunnet seg i Santa Maria Maggiore fra år 590 e.Kr. Det knyttes til et mirakel som skjedde da pave Gregor den store (pave fra år 590 til 604) bar bildet i en prosesjon gjennom Romas gater for å stoppe den voldsomme pesten som herjet. Da prosesjonen krysset Tiberen over broen Pons Aelius, så han i et syn erkeengelen Mikael sette sverdet på plass i sliren som et tegn på at pesten ville opphøre, noe den også gjorde. Broen fikk etter dette navnet Ponte San’ Angelo (englebroen), og den antikke bygningen (Hadrians mausoleum) som erkeengelen viste seg på toppen av, fikk navnet Castel San’Angelo.

Salus Populi Romani-bildet er også i dag en kjær skatt for Romas innbyggere der det henger i et av sidekapellene i Santa Maria Maggiore. Det besøkes av pilegrimer, og ikke minst paver. Utallige paver har bedt foran dette bildet, og vi vet at pave Pius V tilbragte tid i inderlig bønn her før det avgjørende slaget ved Lepanto, der den kristne flåten i 1571 beseiret en i antall overlegen muslimsk hær og dermed forhindret en muslimsk invasjon av Europa.

Kilder:
EWTN, diverse artikler om den hellige evangelisten Lukas
Brant Pitre: «Hvem sier dere at jeg er?» St. Olav forlag
Per Einar Odden: «Den hellige evangelisten Lukas», katolsk.no

Av Eli Åm
Denne teksten er en del av EWTNNorge sin presentasjon av fester og kirkeårets tider


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid


Tidebønner

Hør

Gratis ebok
Waiting for the Prodigal Son St Luke eBook 2023

Se



Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Ukens nyheter | Rådsmøte i Caritas og biskop Berislav

I denne ukens nyheter starter vi lokalt med nyheter fra Tromsø, Trondheim, Oslo og Mariaholm. Vi har likt og ulikt fra den store katolske verden. Stikkord: erkebiskop Vigano, bispeutnevnelser, liturgi, eutanasi, og et lik i veien for jubelåret. 

Mer nyheter

Bidrag etter emne