Nigerianske biskoper til pave Leo XIV: Vårt folk dør
Mens kristne i Nigeria rammes av økende vold og forfølgelse, tok landets biskoper med seg folkets nød og håp til Roma under sitt «ad limina»-besøk hos pave Leo XIV. De sier møtet var en anledning til å la Vatikanet høre «ropene fra sitt folk» og til å korrigere falske fremstillinger av situasjonen for kristne i landet.
Av Ishmael Adibuah, 25. mars 2026
VATIKANET — Midt i økende religiøs vold og utrygghet i Nigeria møtte en gruppe nigerianske biskoper nylig pave Leo XIV under sitt ad limina-besøk i Roma. Biskopene beskrev besøket som en mulighet til å løfte «ropene fra sitt folk» frem for Vatikanet og til å tilbakevise falske fremstillinger fra myndighetsrepresentanter om situasjonen for nigerianske kristne.
Etter kirkeretten skal hver bispedømmebiskop besøke Roma — ideelt sett hvert femte år — for å møte paven og redegjøre for tilstanden i sitt bispedømme. Besøket omfatter også møter med dikasteriene i Den romerske kurie.
De nigerianske biskopene omtalte besøket 1.–16. mars som et uttrykk for sønnelig fellesskap med pave Leo XIV og som en anledning for ham til å styrke troen hos deres hardt prøvede folk.
Pilegrimsferd til Roma med et land under angrep
Nigeria er fortsatt herjet av etnisk og religiøs vold og står for 72 % av drapene på kristne, ifølge Open Doors’ World Watch List for 2026. En undersøkelse fra World Watch List viste at antallet drap og bortføringer av kristne i Nigeria var det høyeste i verden i 2024, noe som understreker at kristne rammes uforholdsmessig hardt.
Pave Leo XIV har bidratt til å rette oppmerksomheten mot den religiøse volden i Nigeria. I november sa han til EWTN News om situasjonen at både «kristne og muslimer har blitt slaktet».
Erkebiskop Matthew Ndagoso, som nylig ble valgt til president for Nigerias katolske bispekonferanse, sa til EWTN News at biskopene la frem den faktiske situasjonen for paven.
«Før vi kom til Roma, hadde vi biskoper sendt rapporter om våre bispedømmer til Vatikanet, og et sammendrag ble overlevert til Den hellige far», sa han til EWTN News. «Men utover det som sto skrevet, drøftet vi med ham volden, opprørene og de vanskelighetene vi møter i vårt apostoliske virke.»
Bildetekst: Erkebiskop Matthew Ndagoso av Kaduna i Nigeria, president for Nigerias katolske bispekonferanse, står på Petersplassen i Vatikanet 16. mars 2026. Foto: Ishmael Adibuah/EWTN News
Erkebiskop Adewale Martins av Lagos la til at «spørsmålet om volden mot kristne ble tatt opp svært tydelig overfor paven, og han sa til oss at han vil bruke alle muligheter han har til å løfte frem vår situasjon og se hva han kan gjøre for oss».
Svar på førstedamens uttalelser om folkemord på kristne
Flere av biskopene snakket med EWTN News om uttalelsene i et nylig intervju med Nigerias førstedame, Oluremi Tinubu. På bakgrunn av økende bekymring for forfølgelsen av kristne i Nigeria avviste førstedamen at kristne blir utsatt for folkemord. Kardinal Peter Okpaleke understreket imidlertid at kristnes situasjon i Nigeria er alvorlig.
«Det finnes mange tolkninger, avhengig av hva folk legger i ordet forfølgelse», sa Okpaleke. «Så hvilke ord folk ønsker å bruke, er ikke vår hovedsak. Men virkeligheten er at mange mennesker dør.»
Erkebiskop Lucius Iwejuru Ugorji av Owerri påpekte også diskrimineringen av nigerianske kristne i den føderale grunnloven.
«Når man ser på grunnloven, ser man at den er skjevt utformet til fordel for islam», sa han til EWTN News. «Kristne blir ofte holdt utenfor. Fulani-militsen har fordrevet mange lokalsamfunn. Disse gruppene blir styrket av myndighetenes manglende evne eller vilje til å handle.»
Ndagoso kritiserte også fortellingen som benekter at kristne blir rammet i den religiøse volden.
«Den som sier at det ikke finnes noen forfølgelse av kristne i Nord-Nigeria, lever ganske enkelt ikke i virkeligheten. I noen av våre bispedømmer utgjør den muslimske befolkningen 98 % eller 99 %. Vi kristne er en varig minoritet. Jeg kan fortelle deg at vi i over et århundre har vært diskriminert og utestengt fra offentlige verv og arbeidslivet.»
Kontoret til senator Oluremi Tinubu svarte ikke på EWTN News’ forespørsel om kommentar.
Har helligkåringssaken for den salige Iwene Tansi stanset opp?
Biskopene avviste påstander i nigeriansk presse om at saken for helligkåringen av den salige Iwene Tansi, som den hellige Johannes Paul II saligkåret i 1998, har stanset opp. Erkebiskop Valerian Okeke av Onitsha forsikret EWTN News om at prosessen fortsetter for Nigerias eneste saligkårede.
«Det er ikke sant at saken har stanset opp», sa han til EWTN News. «Den går fremover i samsvar med Kirkens praksis. Kirken venter fortsatt på det mirakelet som utelukker all tvil og alle alternative forklaringer. Hendelsens overnaturlige karakter vil være så tydelig at selv utenforstående vil se den. Kirken venter på dette, og vi håper det vil komme.»
Bildetekst: Kardinal Peter Okpaleke, biskop av Ekwulobia i Nigeria, snakker med EWTN News i sakristiet i basilikaen St. Paul utenfor murene i Roma 4. mars 2026. Foto: Ishmael Adibuah/EWTN News
Okpaleke kommenterte også den salige Tansis helligkåring. «Vi er ikke bekymret for at andre er ‘raskere’ enn oss. I vårt tilfelle ser vi frem til at den salige Iwene Tansi blir helligkåret, men dette minner oss også om behovet for fortsatt å påkalle hans forbønn i våre bønner», sa han.
Frem mot valgene i 2027
Før pilegrimsreisen til Roma holdt de nigerianske biskopene sin første plenarforsamling fra 19. til 26. februar. Deretter offentliggjorde de et kommuniké om valgene i Nigeria i 2027.
Ugorji, som tidligere var president for Nigerias katolske bispekonferanse, understreket behovet for at politiske ledere slutter å sette egne interesser foran nasjonens.
«Nigeria er et land der mennesker kommer til makten og setter private interesser over det felles beste. Derfor måtte vi understreke at samfunnets felles beste henger sammen med den enkeltes velferd», sa han.
Biskop John Niyiring, OSA, av Kano la til: «Alt vi ønsker, er at de ivaretar sikkerheten for alle. Å sørge for sikkerhet er et konstitusjonelt ansvar. I stedet for å forsvare en bestemt fremstilling eller egne interesser, bør de beskytte alle borgere.»
