Skip to content

Notert: SSPX, Biskop Erik Varden og Pedro

Biskop Erik Varden i Vatikanet og SSPX-konflikten preger ukens kirkenyheter. Les om pave Leos reiser, ny korsvei i Peterskirken og debatten om Kirkens enhet.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Notert: SSPX, Biskop Erik Varden og Pedro

Ukens nyhet er ingen nyhet lenger: At biskop Erik holder årets fasteprekener i Vatikanet går verden rundt. Ikke bare prekenene hans, som er velegnet lesning for andre enn kardinaler også – de ligger i oversettelse på ewtn.no – men også artikler om biskopen.

Det skjer jo andre ting også – pavens reiseprogram for våren er publisert, pave Leo har utnevnt nye hjelpebiskoper i Roma, og det er kommet ny korsvei i Peterskirken.

Videre skal vi til Tyskland og ny leder i bispekonferansen, vi slipper fortsatt ikke taket i SSPX, og Norsk Katolsk Bisperåds samfunnskontakt tar bladet fra munnen hva finansiering av tros- og livssynssamfunn angår.

Biskop Eriks fasteforedrag
Fasteforedragene gjengis på biskopens eget nettsted, Coram Fratribus, men også i norsk oversettelse på ewtn.no. Foredragene blir publisert i bokform på hhv engelsk og italiensk i påsketiden, på Bloomsbury og Edizioni Paolina. 

Biskop Erik som stort sett er lett å be, har vært påholden med informasjon om retretten i Roma. Kanskje letter han litt hemmeligholdet under Misjon2030 i Trondheim 10.-12. april? 

Denne ærerike oppgaven fører jo også til en stor oppmerksomhet om biskopen selv. Her gjengir vi to av oppslagene:

7 ting du bør vite om biskop Varden, pave leos fasteretrett-leder

Dust Called to Glory

I denne artikkelen sies det at biskopen er en person som vanskelig lar seg klassifisere. Og at: 
Pave Leos valg av Varden til å lede Vatikanets åndelige øvelser i fastetiden i år har økt hans profil og vil uten tvil få noen til å mene at det haster med å klassifisere Varden, siden dette vil hjelpe dem med å klassifisere Leo, noe som for tiden er en populær sport blant profesjonelle katolikker.

Pavens reiser
I løpet av vårhalvåret vil pave Leo foreta enkelte reiser innenlands og tre reiser utenlands. 28. mars drar han til fyrstedømmet Monaco – det er første gang Monaco får besøk av paven. 13.-23. april reiser han til Afrika, til landene Algerie, Kamerun, Angola og Ekvatorial-Guinea. Paven har tidligere besøkt Afrika på kryss og tvers da han var leder for Augustinerordenen, men kommer altså nå tilbake som pave. Det knytter seg stor interesse til besøket i Algerie hvor islam er statsreligion. Under dette besøket står dialog mellom religionene sterkt, samtidig som det er 30 år siden 7 franske munker ble halshugget der. Algerie er også den hellige Augustins fødested. EWTN har en egen dokumentar om Kirken i Algerie.

I juni drar paven til Spania. Det skjer samtidig med at den sagnomsuste katedralen Sagrada Familia blir innviet i Barcelona. Den 10. juni er hundreårsdagen for arkitekten, Antoni Gaudís død.  
Forrige uke ble tårnet fullført, og kirken har nå nådd sin tiltenkte høyde. Byggingen startet i 1882. 

I Spania vil han besøke Madrid, Barcelona og Kanariøyene. 

Where will the pope travel this year?
Pave Leo på Afrika-rundtur i april
Vatican announces Pope Leo XIV’s 11-day pastoral visit to 4 African countries in April

Ny korsvei i Peterskirken
I anlednings Peterskirkens firehundreårsjubileum som vi også skrev om sist uke, ble det lansert en konkurranse om å lage en ny korsvei. Det kom inn mer enn 1000 prosjekter fra 80 forskjellige land, og vinneren av konkurransen ble den sveitsiske kunstneren Manuel Dürr, 36 år gammel. 

I artikkelen fra Ewtn News leser vi: Resultatet er et nytt åndelig perspektiv på Kristi lidelse som skildrer Jesu siste øyeblikk fra domfellelse til begravelse i 14 oljemalerier, hvert på omtrent 130 x 130 cm. Juryen fremhevet forslagets «balanse og uttrykkskraft» og roste dets «kraftfulle og umiddelbare» bildespråk, som ifølge Vatikanet minner både om renessansen og visse elementer fra avantgarden.

Dürr brukte åtte måneder på arbeidet, og fra begynnelsen av sa han at han forsto at han ikke jobbet for et moderne galleri, men for et liturgisk rom med en levende tradisjon. Verkene var ment å «dialogisere med en spesifikk kontekst, med et allerede eksisterende symbolsk univers», forklarte han.

Teknisk sett hentet han inspirasjon fra «fargene som allerede finnes i gulvmosaikkene» i Peterskirken; åndelig sett ønsket han å innlemme seg ydmykt i «en svært lang og rik tradisjon av bilder som har nærmet seg mysteriet om inkarnasjonen og lidelsen».

Kunstneren selv er ikke katolikk, men beskriver han seg selv som «teologisk sett ganske nær den katolske troen». Han tilhører «Jahu-samfunnet» – som teller rundt 600 medlemmer over hele verden – som er knyttet til den sveitsiske reformerte kirken og preget av en sterk økumenisk karakter.

Utnevnelse av nye hjelpebiskoper for bispedømmet Roma. 
Pave Leo har nylig utnevnt fire nye hjelpebiskoper i bispedømmet Roma. Pavens eget bispedømme er delt i fem sektorer, en for det historiske sentrum og fire omkring. Pave Frans omorganiserte disse, avskaffet et av dem – det historiske sentrum – og avskjediget seks hjelpebiskoper. Nå er de fem gjenopprettet og har fått nye hjelpebiskoper hentet fra det romerske presteskap.

Leo makes long-anticipated auxiliary bishop appointments in Rome
Leo XIV Signals New Tone With the Diocese of Rome

Tromsø stift har lansert ny facebook-side
Dette gjør de for å «styrke digital synlighet og dele nyheter, historie og tro. Målet er evangelisering og fellesskap – og å lede mennesker nærmere Kristus». I et intervju med EWTN sier p. Rafael at «noen ganger føler jeg at polarsirkelen blokkerer informasjonsflyten», men legger raskt til «bare tuller»! Men kanskje er det noe i det? I hvert fall er det fint at vi får mer direkte informasjon fra denne delen av Kirken i Norge.

Pater Rafał understreker at digital tilstedeværelse er et middel som peker videre mot Kirkens mål: møte med Kristus. «Dette rommet er nært og viktig for meg, men samtidig er det alltid et middel, ikke et mål. Målet må være et personlig møte med den levende Kristus, og all aktivitet på nett må føre til det.»

Familieleir i Trøndelag til olsok
I år blir det familieleir til olsok i Trøndelag fra 26.-31. juli i Verdal rett ved Stiklestad. Familier som ønsker å feire olsok på Stiklestad og i Trondheim kan melde seg her.

Digital samling for kateketer
De digitale samlingene for kateketer fortsetter. Mandag 9. mars vil lærer ved St. Paul gymnas, Eirik Sukke, snakke om å formidle troen til unge. Han er forfatteren bak Ansikt til ansikt – en lærebok i kristendom for unge som har høstet anerkjennelse også utenfor katolske kretser.

Tyskland
Den tyske bispekonferansen har nettopp avholdt sin vårforsamling. Der valgte de ny leder – biskop Heiner Wilmer fra Hildesheim – et valg som bli godt mottatt i ulike leire i den sterkt polariserte Kirken i landet. 

Den tyske bispekonferansen godkjente også vedtektene for et nytt permanent nasjonalt organ kjent som synodekonferansen, og vil nå sende vedtektene til Roma for godkjenning. Synodekonferansen er blitt opprettet for å videreføre den synodale vei. I dette organet skal biskoper og lekfolk på føderalt nivå diskutere og ta beslutninger om viktige spørsmål som angår kirkens fremtid. Biskopene har vært splittet i synet på prosjektet de siste årene, og noen har trukket seg fra det. Sentralkomiteen for tyske katolikker (ZdK) hadde allerede stemt for vedtektene. 

På pressekonferansen etter at vårmøtet var avsluttet, sa den nye lederen blant annet at han straks vil dra til Roma og legge frem deres anliggender der. Det dreier seg om den synodale vei og synodekonferansen, men understreket også at Kirken i Tyskland ikke ville inn på en egen vei i forhold til verdenskirken. Han vil også ta opp spørsmålet om å gi tillatelse til at legfolk skal kunne preke i messer, noe som allerede praktiseres i flere bispedømmer.

„Ich glaube, alle sind zufrieden“
Bischöfe warnen vor der AfD und wollen Laienpredigt
Bischofskonferenz nimmt Satzung für künftige Synodalkonferenz an
Bischöfe stimmen für Satzung der Synodalkonferenz
Initiative Neuer Anfang: Bischof Wilmer als DBK-Vorsitzender ist „echtes Hoffnungszeichen“

SSPX og Roma
Det har ikke manglet på reaksjoner etter SSPX» avvisning av Romas dialogtilbud. Her et par av dem:

Kardinalene Sarah og Müller ber SSPX innordne seg
To fremtredende katolske kardinaler har uttrykt sin dype bekymring og sorg over beslutningen – som avviser autoriteten til Det andre Vatikankonsil – om å ordinere biskoper uten pavelig godkjenning.

«Den eneste løsningen som er mulig i samvittigheten foran Gud, er at St. Pius X-selskapet … anerkjenner vår hellige far pave Leo XIV som den legitime paven, ikke bare i teorien, men også i praksis, og underkaster seg hans læreautoritet og hans jurisdiksjonsprimat uten forutsetninger», skrev kardinal Gerhard Müller, tidligere prefekt for det som nå er Vatikanets dikasteri for troslæren, i en artikkel publisert 21. februar av det uavhengige østerrikske katolske nyhetsmagasinet Kath.net.

«Kan en som forlater Peters stol fortsatt hevde å være en del av Kristi kirke?» spurte kardinal Robert Sarah, tidligere prefekt for Dikasteriet for gudstjenester, i en uttalelse som ble publisert 22. februar i det franske ukebladet Le Journal du Dimanche.

Ed Condon i The Pillar
Det dreier seg ikke om den tridentinske messen, skriver Ed Condon i The Pillar. Den tradisjonelle messen feires der hvor det finnes pastorale behov for den, og Condon nevner Prestefellessakpet av St. Peter som feirer etter tridentinsk ritus «i fullt fellesskap med Kirken og under pavens fulle autoritet og med hans velsignelse. Tidligere denne måneden feiret en kardinal fra den romerske kirken og en biskop fra et stort erkebispedømme i et dypt sekulært land TLM for første gang.» Det kan forøvrig også sies om Institute of Christ the King. 

Og pave Leo har gitt uttrykk for at han er åpen for at biskoper kan gjøre utvidede pastorale tiltak for liturgisk tradisjonelle katolikker, og han har instruert Dikasteriet for gudstjenester om å gi dispensasjon fra de tildels rigide normene i Traditionis custodes til biskoper som ber om det.

For kirkerettslig interesserte er JD Flynns og Ed Condons ukentlige podkast å anbefale. I episode 249: It is schism plukker de fra hverandre SSPX» argumentasjon, blant annet at vigslingen av biskoper ikke er skismatisk fordi skisma ikke er intensjonen. 

Condons poeng om at konflikten ikke dreier seg om den tridentinske messen, understrekes også av en professor ved Angelicum i Roma, p. Thomas Michelet OP, når han påpeker at pave Frans i 2019 flyttet SSPX» anliggender fra Kongregasjonen for gudstjenester til Kongregasjonen (nå dikasteriet) for troslæren, fordi de gjenværende spørsmålene i hovedsak var av læremessig karakter, ikke liturgisk.

Larry Chapp
Teologen og publisisten Larry Chapp sier at det kan være på tide å la SSPX erklære åpent skisma: «Ingen mengde blonder og latin gjør selskapet «tradisjonelt» i noen meningsfull forstand så lenge det vedvarer i sin avvisning av autoriteten til det moderne magisteriet.»

The SSPX Rupture With Tradition
SSPX: Tradisjonalisme som kostymespill – bispevielser uten pavelig mandat

Nødrett
Atter andre tar til orde for at SSPX vier biskoper av «nødrett» – uten biskoper kan de ikke vie prester og fortsette virksomheten. Det er en tvilsom bruk av ordet. I de siste førti årene har paver i tur og orden forsøkt å komme dem i møte, t.o.m. som pave Frans uten å stille et eneste krav til gjengjeld. Men heller ikke det var godt nok. Det er riktig at nødrett eksisterer. I det forhenværende Tsjekkoslovakia under kommunismen ble det viet biskoper i undergrunnskirken, men som ble godkjent straks det ble kjent og de kunne komme over jorden igjen. Det er nødrett, ikke det SSPX påberoper seg. De kan bare innordne seg, så får de vie biskoper – i enhet med Roma.

Hvordan har pavene behandlet Prestebroderskapet St. Pius X

Samfunnskontakten ad finansiering

Samfunnskontakt Ragnhild Aadland Høen går i Vårt land ut mot en særbehandling av Den norske kirke (DNK) hva tilskuddordningen angår.

Notert 6. februar i år skrev vi om Norsk Katolsk Bisperåds høringsuttalelse hva tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn angår. I en kommentar til at DNK ønsker særbehandling, nærmere bestemt ved uttrekk av en del av tilskuddet til DNK fordi den ivaretar «særskilte samfunnsoppdrag», blant annet knyttet til feltpresttjeneste, sykehuspresttjeneste, fengselspresttjeneste og prestetjenester ved universiteter og høyskoler.

– Vi er også en landsdekkende kirke, sier Ragnhild Aadland Høen. Den katolske kirke «fungerer i praksis som en landsdekkende folkekirke for store deler av innvandrerbefolkningen». Videre påpeker hun at også Den katolske kirke har lokal tilstedeværelse, både i storbyer og på mindre steder. Selv på Svalbard er det medlemmer.

Den katolske kirke foreslår en tilskuddsordning som innebærer full økonomisk likestilling for tros- og livssynssamfunnene. Av tre ulike modeller, A, B og C, lander DNK på alternativ A, mens De katolske kirke går inn for modell C. 

  • Modell A: Man viderefører i stor grad dagens ordning der støtten beregnes ut fra hva Den norske kirke får, men trekker ut felles samfunnsoppgaver fra grunnlaget. Dette vil redusere tilskuddet per medlem til andre. Eksempler på mulige uttrekk er Sjømannskirken, beredskap, fengselsprester, kirkevalg og forskning.
  • Modell B: Tilskuddet låses for flere år av gangen, for eksempel for en stortingsperiode. Det skal gi økt forutsigbarhet og mindre byråkrati, men trossamfunn i vekst vil ikke få økt støtte for nye medlemmer før perioden er over. Modellen vil ikke påvirke Den norske kirkes tilskudd.
  • Modell C: Stortinget vedtar en årlig sats eller felles pott som gis per medlem for alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke. Det fjerner dagens dynamikk der andres tilskudd øker når Den norske kirke mister medlemmer

«– Vi har prester i nord som kjører 400 kilometer én vei for å betjene troende. Vi har betydelig «marginal infrastruktur» selv. Dersom dette hensynet skal ha vekt, burde det gi tillegg til oss som har spredt medlemsmasse, fremfor å bli brukt som begrunnelse for uttrekk, sier hun.»

Bufdir og kjønnsmangfoldet
Det ligger nå an til at Bufdirs veiledning blir vedtatt i Stortinget ette rat Høyre har valgt å støtte forslaget – bare Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter KrFs forslag om å skrote forslaget.

Vårt Land: Høyre knuser KrFs håp om å skrote omstridte kjønnsråd
Slik ender det for KrFs forslag om å vrake veileder om kjønn

Julegudstjenester
Til gjengjeld har KrF fått gjennomslag for obligatoriske julegudstjenester i skolen. Vårt land skriver:
KrF-forslag om å lovfeste at julegudstjenester ikke rammes av forbudet mot forkynnelse i skolen, får flertall i Stortinget. Pålegger også regjeringen å sikre elever rett til skolegudstjeneste.

Kanskje en helgen?
Denne ukens kandidat er en ung engelsk universitetsstudent, Pedro Ballaster, som døde av kreft i 2018, 21 år gammel. 

Han er kanskje et eksempel på det pave Frans kalte «nabo-helgenen» – vanlige mennesker som lever et hellig liv i hverdagen. Han huskes av dem som kjente ham som en vanlig ung mann, men hvis reaksjon på lidelse avslørte en dyp tro.

Pedro ble født i Manchester i 1996 av spanske foreldre, og ble av sin far, som også het Pedro, beskrevet som «en helt vanlig fyr» hvis hellighet ikke kom fra ekstraordinære talenter, men ved at han lot Gud lede seg i livet. Foreldrene er med i Opus Dei, og Pedro fikk katolsk opplæring både hjemme og på skolen, men de foretller at sønnens forhold til Kristus gradvis ble dypt personlig.

«Når man ser kanoniseringsprosessen, tenker man at det må være noe spesielt, men jeg kunne ikke se det», sa Ballester til OSV News 11. februar. «Så det var ikke det at han var spesiell, men at han lot Gud påvirke livet sitt. Og det gjorde han gjennom bønn.»

Pedros omsorg for andre definerte ham. På et tidspunkt sluttet han seg også til Opus Dei, og en talsmann for organisasjonen i England, Jack Valero, sier om Pedro i OSV News:

«Han hadde en evne til å elske mennesker,» fortalte Valero. «Han ville aldri snakke om seg selv. Han ville alltid snakke om den andre personen.» Den gleden og troen hadde en forvandlende effekt på andre, inkludert medpasienter. Valero husket historien om en ung mann ved navn Tom, en ateist som møtte Pedro mens han gjennomgikk kreftbehandling.

«Han kom og snakket med Pedro hele tiden fordi han opplevde at Pedro ga ham fred,» sa Valero. «Noen ganger var Pedro bevisstløs, men Tom var der hos ham og sa: ‘Nei, jeg vil være her, for selv når han sover, gir han meg fred.’»

Pedro selv uttrykte det slik: Hemmeligheten i livet er å ha tillit til Gud. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev 

Hver fredag sender vi ut vårt nyhetsbrev


Flere nyheter om dette emnet

Hjelp oss å spre evangeliet i Norge!

Med din hjelp kan vi nå enda flere i Norge med evangeliet. Moder Angelica sa at vi skal prøve på det umulige, så Gud kan gjøre det mulig. Hver dag når vi tusenvis av mennesker fra Haramsøya, noe som skulle være umulig. Dette kan vi bare gjøre takket være din gave. Støtt EWTN Norge – St. Rita Radio i dag.