Cubas biskoper med sterk oppfordring: «Våg å gå nye veier»
Cubas katolske biskoper appellerer til folket om å bryte med frykt og apati, og oppfordrer innbyggerne til å finne håpet igjen gjennom modige samfunnsendringer.
Av Andrés Henríquez
I anledning Jubelåret for håp har Cubas biskoper kommet med en uttalelse der de kraftig fordømmer de vanskelige forholdene som råder på øya. Disse forholdene «invaderer sjelen» hos innbyggerne, gjør «håpets horisont uklar» og fører til at «tristheten griper tak i alles hjerter».
«Uten glede og med fortvilelse finnes det ingen fremtid for noe folk,» skriver biskopene i meldingen datert 15. juni. Samtidig som de understreker at «den oppstandne Jesus Kristus er kilden og målet for ekte håp», fremholder de også at «det er ønskelig, legitimt og verdig for menneskeheten at ethvert menneske skal kunne leve og arbeide i fred, realisere sine personlige og familiære drømmer, og oppnå stadig større fremgang».
I denne sammenhengen minner den kubanske katolske bispekonferansen (COCC) om at når mennesker får denne muligheten, blir det lettere å motivere til innsats for det felles beste.
Biskopene uttrykker dyp bekymring for landets mest sårbare grupper, som «fattige, eldre, hjemløse, sultne, mennesker fanget i avhengighet», samt foreldre som er overveldet av den usikre fremtiden de ser for sine barn, og som derfor føler seg «uten håp».
Videre beklager biskopene at den krevende hverdagen, preget av stadig jakt på grunnleggende varer, fører til økende emigrasjon som splitter kubanske familier og skaper «desillusjon og apati» blant dem som blir igjen i landet, «tynget av gjentatte løfter som aldri blir oppfylt».
Hvordan gjenopplive håpet for kubanerne?
Å ta tak i spørsmålet om hvordan håpet kan gjenopplives for så mange kubanere er ifølge landets biskoper en sak som «ikke kan utsettes». For å svare på dette, understreker biskopene, kreves «deltakelse og ansvar fra alle landets sønner og døtre, uten unntak og uten forutinntatte eller ideologiske svar».
Den kubanske katolske bispekonferansen (COCC) fremholder at dette spørsmålet har vært det sentrale temaet i deres gjentatte budskap gjennom flere tiår, «utelukkende drevet av ønsket om å tjene det felles beste for fedrelandet».
Bispekonferansen anerkjenner også innsatsen til mange kubanere som «med selvoppofrelse og offer» kjemper «for en bedre fremtid for landet». De uttrykker sin takknemlighet til Gud og til disse menneskene «for det vitnesbyrdet de gir hver dag».
«Over hele landet hører de som er oppmerksomme på og respekterer medmenneskers lidelser, stadig at ting ikke er som de skal være, at vi ikke kan fortsette på denne måten, at noe må gjøres for å redde Cuba og gjenopprette håpet,» skriver biskopene.
«Dette ropet er en appell til alle, men spesielt til dem med størst ansvar når det gjelder å ta beslutninger til beste for nasjonen. Tiden er inne for å skape et klima fritt fra indre og ytre press og betingelser, der de nødvendige strukturelle, sosiale, økonomiske og politiske endringene kan gjennomføres,» understreker de.
Biskopene minner om at de siden april 2024 har bedt alle katolikker om å «intensivere sine bønner for Cuba, dets nåtid og fremtid». I fellesskap med pave Leo XIV bekrefter de også at dialog alltid må være veien til løsning, sammen med respekt for menneskeverdet og «tillit til det enorme potensialet i det kubanske folket».
«Med kraften fra kjærligheten vi bekjenner til Gud og til Cuba, ønsker vi å komme med et oppmuntrende ord: La oss ikke være redde for å gå nye veier!» oppfordrer COCC.
«Den oppstandne Kristus og hans mor og vår mor, den aller helligste Jomfru Maria av Barmhjertigheten fra Cobre [landets skytshelgen], er med oss i dag og alltid. Måtte de bevege våre sinn og vår vilje, slik at vi, fri fra nøling, mistillit og frykt, kan åpne døren til et lysende og vakkert håp for vårt folk,» avslutter biskopene.
