Ad limina i Roma: Når verdens biskoper kommer til Vatikanet

Ad limina apostolorum er biskopenes offisielle pilegrimsreise til Roma, med bønn ved apostlenes graver, møter i Vatikanets dikasterier og audiens hos paven. Fader Miguel Silvestre forteller hva besøkene innebærer, med utgangspunkt i det nylige ad limina-besøket fra biskopene i Puerto Rico.

Av Almudena Martínez-Bordiú, 29. januar 2026

I forrige uke begynte «ad limina apostolorum»-besøkene i Vatikanet. Disse offisielle pilegrimsreisene til Roma gjennomføres av alle verdens biskoper, vanligvis organisert av bispekonferansene, for å fornye fellesskapet med Peters stol.

Uttrykket «ad limina apostolorum» kommer fra latin og betyr «på terskelen til apostlene». I løpet av besøket ber biskopene ved gravene til apostlene Peter og Paulus, og de besøker de ulike dikasteriene i Vatikanet. Pilegrimsreisen avsluttes med et møte med paven.

Når finner de sted?

Kirkerettslig skal ad limina-besøk gjennomføres hvert femte år. I praksis går det imidlertid ofte sju–åtte år, eller enda lenger, mellom besøkene, på grunn av det store antallet biskoper og ulike omstendigheter. Blant annet førte COVID-19-pandemien til betydelige avbrudd i rytmen. Besøkene settes også på pause i jubileumsår.

Fader Miguel Silvestre, som tilhører Work of the Church (en institusjon av pavelig rett), har fått i oppdrag å ta imot prelatene og å legge til rette for oppholdet i Den evige stad så godt som mulig.

«Vi organiserer reiseplanene deres og følger biskopene til de ulike basilikaene og til møtene i de forskjellige dikasteriene», forklarte den unge spanske presten til EWTN News.

Silvestre sier at det å kunne forflytte seg fra sted til sted uten bekymringer er en stor lettelse for biskopene, og gjør besøket mer smidig og behagelig, fordi «de ofte ikke kjenner Roma, eller synes det er vanskelig å orientere seg».

«Vi som bor i Roma, kjenner kaoset denne byen innebærer», la han til, «og når man kommer langveisfra, gir det stor trygghet å ha noen som kan veilede og følge deg».

Presten understreket betydningen av ad limina-møtene, der «det kirkelige og hierarkiske fellesskapet i et lands samlede episkopat kommer konkret til uttrykk, som partikulærkirker (lokalkirker), seg imellom og med den universelle Kirke, gjennom foreningen med Den hellige far».

Opprinnelsen til ad limina-besøkene

Selv om det ikke finnes en bestemt dato for når ad limina-besøket ble innført, påpeker Silvestre at mange fremstillinger fører opprinnelsen tilbake til 300-tallet.

«På 500-tallet ble forpliktelsen til ad limina-besøket innført i egentlig forstand, og senere ble den utvidet universelt, med ulike bestemmelser, helt til den ble formelt fastsatt i kirkeretten slik den er i dag. Det var den hellige Johannes Paul II som ga et nytt og fornyet løft til denne typen biskopsbesøk hos Den hellige far», forklarte Silvestre.

Hvem organiserer dem?

«Møtene organiseres av Dikasteriet for biskoper og Dikasteriet for evangelisering, i seksjonen for evangelisering av folkene, i samarbeid med de øvrige dikasteriene. Strukturen har variert gjennom århundrene», la den spanske presten til.

«I tillegg arbeider biskopene i flere år med ulike dokumenter som de sender til dikasteriene, før temaene tas opp i samtalene. Det er en måte å vurdere situasjonen i hver enkelt partikulærkirke på, og deretter motta råd eller hjelp fra dikasteriene for å fortsette å utføre det oppdraget Herren har betrodd biskopene», forklarte Silvestre. Han understreket at prelatene «går fra disse møtene med stor takknemlighet».

Et eksempel er vitnesbyrdet fra biskop Alberto Figueroa, som siden 2022 har vært biskop i bispedømmet Arecibo i Puerto Rico. Den 23. januar avsluttet han sitt første ad limina-besøk, sammen med åtte andre biskoper fra øya.

I en samtale med ACI Prensa etter møtet med pave Leo XIV beskrev han erfaringen som «overraskende god og vakker», og han erkjente at biskoper naturlig nok er litt nervøse når de besøker Den hellige stol.

Han understreket også at mottakelsen i dikasteriene var «helt fantastisk», og at de møtte ansatte som var klare til å lytte. For den puertoricanske prelaten var møtet med paven «prikken over i-en».

Hvilke temaer tas opp?

Temaene varierer ut fra situasjonen i landet og bispekonferansen, for eksempel evangelisering, presteskapets situasjon, kall, sosiale og politiske spørsmål, samt ulike problemer eller utfordringer biskopene står overfor.

Figueroa forklarte at han og de andre biskopene fra Puerto Rico fikk anledning til å formidle utfordringene Kirken møter i landet: «Vi har en svært kraftig nedgang i fødselstallene, utvandring til USA, og også spørsmålet om kjønnsideologi og andre forhold som merkes overalt», sa han.

Samtidig understreket han at «katolikkene der fortsetter å leve sin tro, og den blir stadig sterkere. Folk føler ansvar for sin Kirke, de elsker sin Kirke, og de er interessert i å forstå prosessene som fører oss til å bli en synodal og misjonerende Kirke.»

Møtet med paven

Om møtet med pave Leo XIV den 23. januar sa Figueroa at Den hellige far «sterkt understreket betydningen av å fortsette å arbeide svært, svært tett med familiespørsmål. Det er klart at dette er en sterk bekymring for ham. Han ba oss fortsette dette arbeidet, alltid med tanke på familien, dens engasjement, dens behov og den veiledningen familiene trenger.»

«Han var svært imøtekommende, lyttet oppmerksomt og var tydeligvis svært diskret i sine kommentarer. Han forsto det vi fortalte ham. Jeg tror Kirken virkelig fortsetter å bli velsignet av Herren gjennom dette pontifikatet», understreket han.

Om biskopenes møte med Den hellige far sa Silvestre at de dro derfra «svært glade, fornyet, fulle av håp og trøst».

Prelaten uttrykte sin takknemlighet for gjestfriheten de fikk fra Work of the Church under oppholdet i Roma, og sa at de følte seg «svært oppbygget. De har gjort langt mer enn man kan forvente for oss alle».

Hvilke utfordringer møter biskopene når de kommer til Roma?

Silvestre understreket at Roma ikke er en enkel by: «Utfordringene, særlig for biskoper som kommer langveisfra og ikke har studert i Roma, kan være språket og noen ganger kulden, slik vi ser disse dagene for biskopene fra Puerto Rico».

«Men det er også sant at de fleste tilpasser seg veldig godt, selv om programmet er svært krevende, med mange formelle og uformelle møter, og de ender opp med å bli slitne», la han til.

Møtt mer enn tusen biskoper

I løpet av årene i denne tjenesten har Silvestre møtt mer enn tusen biskoper. «Når man har tilbrakt så mange timer med dem, finnes det mange anekdoter», kommenterte han.

Han delte med ACI Prensa noen av historiene som har berørt ham mest; fortellingene fra biskoper i misjonsområder, i Amazonas, Papua Ny-Guinea eller i deler av Afrika.

«Historiene de forteller, er virkelig imponerende. Det finnes biskoper som må reise i flere dager med båt for å nå de mest avsidesliggende lokalsamfunnene i bispedømmene sine. Andre må gå i timevis for å besøke samfunn midt i jungelen, der det ikke finnes andre adkomstmuligheter på grunn av terrenget».

Han minnet også om de harde erfaringene til dem som lever i områder der kristne blir forfulgt.

«Biskoper som har lidd mye i bispedømmene sine, som har vært vitne til at noen av prestene deres er blitt kidnappet, som har sett mennesker bli drept, eller som lever med krig, sult og folkets nød. Jeg kjenner til og med en biskop som ble kidnappet av narkotikasmuglere, og en annen som ble fengslet», fortalte han.

Silvestre sa at han føler seg «forpliktet til å be for dem og for deres bispedømmer, og til å fortsette å ofre mitt liv for Kirken, særlig for paven og biskopene».

«Jeg tror dette er noe som må bli en del av bevisstheten til alle kristne; Å be for våre biskoper, for dem alle, fordi de er apostlenes etterfølgere, Kirkens søyler, og de trenger også vår støtte, både menneskelig og åndelig», understreket han.

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.