Notert: Tomme rullestoler, Castel Gandolfo og den hellige Ingrid
Denne uken kom det et nytt dokument fra Dikasteriet for troslæren, undertegnet kardinal Fernandez. Det dreier seg om Maria, Guds Mor. Det blir en egen artikkel om det, her skal vi bare nevne at dokumentet konkluderer med at «det ikke er passende å bruke tittelen – «medforløser» (co-redemtrix) om Maria». Mot slutten av november kan vi vente oss enda et dokument fra det samme dikasteriet, denne gang om monogami, og kanskje også polygami, siden det spørsmålet ble tatt opp av afrikanske biskoper under synoden.
Ellers i Notert: Om pave Leos reise til Libanon, Rupnik-saken kommer for retten, og kardinal Fernandez sa at vi kan vente oss en dom i rettssaken mot ham innen årets utgang. Migranter og sjelesorg i USA. Pave Leo har kommet med et brev til seminarister, tomme rullestoler i Italia, pilegrimer i Norge, et nikt arkeologisk funn, og den (kanskje) hellige Ingrid av Skänninge.
Migranter i USA
En delegasjon bestående av geistlige, nonner og lekfolk, sammen med en hjelpebiskop fra Chicago, ble for andre gang på tre uker nektet å bringe nattverden til de som var internert i et innvandringsinterneringssenter like vest for Chicago på allehelgensdag 1. november.
Tomme rullestoler
På Piazza del Popolo i Roma var det 4. november en kraftfull kampanje mot et lovforslag som for tiden behandles i det italienske senatet om å avkriminalisere assistert selvmord. To hundre tomme rullestoler med en rosa ballong som svevde over hver av dem, ble arrangert i nøye ordnede rekker i sentrum av den italienske hovedstaden av pro-life-organisasjonen ProVita & Famiglia som en del av en internettbasert kampanje med et direkte og urovekkende budskap: «Non mi uccidere» («Ikke drep meg»).
Initiativet hadde som mål å fordømme det organisasjonen anser som en «drift mot assistert selvmord» i Italia.
Ifølge arrangørene representerer de 200 tomme rullestolene syke, funksjonshemmede, eldre og sårbare mennesker som, med foreningens ord, «ber parlamentet om mer omsorg, flere rettigheter og mer verdighet, men i stedet møtes med kyniske snarveier til døden».
«Bare 33 % av dem som har rett til palliativ omsorg» har tilgang til det, ifølge data samlet inn av organisasjonen, «og i noen italienske regioner faller dekningen til så lavt som 4–5 %». Dette tallet etterlater tusenvis av familier uten helsehjelp.
‘Don’t kill me’: Empty wheelchairs dramatize campaign against assisted suicide in Italy
Pave Leo til Libanon
Vatikanet har offentliggjort reiseruten for pave Leo XIVs første apostoliske reise utenfor Italia. Fra 27. november til 2. desember 2025 vil Den hellige far besøke Tyrkia og Libanon i anledning 1700-årsjubileet for det første konsilet i Nikea. Reisen begynner i Ankara, hvor paven vil møte president Recep Tayyip Erdoğan og tale til sivile myndigheter og diplomater. Deretter reiser han til Istanbul for å møte katolske geistlige, besøke et sykehjem og be i İznik, stedet for det gamle konsilet. Et viktig øyeblikk på reisen vil være pavens møte med økumenisk patriark Bartholomew I, hvor de vil undertegne en felles erklæring og feire den guddommelige liturgien. Paven vil også besøke Den blå moskeen og feire messe i Volkswagen Arena i Istanbul. Derfra flyr paven til Beirut, hvor han skal møte Libanons president Joseph Aoun og andre nasjonale ledere, be ved St. Charbels grav og delta i et interreligiøst møte på Martyrs» Square. Besøket avsluttes med messe ved Beirut Waterfront og et øyeblikks stille bønn på stedet for havneeksplosjonen i 2020.
Brev til seminarister
I et brev til seminarister sier pave Leo at en fromhet uten lære blir til skjør sentimentalitet; men s lære uten bønn blir steril og kald. «Plei begge deler med balanse og lidenskap, vel vitende om at det bare er på denne måten du kan forkynne det du lever på en autentisk måte og leve det du forkynner på en sammenhengende måte.»
Angrep på kirker
Angrep på kirker er nesten pandemisk, sier José Luis Bazán, juridisk rådgiver for Kommisjonen for biskopskonferansene i Den europeiske union (COMECE) i Brussel. For Bazán er hendelsene ikke lenger bare isolerte episoder: «Angrep eller hærverk mot steder for tilbedelse er en pandemi.»
Ifølge den siste rapporten fra Aid to the Church in Need (ACN) ble det i 2023 registrert nesten 1000 angrep på kirker i Frankrike, og mer enn 600 tilfeller av hærverk ble dokumentert i Hellas.
Lignende økninger ble observert i Spania, Italia og USA, hvor angrepene ikke bare retter seg mot kirkens eiendom, men også omfatter forstyrrelser av gudstjenester og angrep på geistlige.
Knapt noen av angrepene blir straffet.
Hør Notertpodkasten
Castel Gandolfo
Pave Leo har gjort det til en vane og ta en dag i uken i Castel Gandolfo, helt uten møter og avtaler. På vei derfra gir han gjerne noen kommentarer til journalistene som samler seg der, og sist tirsdag fikk han bl.a. spørsmål om behandlingen av illegale immigranter i USA, om rettssaken mot Rupnik, og våpenhvilen i Gaza.
Paven oppfordret amerikanske myndigheter til å «la pastorale arbeidere ivareta behovene» til fengslede innvandrere. Paven understreket at et samfunn bedømmes etter behandlingen av de trengende, og oppfordret til «dyp refleksjon» over hvordan innvandrere blir behandlet.
Når det gjelder bruk av pater Rupniks kunst i mange kirker, bemerket han at noen steder har fjernet eller dekket over kunsten. «Det problemet er absolutt noe vi er klar over», sa han. Paven fortsatte med å minne journalister om at Vatikanets rettssak mot pater Rupnik – som er siktet for åndelig og seksuelt misbruk – snart vil finne sted. Han sa:
Jeg vet det er veldig vanskelig for ofre å bli bedt om tålmodighet, men Kirken må respektere rettighetene til alle individer. Uskyldspresumsjonen inntil det motsatte er bevist gjelder også i Kirken. Vi håper denne prosessen vil bringe klarhet og rettferdighet for alle involverte.
Angående situasjonen i Gaza sa paven at det er en «svært skjør» våpenhvile, men at det er behov for bevegelse mot en mer stabil og varig avtale. Han stilte også spørsmål ved Israels bosettingspolitikk på Vestbredden.
Pave Leo foreslo også at USA burde «søke dialog» med Venezuela i stedet for å bruke militære tiltak for å stoppe narkotikahandel. Han argumenterte for at «vold aldri bringer seier».
Pilegrimer i Norge
Dei går og går, men bidreg lite», leser vi i forskning.no. Vi klipper fra artikkelen:
Vi har eit klarare bilete av både kven dei er, kvifor dei går og kva dei betyr. Dei har fått svar frå pilegrimane, lokalbefolkninga og bedrifter i kommunane Dovre, Oppdal, Rennebu og Orkland.
93 pilegrimar svarte. Gjennomsnittsalderen er rundt 50 år. Fleirtalet er utanlandske, særleg frå Tyskland og Nederland, og med ei lita overvekt av kvinner. I snitt hadde dei som svarte på undersøkinga eit dagleg forbruk på 935 kroner, der halvparten gjekk til overnatting.
Og videre:
Stadig fleire går pilegrimsvandringar, men dei har andre grunnar til å gå enn å bruka mange pengar på vegen. Motivasjonen til pilegrimsturistane er først og fremst naturopplevingar, åleinetid og ønsket om å oppdaga nye stader. Funna viser at dagens pilegrimsvandringar i stor grad handlar om personleg utvikling og nærleik til naturen, snarare enn tradisjonell religiøsitet.
Hør Notertpodkasten
Unik Kristusfigur
«Et av de største øyeblikk i livet mitt», sier finneren av en unik Kristusfigur som dukket opp i en åker i Åndalsnes. Det var metalldetektor-jegerne Kim Erik Fylling Dybvik og kompisen Warren Schmidt som gjorde funnet av en Kristusfigur som trolig stammer fra 11-1200-tallet. Nå skal figuren undersøkes videre av fagfolk.
Kanskje en helgen?
Inne på Fokstugu på Dovre er det et lite kapell, og der henger det et ikon av «den hellige Ingrid av Skänninge», en svensk dominikanerinne fra middelalderen som døde i hellighets ry, men som aldri er blitt helligkåret.
Om Ingrid av Skänninge tror vi at hun levde fra omtrent 1220-1282. Fra barndommen av var Ingrid svært from og «levde i bønn, bot og gode gjerninger», som det heter i søknaden om hennes helligkåring. Hun var gift, men vi kjenner ikke mannens navn. Etter hans død brukte hun hele sin formue på å grunnlegge et kloster i Skänninge sammen med sine søsken – det skulle bli det første dominikanerinneklosteret i Sverige.
Den gotlandske dominikaneren Petrus av Dacia (1235-88), som kalles Sveriges første forfatter og som kanskje er mest kjent for sin biografi om den salige Kristina Bruso av Stommeln (1242-1312) (Vita Christinae Stumbelensis), kom tilbake til Sverige våre 1271, etter studier i utlandet.
Han kom til dominikanerbrødrenes kloster i Skänninge og skulle få stor betydning for grunnleggelsen av dominikanerinneklosteret der. I et brev til Kristina av Stommeln datert oktober 1277 forteller Petrus at han i Skänninge har seks åndelige døtre som vil grunnlegge et kvinnelig dominikanerkloster der. Han forteller senere at to av disse allerede bar dominikanernonnenes drakt i påvente av klostergrunnleggelsen; søstrene Ingrid og Kristina Elovsdøtre.
Petrus beskriver i et av sine brev det asketiske livet med mystiske opplevelser som en av hans åndelige døtre levde, antagelig Ingrid. Klosteret ble en realitet i 1281, og Ingrid ble den første priorinnen der.
Ingrid fikk ha embetet som priorinne i bare ett år, for hun døde i hellighets ry den 2. september 1282 i Skänninge. Hennes helgenry vokste seg stadig sterkere i løpet av 1300-tallet. Man begynte å be om hennes forbønner, og pilegrimer valfartet til hennes grav for å få hjelp i sykdom og annen nød.
Hun ble ikke formelt helligkåret, men da hennes slektning, den hellige Birgitta ble offisielt helligkåret i 1391, begynte man prosessen for Ingrid også.
I 1499 ga paven sin tillatelse til en translatio, det vil si at relikviene ble flyttet til et verdigere rom der de skulle vises tilbørlig aktelse inntil paven hadde rukket å foreta helligkåringen. Men noen helligkåring synes ikke å ha skjedd.
Den 29. juli 1507 ble Ingrids relikvier høytidelig skrinlagt i Skänninge. Dette tilsvarer en saligkåring, mens den etterfølgende formelle helligkåringen ble forpurret av reformasjonen. Det ble også skrevet en messe og et officium. Hun ble høyt æret i Sverige frem til sent i middelalderen. Under reformasjonen ble hennes kloster og hennes relikvier ødelagt.
I kunsten avbildes Ingrid i dominikanerinnedrakt med et kors.
Les mer:
Sankta Ingrid av Skänninge
Den hellige Ingrid Elovsdotter av Skänninge
