Pave Leo XIV ber Rupniks anklagere om tålmodighet

Pave Leo XIV ba anklagerne mot p. Marko Rupnik om å være tålmodige idet en rettssak om påståtte overgrep starter i Vatikanet. Trosdikasteriet har oppnevnt et panel på fem dommere til å behandle disiplinærsaken.

Av Hannah Brockhaus, 5. november 2025

Pave Leo XIV ba anklagerne mot p. Marko Rupnik om å ha tålmodighet mens en rettssak om prestens påståtte overgrep innledes i Vatikanet.

«En ny rettssak har nylig startet, dommere er utnevnt. Og rettsprosesser tar lang tid. Jeg vet at det er veldig vanskelig for ofrene å be om tålmodighet, men Kirken må respektere alle menneskers rettigheter,» sa paven, som svarte på et spørsmål fra Magdalena Wolinska‑Reidi fra EWTN News like utenfor sin residens i Castel Gandolfo, Villa Barberini, 4. november.

«Prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist gjelder også i Kirken,» la han til. «Forhåpentligvis vil denne rettssaken, som nettopp har begynt, kunne gi klarhet for alle de involverte.»

Leo svarte på spørsmål fra journalister da han forlot Castel Gandolfo for å returnere til Vatikanet. Han har tilbrakt nesten hver tirsdag på pavens feriested, som ligger ca. 30 km sør for Roma, siden begynnelsen av september.

Vatikanets Trosdikasterium kunngjorde i forrige måned at et panel på fem dommere var blitt oppnevnt for å avgjøre disiplinærsaken mot Rupnik, som er anklaget for seksuelt og psykologisk misbruk av konsekrerte kvinner under hans åndelige veiledning.

Rupnik – en kjent kunstner med mosaikker og malerier i hundrevis av katolske helligdommer og kirker over hele verden – er anklaget for å ha begått seksuelt, psykologisk og åndelig misbruk mot dusinvis av ordenssøstre på 1980‑tallet og begynnelsen av 1990‑tallet.

Trosdikasteriet begynte å etterforske overgrepsanklagene mot Rupnik i oktober 2023, etter at pave Frans opphevet foreldelsesfristen.

I mai 2019 innledet den daværende Troskongregasjonen en strafferettslig administrativ prosess mot Rupnik, etter at Jesuittordenen hadde meldt fra til Vatikanet om troverdige anklager om overgrep begått av presten.

Et år senere erklærte Vatikanet at Rupnik befant seg i en tilstand av «latae sententiae»‑ekskommunikasjon for å ha gitt absolusjon til en medskyldig i en synd mot det sjette bud. Ekskommunikasjonen ble opphevet av pave Frans etter to uker.

Jesuittordenen utviste Rupnik fra ordenen i juni 2023 for hans «hardnakkede nektelse av å etterleve lydighetsløftet».

Kunst

Leo fortalte også journalister 4. november at han er kjent med oppfordringer fra enkelte overgrepsutsatte og deres talspersoner om å fjerne eller dekke til Rupniks kunstverk.
 «På mange steder, nettopp fordi det er nødvendig å være følsom overfor dem som har stått frem som ofre, er kunstverk blitt dekket til. Kunstverk er fjernet fra nettsteder. Det er absolutt et spørsmål vi er klar over,» sa han.

Ifølge Centro Aletti i Roma, kunst‑ og teologiskolen som ble grunnlagt i 1993 og tidligere ledet av Rupnik, har verkstedet fullført 232 mosaikk‑ og andre kunstprosjekter over hele verden – blant annet i noen av de mest kjente internasjonale katolske helligdommene, som Nasjonalhelligdommen Vår Frue av Aparecida i delstaten São Paulo i Brasil og Lourdes‑helligdommen (Vår Frue av Lourdes) i Frankrike.

Vatikanet har minst tre originale mosaikker av Rupnik, blant annet i Redemptoris Mater‑kapellet i Det apostoliske palass i Vatikanstaten, i kapellet til Dikasteriet for gudstjenestelivet og sakramentdisiplinen, og i San Calisto‑bygningen i Trastevere i Roma.

Noen som ber om at kunstverkene fjernes eller skjules, sier at det å se disse verkene i kirkerom kan virke traumatisk for overgrepsofre, særlig siden Rupniks anklagere sier at han misbrukte dem seksuelt mens de assisterte ham i arbeidet med kunsten.

Biskopen av Lourdes, Jean‑Marc Micas, kunngjorde tidligere i år at helligdommen vil dekke til Rupnik‑mosaikker ved inngangene til helligdommens hovedkirke.

I juni fjernet det offisielle nyhetsorganet Vatican News bilder av prestens særegne arbeider fra sine nettsider, etter flere års kritikk for bruken av dem til å illustrere sider om helgener og kirkelige høytider.

Centro Aletti kalte i fjor presset for å fjerne verk fra studioet en del av «kanselleringskulturen» og «kriminaliseringen av kunst».

Den pavelige kommisjon for beskyttelse av mindreårige sendte i fjor et brev til høytstående Vatikan‑tjenestemenn der de ba om at man ikke viser kunstverk – som Rupniks – «som kan innebære enten frifinnelse eller et subtilt forsvar» av dem som er anklaget for overgrep.

I et intervju med Crux i juli sa pave Leo at hvordan man skal svare på Kirkens overgrepskrise er «en av de mange utfordringene jeg må finne ut hvordan jeg skal håndtere».
 Og selv om saken fortsatt er uløst, kan den ikke være Kirkens eneste fokus, sa han.
 Han pekte også på vanskeligheten ved å finne balansen mellom å gi hjelp og rettferdighet til ofrene og å respektere de anklagedes rettigheter: «Det er en litt vanskelig situasjon.»

Leo satte spørsmålet om seksuelt misbruk av geistlige inn i rammen av hva han mener om Kirkens bredere rolle i verden: «Vi kan ikke få hele Kirken til å fokusere utelukkende på dette spørsmålet, for det er ikke et autentisk svar på det verden søker når det gjelder Kirkens misjon.»