EWTN Norge forklarer: Den hellige ånds rolle i pavevalget 

Pavevalget er omgitt av bønn og refleksjon, og Den hellige ånds rolle er sentral – men ikke slik mange tror. Han veileder kardinalene, men griper ikke inn i deres frie vilje. For at rett valg skal skje, må de være lydhøre og åpne for Åndens subtile stemme.

Av Joseph Pronechen,, 6. mai 2025

Når kardinalene samles i det paulinske kapell og går i prosesjon inn i Det sixtinske kapell den 7. mai for å begynne valget av en ny pave, påkaller de Den hellige ånds bistand ved å synge Veni Creator Spiritus («Kom, Hellige Ånd, Skaper god»).

Mange antar at Den hellige ånd direkte peker ut den eksakte personen som skal være pave. Dersom dette var tilfelle, ville pavevalgene gått raskt. Men flere konklaver gjennom århundrene har vart i uker, måneder – eller til og med år – mens andre har resultert i paver med tvilsom karakter.

På den annen side finnes forestillingen om at et konklave minner om den typen hemmelige avtaler vi forbinder med tidligere tiders politiske maktkamper.

Ingen av disse forestillingene er riktige.

Veiledning er nøkkelordet 

Msgr. Roger Landry, nasjonal direktør for De pavelige misjonsselskaper og jevnlig bidragsyter til EWTN og Register, forklarer: «Den hellige ånd arbeider alltid med å veilede Kirken og den enkelte troende. Spørsmålet er om vi – og kardinalene under konklavet – er åpne for Hans inspirasjoner, som ofte er subtile, som en mild bris, slik Jesus beskrev det i samtalen med Nikodemus. Derfor påkaller vi Den hellige ånd for at Hans gaver må komme over kardinalene – spesielt gavene visdom, klokskap, styrke og gudsfrykt – og for å gi dem de konkrete nådegavene de trenger for å søke og følge Hans inspirasjoner.»

Msgr. Roger Landry viser til 1997, da daværende kardinal Joseph Ratzinger ble spurt på bayersk TV om Den hellige ånd velger paven. Han svarte: «Jeg ville ikke sagt det, i betydningen at Den hellige ånd plukker ut paven … Jeg vil heller si at Ånden ikke akkurat tar styringen over valget, men mer som en god pedagog gir oss mye rom og frihet uten å forlate oss helt. Dermed bør Åndens rolle forstås i en mye mer elastisk betydning, ikke som at Han bestemmer hvilken kandidat man skal stemme på. Sannsynligvis er den eneste garantien Han gir oss at det hele ikke kan ende i fullstendig fiasko.»

«Jeg må innrømme at jeg først ble sjokkert da pave Benedikt XVI uttalte at det ikke er Den hellige ånd, men kardinalene som velger paven,» sa Ralph Martin, president for Renewal Ministries og direktør for teologiprogrammer innen ny-evangelisering ved Sacred Heart Major Seminary i erkebispedømmet Detroit.

«Men etter å ha reflektert over ordene hans, forsto jeg at han mente at Den hellige ånd vanligvis virker gjennom menneskelige redskaper – selv om Han kan gripe inn direkte hvis Han ønsker det – og at vi mennesker, inkludert kardinaler, kan ‘slukke’ eller ‘bedrøve’ Ånden, slik Skriften advarer oss mot.»

Han fortsatte: «Det er tydelig at vi mennesker, også kardinaler, kan gi etter for sjalusi, frykt, misunnelse, rivalisering, gruppepress, feighet eller rett og slett åndelig blindhet og uvitenhet, og dermed komme til et punkt hvor vår lydhørhet for Ånden svekkes.»

Etter ytterligere refleksjon over Benedikts «i utgangspunktet sjokkerende uttalelse», sa Martin at han innså: «Det gir egentlig mye mening, siden vi i løpet av 2000 år har hatt middelmådige eller til og med dårlige paver – ikke bare moralsk eller åndelig, men også når det gjelder visdom, visjon og lederegenskaper – og at det helt sikkert må ha vært tider der kardinalene ‘på egen hånd’ valgte den neste paven uten å være særlig lydhøre overfor Den hellige ånd.»

Msgr. Landry forklarer videre: «Det ville grense til blasfemi å tro at hver beslutning kardinalene tar, akkurat som hver avgjørelse vi selv tar, automatisk samsvarer med Den hellige ånds vilje. Hvis det var slik, ville vi aldri ha hatt noen av de umoralske pavene som har ledet Kirken de siste 2000 årene. Selv om Den hellige ånd, gjennom ufeilbarlighetens karisma, forhindret disse pavene fra noensinne definitivt å lære noe som stred mot tros- og moraldepositumet, valgte disse umoralske pavene åpenbart å leve etter kjødet snarere enn etter Ånden i sine personlige liv og i ulike deler av deres styresett.»

For eksempel var to paver fra Medici-familien på 1500-tallet eksempler på dette. Det er derfor «samarbeid med Guds nåde er så avgjørende, fordi det er lett å falle inn i verdslig tankegang, fraksjonering og personlige ambisjoner,» påpeker R. Jared Staudt, innholdsdirektør i det katolske apostolatet for menn, Exodus 90, og styremedlem ved Rosary College i Greenville, Sør-Carolina.

På den annen side forklarte han: «Jo større kardinalenes hellighet er, og jo mer de samarbeider med Guds nåde, desto sterkere kan Den hellige ånd veilede deres beslutninger. … Vi håper at kardinalene går til oppgaven med å velge pave med god vilje, og at de aktivt søker det som er best for hele Kirken og ikke bare for en bestemt gruppe.»

Men siden Den hellige ånd ikke kan gjøre feil, hvordan bør vi da forstå dårlige valg som er blitt gjort tidligere?

«Guds forsyn virker til Kirkens beste gjennom alt,» forklarte Staudt. «Når presteskapet og legfolket er hellige, utfolder Guds forsyn seg lettere. Men når det motsatte skjer, tillater Gud utfordringer som renser Kirken og fører til fornyelse.»

Betydningen av åndelig dømmekraft 

Kapusinerpater Thomas Weinandy, tidligere medlem av Vatikanets internasjonale teologiske kommisjon, som også underviste ved Oxford University i England i mange år, forklarte til Register at Den hellige ånd åpenbart spiller en rolle i valget av ny pave gjennom åndelig dømmekraft.

«Han ønsker å opplyse hjertene og sinnene til kardinalene som stemmer, slik at de ser hvem som er den beste kandidaten. Men selvsagt inspirerer han menneskelige vesener,» sa han.

«På én måte dikterer han dem ikke, men hjelper dem med å skjelne hvem som har de beste kvalifikasjonene under det aktuelle konklavet, og hva Kirken trenger hos en pave i akkurat denne tiden,» la pater Weinandy til. «Har han én bestemt kandidat i tankene? Det vet jeg ikke. Man må anta at det finnes flere kardinaler som ville vært utmerkede kandidater. Dermed er det en kombinasjon av at Den hellige ånd opplyser kardinalene og at kardinalene bruker sin egen fornuft for å vurdere kandidatenes kvalifikasjoner og Kirkens behov på det tidspunktet valget foregår.»

Likevel griper ikke Den hellige ånd inn i den frie viljen, understreket han.

«Han kan opplyse kardinalens samvittighet, slik at kardinalen fritt velger den kandidaten han mener er best egnet til å bli pave. Forhåpentligvis resulterer det endelige valget i en kandidat som tydelig viser Den hellige ånds nærvær.»

Pater Weinandy forklarte hvordan en stemme avgis; hver gang holder kardinalen stemmeseddelen opp med høyre hånd og «sverger foran Gud at personen han stemmer på etter hans overbevisning er den beste kandidaten til paveembetet.»

«Dette skal på en måte motvirke politikk, fordommer eller noe annet som kan forstyrre det Den hellige ånd ønsker å oppnå,» la han til.

Kardinalene har hatt stort fokus på bønn i dagene før konklavet – og har invitert resten av Kirken til å slutte seg til dem.

«Vi bør absolutt be,» rådet msgr. Pope, sogneprest i erkebispedømmet Washington og jevnlig bidragsyter til Register. «Våre bønner gjør stor forskjell. Gud har alltid visst om vi ville be eller ikke. Gud gir mer nåde når vi ber. Men til syvende og sist vil han ikke garantere utfallet på en måte som fratar kardinalene deres frihet.»

Martin la til: «Min bønn for det kommende konklavet er at Den hellige ånd skal virke så kraftfullt at selv de mest åndelig uoppmerksomme kardinalene, eller de med sterkt uryddige ønsker, ikke kan unngå å høre hans stemme og se hvem han leder dem til å velge. Kom, Hellige Ånd, kom!»