Pave Frans er død – hva skjer nå? 

Med pave Frans’ død innledes sede vacante – en historisk og høytidelig overgangsperiode i den katolske kirke. Nå trer camerlengoen frem som nøkkelperson, og forberedelsene til pavevalget er i gang. Dette er symbolene, tradisjonene og protokollene som trer i kraft.

Av Andrea Gagliarducci, 22. april 2025

Med pave Frans’ bortgang begynner den såkalte «sede vacante», en periode der Peters stol står tom. Denne perioden preges av symboler, tradisjoner og protokoller som gjennom århundrene har uttrykt selve pavens embete og kirkens kontinuitet.

Den sentrale personen under sede vacante-perioden er camerlengoen, for tiden den irskfødte kardinalen Kevin Farrell, som også er prefekt for Dikasteriet for lekfolk, familie og livet, og tidligere biskop av Dallas.

Paven utnevner camerlengoen, og Farrell ble valgt i 2019, etter at den franske kardinalen Jean-Louis Tauran døde, 75 år gammel.

Camerlengoens oppgaver og plikter reguleres av pave Frans’ apostoliske konstitusjon fra 2022, Praedicate Evangelium, som omhandler den romerske kuries struktur og funksjon, samt av Johannes Paul IIs apostoliske konstitusjon Universi Dominici Gregis fra 1996, som styrer prosedyrene under sede vacante og pavevalget.

Tidligere ledet camerlengoen det apostoliske kammer, en institusjon som går tilbake til 1100-tallet og hadde ansvar for kirkens eiendeler under sede vacante. Dette kammeret bestod av camerlengoen, visekammerherren, generalauditoren og kollegiet av geistlige prelater.

Det apostoliske kammeret er imidlertid blitt avskaffet gjennom Praedicate Evangelium. Ifølge den nye konstitusjonen bistås camerlengoen nå av tre kardinaler: en som er koordinator for Det økonomiske råd og to andre som utpekes i tråd med reglene for sede vacante og pavevalg.

Hva gjør camerlengoen konkret? Når paven dør, er det camerlengoens oppgave å «bekrefte pavens død i nærvær av lederen for de pavelige liturgiske feiringene, geistlige prelater fra det apostoliske kammer samt dets sekretær og kansler», ifølge Universi Dominici Gregis.

Camerlengoen skal også bryte fiskerringen, som paven mottar ved sin innsettelsesmesse, for å annullere seglet som symboliserer pavens embete. Videre skal han forsegle pavens arbeidsrom og soverom; ingen får adgang til pavens leilighet før etter begravelsen.

Denne prosessen blir trolig annerledes for pave Frans, som valgte Casa Santa Marta fremfor Det apostoliske palass som bosted etter valget i 2013. Camerlengoen må dermed forsegle både pavens tidligere ubenyttede leilighet og hans bosted i gjestehuset i Vatikanet.

Etter disse prosedyrene informerer camerlengoen kardinalvikaren for bispedømmet Roma om pavens død. Vikaren, som nå er kardinal Baldassare Reina, gir deretter en offisiell kunngjøring til folket i Roma.

Camerlengoen informerer også kardinal-erkepresten for Peterskirken, Mauro Gambetti, om dødsfallet. Deretter overtar camerlengoen Det apostoliske palass samt palassene Lateranet og Castel Gandolfo.

Det er camerlengoens ansvar å organisere pavens begravelse etter samråd med kardinalkollegiet.

Det finnes ingen «visepave», og camerlengoen overtar derfor ikke pavens autoritet. Han ivaretar derimot daglige administrative gjøremål med assistanse fra tre kardinaler, og holder løpende kontakt med kardinalkollegiet.

Pave Frans har også endret ritualene ved pavens død. Nå bekreftes dødsfallet ikke i rommet der paven døde, men i hans private kapell. Camerlengoen roper pavens dåpsnavn tre ganger, da pavens pavelige identitet opphører ved døden. Tradisjonen med å banke tre ganger på pavens hode med en liten sølvhammer er for lengst gått ut av bruk.

Pavens legeme plasseres straks i en åpen kiste, ikke på en opphøyd båre (cataletto), som tidligere ble gjort med Johannes Paul II og Benedikt XVI. De tre tidligere kistene (av sypress, bly og eik) er også avskaffet. Nå legges kroppen i en enkel trekiste foret med sink og overføres straks til Peterskirken, uten en ekstra utstilling i Det apostoliske palass.

Begravelsen, kalt «Missa Poenitentialis», feires i Peterskirken eller på Petersplassen, med delegasjoner fra hele verden til stede. Pavens kiste er enkel, i tre, og ansiktet hans er dekket av et silkeslør.

Ingen får fotografere den avdøde paven uten eksplisitt tillatelse fra camerlengoen. Et eventuelt bilde må vise paven iført pavelige klær.

Tidligere, frem til pave Pius X, ble pavens indre organer fjernet og oppbevart i spesielle beholdere i kirken Sant’Anastasio og Vincenzo i Roma før balsameringen.

Når paven dør, fratrer alle kardinaler i Den romerske kurie, inkludert kardinalstatssekretæren, sine embeter. De eneste embetene som opprettholdes under sede vacante er camerlengoen, storpønitentiaren, den pavelige almisseutdeler, kardinalvikarene for Roma og Vatikanstaten, samt kardinalkollegiets dekan.

Camerlengoen sammenkaller senere kardinalene til generalkongregasjoner som går forut for pavevalget. Innen 20 dager etter pavens død samles de stemmeberettigede kardinalene til konklave for å velge pavens etterfølger.