Dilexit nos
Av sr. Anne Bente Hadland, 26. oktober 2024
«’Han elsket oss’, sier Paulus om Kristus (jf. Rom 8,37), for å få oss til å forstå at ingenting kan «skille oss» fra Kristi kjærlighet (Rom 8,39)”: Slik begynner pave Frans’ fjerde encyklika, som har hentet tittelen fra de innledende ordene, Dilexit nos. Dette er pave Frans’ fjerde encyklika, og den handler om «den menneskelige og guddommelige kjærligheten i Jesu Kristi hjerte».
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
Teksten er verdt å lese og dvele ved. Her bare noen utdrag:
«Hjertet som symbol har ofte blitt brukt for å uttrykke Jesu Kristi kjærlighet, og noen har stilt spørsmål ved om dette symbolet fortsatt er meningsfullt i dag», sier paven, men fortsetter: «men når vi lever i overfladiskhetens tidsalder, der vi haster frenetisk fra det ene til det andre uten egentlig å vite hvorfor, og ender opp som umettelige forbrukere og slaver av markedsmekanismene uten å bry oss om den dypere meningen med livet, da trenger vi alle å gjenoppdage hjertets betydning.»
Så tar teksten oss gjennom ulik bruk av hjertet som begrep, og om Bibelen står det: «Bibelen forteller oss at «Guds ord er levende og virksomt … det er i stand til å dømme hjertets tanker og hensikter» (Hebr4,12), og på denne måten taler det til oss om hjertet som en kjerne som ligger skjult under alt det ytre, til og med under de overfladiske tankene som kan føre oss på avveie. Disiplene i Emmaus, på sin mystiske vandring sammen med den oppstandne Kristus, opplevde et øyeblikk av angst, forvirring, fortvilelse og skuffelse, men på tross av dette skjedde det noe dypt inne i dem: «Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien?» (Luk 24,32).»
«Hjertet er også stedet for oppriktighet, der bedrag og forkledning ikke har noen plass. Det viser vanligvis våre sanne intensjoner, hva vi virkelig tenker, tror og ønsker, ‘hemmelighetene’ som vi ikke forteller til noen: med et ord, den nakne sannheten om oss selv. Det er den delen av oss som verken er skinn eller illusjon, men som i stedet er autentisk, ekte, helt og holdent ‘den vi er’.»
«Til tross for alle våre forsøk på å fremstå som noe vi ikke er, er det vårt hjerte som til syvende og sist dømmer, ikke hva vi viser eller skjuler for andre, men hvem vi virkelig er. Det er grunnlaget for ethvert sunt livsprosjekt; ingenting verdifullt kan gjennomføres uten hjertet.»
«Som en illustrasjon på dette vil jeg gjenta en historie jeg allerede har fortalt ved en annen anledning: «Til karnevalet, da vi var barn, lagde bestemoren min et bakverk av en veldig tynn røre. Når hun slapp røren i oljen, utvidet den seg, men når vi bet i den, var den tom inni… På dialekten vi snakket, ble disse kakene kalt ‘løgner’… Bestemoren min forklarte hvorfor: ‘Som løgner ser de store ut, men er tomme inni; de er falske, uvirkelige’.»
«I stedet for å løpe etter overfladisk tilfredsstillelse og spille en rolle til fordel for andre, bør vi heller tenke på de virkelig viktige spørsmålene i livet: Hvem er jeg egentlig? Hva er jeg ute etter? Hvilken retning vil jeg gi livet mitt, beslutningene mine og handlingene mine? Hvorfor og med hvilket formål er jeg i denne verden? Hvordan vil jeg se tilbake på livet mitt når det er over? Hvilken mening vil jeg gi alle mine erfaringer? Hvem vil jeg være for andre? Hvem er jeg for Gud? Alle disse spørsmålene fører oss tilbake til hjertet.»
I våre samfunn, skriver paven, «ser vi også en spredning av ulike former for religiøsitet som ikke har noe å gjøre med et personlig forhold til kjærlighetens Gud», mens kristendommen ofte glemmer «troens ømhet, gleden ved å tjene andre, gløden i det personlige engasjementet i misjon». Som svar på dette foreslår pave Frans en ny refleksjon over Kristi kjærlighet, representert i Hans hellige hjerte. Han oppfordrer til en fornyelse av «autentisk hengivenhet» til det hellige hjerte, og minner om at i Kristi hjerte «finner vi hele evangeliet». Det er i Hans hjerte at «vi til slutt virkelig lærer oss selv å kjenne og lærer å elske».
Jeg skrev innledningsvis at det ikke var snakk om synode i dokumentet. Det er det heller ikke, men bare to dager før synoden avsluttes, kommer paven allikevel med et indirekte innspill til hva fornyelse og forandring virkelig innebærer. Han sier: «Jeg vil legge til at Kristi hjerte også frigjør oss fra en annen form for dualisme som vi finner i fellesskap og hos pastorer som er overdrevent opptatt av ytre aktiviteter, strukturelle reformer som har lite med evangeliet å gjøre, tvangsmessige omorganiseringsplaner, verdslige prosjekter, sekulære tenkemåter og obligatoriske programmer. Resultatet er ofte en kristendom som er ribbet for troens ømme trøst, gleden over å tjene andre, gløden i det personlige engasjementet for misjon, skjønnheten i å kjenne Kristus og den dype takknemligheten som springer ut av det vennskapet han tilbyr og den endelige meningen han gir våre liv – også dette er uttrykk for en illusorisk og kroppsløs overjordiskhet» (88).
Paven henter stoff og inspirasjon fra mange forskjellige helgener, foruten Margaret Marie Alacoque, også Therese av Lisieux, den hellige Ignatius og den hellige Faustina, og han anbefaler tradisjonelle fromhetspraksiser som 1. fredager og tilbedelse. 1. fredag-andakten består av flere øvelser som utføres de første fredagene i ni påfølgende måneder. På disse dagene skal man delta i messen og motta eukaristien i den hensikt å ære Jesu hellige hjerte og gjøre bot for synder.
I lenken under finnes teksten på flere forskjellige språk.
Det var i juni i år at paven kunngjorde at han forberedte et dokument om Jesu hellige hjerte, og bemerket at meditasjonen over Herrens kjærlighet kan «belyse veien til kirkelig fornyelse og si noe meningsfylt til en verden som ser ut til å ha mistet sitt hjerte».
Paven sa også at juni måned er viet fromheten til Jesu hellige hjerte, og at det den 27. desember 2023 var 350 år siden den hellige Margaret Marie Alacoque i en visjon så Jesu hellige hjerte. Jubileet i desember innledet en feiringsperiode som vil vare frem til 27. juni 2025.
Hele teksten:
Pope Francis to release new encyclical ‘Dilexit Nos’ on the Sacred Heart of Jesus
Pope Francis to write reflection on Sacred Heart of Jesus devotion
Encyclical Letter Dilexit Nos of the Holy Father Francis on the Human and Divine Love of the Heart of Jesus Christ
‘He Loved Us’: Pope Francis’ new encyclical on the Sacred Heart of Jesus
Om den hellige Margareta Marie Alacoque:
Juni er Jesu hjerte-måned
Den hellige Margareta Maria Alacoque
