Vox populi – vox Dei
eller var det omvendt?
Av Sr Ragnhild Bjelland
«Vox populi – vox Dei» – «Folkets røst er Guds røst».
Dette var og er vår Kirkes devise, det er og det skal være folket og folkets røst som viser veien.
Med det fokus som nå er på Kirken, på Kirkens ledelse og Kirkens mektige ledere kan dette sannelig noen ganger være vanskelig å tro på.
Men, om man ser på de fantastiske ting som nå skjer i kirken, tross alle skandaler, ja da ser vi at fotfolket hever røsten;
I Frankrike er det et større og større antall voksendåp hvert år, den årlige pilegrimsvandringen til Chartres har aldri noen gang hatt større deltagelse.
I USA øker antall kall i mange Ordener og Kongregasjoner:
Jo, sannelig lever Kirken!
«Gud skriver rett på krokete linjer» sier et ordtak, og biskop Gran brukte dette i sin tid som kortversjonen av sin egen kallshistorie. Noen ganger roter vi mennesker oss bort i disse krokete linjene og mister oversikten, vi ser ikke målet.
I tider hvor Kirken får et negativt søkelys, er det viktig å ha fokus på målet, og målet det er å følge Kristus.
I hymnen «Lær meg å følge dine veier» [1] kan vi lese og be med Salmedikteren:
Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt! jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser, og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem! Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.
Måtte Gud gi oss mot til å se målet, og styrke til å ikke rote oss bort i de krokete linjene og blindveiene.
«Vox populi – vox Dei» – «Folkets røst er Guds røst».
[1] Tekst av Jakob Pauli 1902 (Lov Herren nr 662)
