Dagens refleksjon 9. november, 2023: Peters båt
Av Peder Josef Foss
Lukasevangeliet inneholder en slående beretning om Simon Peters kall som er verdt å minnes den 9. november, som er Laterankirkens vigslelsfest:
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. (Luk 5,1-11)
I denne teksten er det mange sannheter om Kristi komme til verden, Hans forkynnelse og utvelgelse av sine apostler. Det som er apropos for den liturgiske feiringen i dag, er først og fremst det at Herren valgte å sette seg i Peters båt for å lære folket – derfor kalles Den katolske kirke, med Peters etterfølger som synlig overhode, for Peters bark eller Peters båt, for der hvor Peters etterfølger sitter, derfra fortsetter Kristus å fø sin hjord med den sanne lære. Ubi Petrus, ibi Ecclesia («Der hvor Peter er, der er Kirken»), sier St. Ambrosius.
Peter betros oppgaven, som representant for apostlene, til sammen med dem å ‘legge ut på dypet og sette garnet til fangst’, altså å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler (jfr. Matt 28,19). Og selv om han først nøler med å gi seg i kast med dette, sier han til slutt: «På ditt ord vil jeg sette garn», en lydighet og tillit til Herren vi burde be om å få etterligne.
Herren selv virket med dem og gav dem en enorm fangst, slik apostlene og deres etterfølgere ved troens forkynnelse har fanget utallige mennesker i Kristi, i Kirkens, garn. Pavedømmet er det synlige tegn og den klare bekreftelse på at Kristi løfte og befaling til Peter består, for ikke bare Simon Peters samtid, men alle tider siden og inntil enden, trenger Menneskefiskere. Derfor kalles ringen paven får ved sin tiltredelse av embetet, Fiskerens ring.
Pavens kirke i Roma, Laterankirken, kalles Alle kirkers mor fordi den huser det fremste læresete (cathedra – derav ordet ‘katedral’, domkirke) i kristenheten, det som gjør kirken i Roma til den fremste av alle kirker, som ‘presiderer i kjærlighet’ slik St. Ignatius av Antiokia sier det i sitt brev til Romerne.
Utvilsomt er det derfor til Den romerske kirke at alle kristne må se for å være ett (Joh 17,21), til kirken i den byen de fremste av apostlene, Peter og Paulus, vigslet med sitt martyrblod. Ingen kristen bør frykte for å stige opp i Peters båt, Den katolske kirke, for i den sitter Kristus, som bevarer Kirken mot alle stormer og vinder med sin allmektige røst.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
