Dostojevskij[1]-sitatet: ”Skjønnheten skal frelse verden” – er velkjent, men ofte feilsitert.
I romanen Idioten blir ordene uttalt av fyrst Mysjkin, denne rene og helt ubesudlede personen som i sin enfoldige naivitet ikke lar seg korrumpere av samfunnet omkring.
Fyrstens oppmerksomhet er alltid rettet mot fuglene som synger, blomstene på marken, og alle medmenneskers gode sider. Mysjkin ser på verden med et barns uskyldige øyne og en mors medynk, derfor blir han sett på som en idiot av samfunnet.
«Idioten» er den som forstår, fyrst Mysjkin ser forbi det ytre og rett inn i sannheten.
I et korrupt samfunn, og for en uhederlig person er sannheten alltid truende, Mysjkins utsagn får dermed større dybde.
Motsatsen til skjønnhet er det uekte, det som ikke kommer fra hjertet.
Den som søker skjønnheten, blir selv vakker.
I disse tider, med krig og uroligheter på alle kanter, kan vi da tro på skjønnheten, kan vi tro at skjønnheten skal frelse verden?
Det skjønne fordrer håp, dette håpet munner ut i troen på mennesket, troen på mennesket fordrer troen på fred.
Salmisten gir oss en oppskrift på å søke skjønnheten, slik han synger i Salme 1;
Salig er den som ikke følger lovløses råd,
ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
men har sin glede i Herrens lov
og grunner på hans lov dag og natt.
Han er lik et tre plantet ved rennende vann.
Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.
Alt han gjør, skal lykkes.
Slik er det ikke med de lovløse.
De er lik agner som spres for vinden.
Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen,
ingen syndere i flokken av rettferdige.
For Herren kjenner veien de rettferdige går,
men de urettferdiges vei fører vill.
[1] Fjodor Dostojevskij, 1821-1881. Russisk forfatter
Av sr Ragnhild Marie op
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
