Vil de kristne komme tilbake 10 år etter Mosuls ødeleggelse?
Av Georgena Habbaba
Da Mosul i Irak falt for IS i 2014, var ikke dette begynnelsen på kampen for byens kristne. Drap, bortføringer og trusler fra væpnede grupper hadde plaget samfunnet siden amerikanske militære styrker invaderte byen i 2003. Både geistlige og lekfolk ble rammet av volden, og kirker ble utsatt for bombeangrep.
Situasjonen nådde et bristepunkt da sikkerhetsstyrkene brøt sammen og ikke klarte å beskytte Mosul, Iraks nest største by og hjertet i Nineveh-provinsen. IS tok kontroll over byen 10. juni 2014, og kastet Mosuls kristne inn i den mørkeste perioden i deres nyere historie. I dag strever de med å gjenreise tilværelsen sin.
I kjølvannet av sammenstøt og bombeangrep mellom sikkerhetsstyrker og IS ble Mosuls innbyggere overlatt til seg selv. Vitnet Nahed Abdul Ahad, som ble intervjuet av ACI Mena, Catholic News Agencys arabiskspråklige nyhetspartner, beskrev det totale fraværet av sikkerhetsstyrker.
“Mange familier flyktet fra byen, særlig kristne”, sier Abdul Ahad. “De fryktet det verste, særlig etter de omfattende rapportene om drap og tortur utført av terrorister. Andre klamret seg til håpet om at dette bare var en midlertidig sikkerhetssvikt.”
IS’ brutalitet var rask og symbolsk. Den 20. juni 2014 ødela de statuen av Vår Frue av Tigris på toppen av Al-Tahera-kirken som et ledd i en kampanje for å “rense stedet for polyteistiske trekk”. Denne handlingen var starten på ødeleggelsen av de andre statuene som lenge hadde vært en del av byens kjennetegn.
Terroren eskalerte ytterligere den 28. juni 2014, da to ordenssøstre, søster Atur og søster Maskanta fra den kaldeiske kongregasjonen Marias døtre, ble bortført sammen med tre barn fra barnehjemmet de drev. Heldigvis ble de løslatt uskadd den 17. juli. Disse hendelsene sammenfalt med erklæringen av den såkalte «Islamske staten i Irak og Syria” og opprettelsen av det “islamske kalifatet” under kalif Abu Bakr al-Baghdadi.
IS’ brutalitet kjente ingen grenser. Etter å ha anklaget kristne geistlige for å nekte et møte, publiserte gruppen den 18. juli 2014 et skremmende dokument med tittelen “Destiny”. Dokumentet ble distribuert av IS-medlemmer og skulle leses høyt i moskeer etter fredagsbønnen.
Dokumentet stilte Mosuls kristne overfor et umulig valg: Dra innen 24 timer eller bli tvangskonvertert til islam, betale en høy skatt for ikke-muslimer (jizya) eller dø. Abdul Ahad, som var vitne til disse hendelsene, fortalte om den desperate flukten som fulgte.
“IS forbød oss å ta med oss noe som helst”, sier Abdul Ahad i et intervju med ACI Mena. “Møbler, identifikasjonspapirer, penger, gull – alt ble konfiskert. Mange ble tvunget til å forlate bilene sine og gå, noen ganger barbeint, mot Duhok og Erbil i irakisk Kurdistan eller Nineveh-dalen før også den falt til IS.”
Terrorgruppen merket kristne eiendommer med bokstaven “N”, en referanse til det koranske begrepet “Nasara” (nasareere), og gjorde dermed effektivt krav på dem for Den islamske staten. Mosul, en by med en rik kristen kulturarv som kan skilte med 35 kirker fra 1500 år tilbake, ble tømt for sine kristne innbyggere. For første gang i historien var byen så godt som uten kristne, og igjen var bare en håndfull som var for svake eller fattige til å forlate byen.
Etter Mosuls frigjøring i 2017 begynte en liten strøm av kristne å vende tilbake til byen. Biskop Mikail Najeeb, pastor i det kaldeiske bispedømmet i Mosul, beskriver tilbakevendingen som forsiktig.
I et intervju med ACI Mena forteller han at ifølge bispedømmets statistikk har ikke mer enn 100 familier vendt tilbake, og bare 35 av dem er kaldeere”. Najeeb oppfordret myndighetene til å støtte disse familiene gjennom erstatninger for tapt eiendom, et avgjørende skritt for å oppmuntre til en mer omfattende tilbakevending.
Bispedømmene i Mosul er sakte i gang med å gjenoppbygge kirkene sine med egne ressurser, supplert med støtte fra kristne organisasjoner verden over. Thomaskirken, Mariakirken og Al-Tahera for syrisk-katolske katolikker, og St. Paul’s og Our Lady of Help som tilhører kaldéerne, er for tiden under gjenoppbygging.