KOMMENTAR: Refleksjoner fra Jimmy Lai, biskop Erik Varden og storerkebiskop Sviatoslav Shevchuk om mot i lidelsen.
Av George Weigel, 2. april 2026
Korsveien – og særlig den tredje, sjuende og niende stasjonen – har i år vært en særlig passende andakt i fastetiden. Hver dag synes nytt vanvidd å bryte løs i verden eller i Kirken.
Hver gang vi mener å se strimer av håp og nye muligheter, faller vi på nytt. Derfor er det godt i denne stille uke å minne om, med Hans Urs von Balthasar, at vi får kraft til å reise oss og fortsette veien fordi Kristus reiste seg etter sine tre fall – fall forårsaket av en åndelig tyngde uendelig mye større enn noe vi noen gang blir kalt til å bære:
«Vår Herre ble tvunget til å lide ut over menneskelig tåleevne. Det forstår vi virkelig når vi innser at han i sin ytterste svakhet måtte bære ikke bare korsets byrde, men også våre synder – fra Adam til det siste menneske. … Vi bør ikke dvele for mye ved vår egen lidelse; den er intet mot det Guds Sønn led for oss. Når vi i en viss grad får del i Kristi lidelse, er også det en nåde.»
Tre menn som jeg har privilegiet å kalle venner, er levende vitner om denne nåden når lidelsen bæres med mot. De har innrettet sine liv etter Korsveien, i det faste håp at Golgata er porten til påsken og til det nye livet, der vi omsluttes av Guds kjærlighet. La meg overlate resten av denne refleksjonen i den stille uke til dem.
Fra Jimmy Lai, den mest fremtredende katolske samvittighetsfangen, i et brev fra fengselscellen der han har tilbrakt mer enn 1 800 dager i isolasjon:
«Hvorfor er jeg ikke nedstemt i det hele tatt, og til og med iblant ganske lett til sinns? Jeg tror hovedgrunnen er at så mange mennesker, som jeg aldri engang har møtt, ber for meg. Jeg er alltid i Guds nærvær gjennom deres bønner, og jeg er så takknemlig … Jeg er i sannhet mest takknemlig mot Gud for at han har ført meg gjennom denne lidelsen, så jeg kan komme dypere inn i hans nærvær. For en glede og en skatt, både for dette livet og det neste. Guds handlemåte forvirrer oss alltid, men viser seg å være vidunderlig for oss.»
Fra biskop Erik Varden i en nylig tale til Den nordiske bispekonferansen:
«Verden er fanget i en malstrøm av vold, frykt, dobbeltspill og ren galskap. Likevel svever Ånden over dette kaoset, ikke truende, men velvillig. … Der verdslige tendenser preget av synd river det hele fra hverandre, skaper Ånden enhet … [og] ved å sette rette grenser, ikke ved kompromiss. Vårt politiske og kulturelle klima er preget av skarp polarisering … også blant dem som kaller seg troende. Men Kirken må gå en annen vei … for hennes oppgave er å la Guds fred bli kjød … Kristi fred er ingen transaksjon, ingen pragmatisk avtale. Den er frukten av et altomfattende offer, frembåret i kjærlighet, fullbyrdet én gang for alle på Golgata og fornyet hver dag på våre altere. Det vi fremfor alt må gjøre nå, er å la dette offeret virke … i tillit til at Gud, gjennom sin hellige Kirke, fortsatt fullbyrder menneskehetens frelse. Gud frelser oss fra det onde. Han frelser oss også fra oss selv.»
Og fra storerkebiskop Sviatoslav Shevchuk, overhode for Den ukrainske gresk-katolske kirke, ved en nylig prestevigsel i Roma:
«Kjære brødre og søstre i Kristus, i dag kommer jeg til dere fra et iskaldt, men uknust Kyiv som et vitne om vårt folks motstandskraft og standhaftighet … [mange av dem er] uten vann, uten strøm, uten sanitære forhold, uten engang det mest grunnleggende for å overleve. Likevel ser jeg vårt folks ansikt. Så sent som sist søndag delte en fem år gammel gutt med meg sin erfaring av å bo i Kyiv. Jeg spurte ham: «Er det kaldt hjemme hos deg?» Han svarte: «Hvis jeg overvinner kulden, vinner Ukraina.» … Jeg kan bevitne at denne ekstraordinære motstandskraften, ja, selv gleden, som vises av mennesker som hver natt står ansikt til ansikt med døden, ikke kommer fra menneskelig styrke alene. Det er en gave fra Den hellige ånd. Enhver med bare en grunnleggende kristen sans forstår at disse menneskene, denne nasjonen, er Kristi minste brødre og søstre, som han selv identifiserer seg med … [Og] det hver av oss har gjort for de minste, vil bli vår vei til himmelsk herlighet.»
Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, for ved ditt hellige kors har du forløst verden – og gitt oss styrke til å reise oss etter våre fall når vi tar til oss ditt ord i Matteus 16,24: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Relaterte lenker
Jimmy Lai – katolsk demokratiforkjemper i Kina«Gud gjør noe nytt – tør vi møte ham i ødemarken?» – Biskop Erik Varden
Shevchuk: «Vi har håp fordi vi er kristne» i Ukraina
