Skip to content

I takknemlighet for den Lepanto-lignende seieren på festen for Marias aller helligste navn

Veni, vidi, Deus vicit» - ‘Jeg kom, jeg så, Gud seiret’.
Daniel Schultz, «Portrett av Johannes III Sobieski i romersk drakt», etter 1680 (foto: Public Domain)

I takknemlighet for den Lepanto-lignende seieren på festen for Marias aller helligste navn

Av Joseph Pronechen, National Catholic Register,
Oversatt og bearbeidet av Pål Augland, 11. september, 2024, 05:01
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Festen for Marias aller helligste navn ble offisielt innstiftet i kirken etter den Lepanto-lignende seieren i slaget ved Wien.

Året var 1683. Situasjonen var alvorlig. Tyrkiske inntrengere fra det osmanske riket var i ferd med å innta Vest-Europa. Alle i Europa, inkludert den pavelige nuntius, tryglet og ba om hjelp, og henvendte seg til Johan III Sobieski, kongen av Polen. Sobieski hadde mot og noe enda større, en stor hengivenhet til jomfru Maria. Sobieski svarte på bønnene og marsjerte med hæren sin mot Wien for et avgjørende slag. På veien dit ba han og troppene hans under et banner for Vår Frue om hennes hjelp ved hennes helligdom i Czestochowa. Om morgenen den 12. september deltok Sobieski i en messe, og deretter sa han selvsikkert til sin mindre, tallmessig underlegne hær: «La oss marsjere med tillit under himmelens beskyttelse og med hjelp fra den aller helligste jomfru Maria!»

Sobieski ledet selv angrepet, og hæren og kavaleriet hans slo de tallmessig overlegne osmanske tyrkerne med full kraft og gjorde slutt på invasjonen. Wien og det kristne Europa var reddet, og Sobieski tilskrev Gud alene æren for seieren. Han omskrev Cæsars berømte ord da han sa: «Veni, vidi, Deus vicit» – ‘Jeg kom, jeg så, Gud seiret’.

For å hedre Maria for hennes hjelp til denne store seieren i slaget ved Wien, utvidet pave Innocens XI i 1683 feiringen av festen for Jomfru Marias aller helligste navn, som hadde vært feiret i Spania siden 1513, til å gjelde hele kirken. (Minnedagen ble droppet etter Det annet Vatikankonsil, men gjeninnført i 2002 av pave Johannes Paul II).Innocens XI ba om at det ble bedt en rosenkrans før slaget, som et forsvar av det kristne Europa, fortalte pater Kazimierz Chwalek, provinsialsuperior for Marians of the Immaculate Conception, under en samtale med meg. Han sa: «Når vi er overveldet og det ikke ser ut til å være noen utvei, sender han sin mor for å hjelpe oss. Han sendte en konge som elsket Vår Frue og hadde en stor hengivenhet for henne.»

Deres marianske fromhet er knyttet til dette slaget. Han sa: «Vår grunnlegger, den salige Stanislaus Papczynski, en skriftefar ved det kongelige hoff, var den som velsignet hæren.”
Hver 12. september, på denne minnedagen, bør vi alltid hedre Marias aller helligste navn, hennes kvaliteter og stadig påkalle hennes beskyttelse og hjelp.

Den hellige Alfons Liguori visste hvorfor. I sin bok The Glories of Mary skrev han: «Etter Jesu aller helligste navn er Marias navn så rikt på alle gode ting at det på jorden og i himmelen ikke finnes noe annet navn som fromme sjeler får så mye nåde, håp og sødme fra.»
«Ut fra denne tittelen, Marias hellige navn, kan vi hente ut omfanget av hvem hun er for oss», forklarer pater Chwalek. Hun ble kalt ved dette navnet av Gud: «Vær hilset, Maria, full av nåde». Maria ble mor til hans sønn. Å kalle henne ved forskjellige titler er en utdyping av Marias aller helligste navn.

I Kirken er hennes navn brukt i alle generasjoner med utrolig ærbødighet og kjærlighet som Guds mor og vår mor, og for hennes ekstraordinære forbønnskraft som Herren har gitt henne.
For de som har fysiske plager, smerter og lidelser, til de som er i moralsk nød: «Vår Frue er der for oss og vil alltid hjelpe oss», understreket pater Chwalek, når ‘vi åpner oss for henne som en mor, i tillit og fortrolighet’. Bønnen Memorare tilbyr oss dette personlige forholdet. «Vi føler at vi kan oppleve hennes nærvær og hennes spesielle beskyttelse og Herrens barmhjertighet som hun er i stand til å oppnå for oss.»

Vi kan si at det å påkalle Maria ved å be rosenkransen er den viktigste veien til henne. Sobieski fikk sine menn til å be rosenkransen. Pius V ba folk om å be rosenkransen, og en liten flåte beseiret en enorm flåte av osmanske inntrengere i slaget ved Lepanto i 1571. Så sent som i Fatima i 1917 ba Vår Frue oss be den daglige rosenkransen for fred. Pater Pio kalte rosenkransen for «våpenet».

Maria er alltid der for å hjelpe oss, selv under de vanskeligste omstendigheter. Hun bevarer oss. Hun bekjemper det onde. «Kirkens tradisjon lærer oss at når du påkaller hennes navn i moralsk fordervelse, er hun spesielt effektiv» sa pater Chwalek idet han påpekte at samfunnet vårt er hjemsøkt av dette problemet. «I Maria ser vi hvordan vi kan bli helt trofaste og rene av hjertet overfor Herren ved hjelp av Kristi forløsende nådegave.»

Den hellige Alfons Liguori erkjente at hennes mektige navn gir styrke til å overvinne fristelser mot renhet, og Thomas à Kempis bekreftet at djevlene frykter henne så mye at når de hører hennes navn, flykter de som fra en brennende ild.

Den hellige Bernhards råd var: «I farer, i forvirring, i tvilstilfeller, tenk på Maria, påkall Maria; la henne ikke forlate dine lepper; la henne ikke vike fra ditt hjerte.»

Påkall alltid Maria. Si et Ave Maria. Hvis vi gjør det, som Sobieski, vil vi også bli seierherrer.

Meld deg på vårt nyhetsbrev 

Hver fredag sender vi ut vårt nyhetsbrev


Flere nyheter om dette emnet

Hjelp oss å spre evangeliet i Norge!

Med din hjelp kan vi nå enda flere i Norge med evangeliet. Moder Angelica sa at vi skal prøve på det umulige, så Gud kan gjøre det mulig. Hver dag når vi tusenvis av mennesker fra Haramsøya, noe som skulle være umulig. Dette kan vi bare gjøre takket være din gave. Støtt EWTN Norge – St. Rita Radio i dag.