«Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen».[1]

Dette leser vi i Matteusevangeliet, like etter Bergprekenen og Saligprisningene, og det er ikke noe beskjedent program.

Hvem er da fullkommen?

I den katolske kirke ærer vi våre helgener, disse våre venner og forbedere i himmelen. De står allerede ansikt til ansikt med Herren og de har gjennom sitt liv vist seg som mennesker som med hele seg har fulgt  Kristus og mange har ofret sitt liv.

Er disse da de fullkomne?

For ikke lenge siden ble det kjent at Biskopen i Toulon/Frejus, Frankrike, Msgr Dominique Rey i Frankrike har sendt Vatikanet en oppfordring til å åpne en saligkåringsprosess for en ung kvinne med Downs syndrom. Kvinnen heter Claire-Emérentienne Fichefeux, men ble som regel kalt «Claire Aime» – «Claire elsker».
Claire døde uforklarlig bare 28 år gammel, etter at hun kvelden før hadde sagt at hennes oppgave om å be for alle prestene i «Emmanuel-felleskapet» skulle ble enda bedre utført når hun selv kom til himmelen.
Claires hengivenhet til Gud, til Kirken var total, hennes kjærlighet til nesten uten grenser. Hun trøstet når det var krevet, hun feiret når det skulle feires. Hun var total i sin kjærlighet.

Jeg er overbevist om at vi kan be Claire om forbønn, enten hun saligkåres eller ei.

Den franske Tv-kanalen KTO har laget en film om henne, den er verd å se for den som forstår fransk.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=x99exKMKVxQ[/embedyt]

https://www.ktotv.com/video/00399562/claire-aime-la-joie-de-vivre

Etter å ha hørt om også sett filmen om Claire Aime går tankene mine selvsagt nå til Saligprisningene, som står like før sitatet om å være fullkomne.

Kanskje er det mennesker som denne kvinnen, de enkle, de fattige i ånden, de rene av hjertet som er  de fullkomne?
 «Salige er de som er fattige i ånden,  for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,   for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,  for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,  for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,   for de skal se Gud».[2]      

Så, hva er det da å være fullkommen?

Ligger ikke svaret her i Saligprisningene?

«Salige er de som er fattige i ånden,  for himmelriket er deres.»

«Salige er de rene av hjertet,   for de skal se Gud»

Det skulle og burde være programfestet for oss alle å nå dette målet ; å være enkle, fattige i ånden, og rene av hjertet.

«Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen».

 [1] Matt 5, 48

[2] Matt 5, 3-8