Av sr Anne Bente Hadland
Nyheter uke 31
Åpningsseremonien under OL i Paris satte sinnene i kok. Selv har jeg hatt følgende på trykk denne uken: «En olympisk Jesus». Her kommer det et par kommentarer til som jeg synes det er verdt å dele. Verdenssynoden går videre, og vi skal se litt på en avstemning som synodesekretariatet la ut på Facebook og X. For kort tid siden skrev jeg om Nicaragua og påpekte at det ikke kom nyheter derfra etter at flere biskoper og prester ble utvist i vinter. Nå får vi vite litt mer. Kardinal Anders Arborelius er blitt intervjuet om sine sjanser ved et pavevalg, og så har vi feiret olsok over det ganske land. Her legges vekten på Trondheim og Stiklestad, naturlig nok. Og helt til sist: Hva er egentlig en unnskyldning? Er: «jeg beklager hvis du føler deg støtt», godt nok? Og hva har det med skriftemålet å gjøre?
Kommentarer til OL
Fortsatt stormer det rundt åpningsseremonien i OL. Jeg har strengt tatt sagt det som ligger meg på hjertet i den anledning, «En olympisk Jesus», men noen av kommentarene som fortsatt kommer, kan godt deles. Som denne av Jonathan Pageau, fransk-kanadisk ikonkunstner og aktiv i offentlig debatt. I denne youtube-videoen Symbolism Explained: The Olympics Opening Ceremony is Worse Than You Thought, undres han over hvor lett folk lar seg manipulere. Han går rett i strupen på dem som hevder at det aldri var snakk om nattverden, men Dionysios bryllup. Det var det også, sier han, men «ifølge arrangørene het tablået: La Cène sur la scène sur la Seine – Nattverden på en scene på Seinen, og hvor de med hensikt erstatter Kommunionen med en Bacchus-orgie.»
Og en dogmatiker fra Wien, Jan-Heiner Tück, har også meldt seg med en kommentar hvor han sier at fransk laïsisme er ‘religionsproduktiv’, i den forstand at den nærer opp under en erstatningsreligion. Tilknytningen til det som tidligere generasjoner holdt for hellig, skal kappes, sier han. Dette begynte allerede før åpningen av OL, påpeker han, da arrangørene retusjerte bort korset på en kirke som var avbildet på en plakat. Og han viser til den brasilianske surferen som ble nektet å ha et bilde av Kristusstatuen i Rio på brettet sitt. «Den negative religionsfriheten har absorbert den positive: Religiøse tegn blir ikke tålt, men i laïsitetens navn får erstatningsreligionen; ‘anything goes’, utfolde seg.
Les mer
Theologe Tück über Olympia: Anbindung an das, was einst heilig war, soll gekappt werden
«En olympisk Jesus»
Synoden atter en gang
Verdenssynoden om synodalitet er delt inn i tre faser: konsultasjon av Guds folk, hyrdenes vurdering og bedømming, og den synodale kirkens iverksettelse. Det er den første synoden i moderne tid der legfolk også har stemmerett. Gjennom hele sitt pontifikat har pave Frans tatt til orde for en «lyttende» kirke og oppmuntret prester og troende til sammen å arbeide for å skape en åpe,n inviterende og misjonerende kirke.
For å gi de troende enda en sjanse til å ytre seg om synoden, la synodesekretariatet ut en avstemning på facebook og X med spørsmålet: «Tror du at synodalitet som en vei til omvendelse og reform, kan forsterke de døptes misjon og deltagelse?» Svaralternativene var ja eller nei. På facebook var det 780 som svarte, omkring 7000 svarte på X, og da 24 timer var gått var 88% av svarene negative.
Dagen etter ble avstemningen, resultatene og kommentarene slettet på både facebook og X. Noe som ble sterkt kritisert. Synodesekretariatet har så langt ikke svart på journalisters henvendelser.
Les mer:
Vatican office deletes online poll showing negative response to Synod on Synodality
Rot i Troskongregasjonen
Det vakte oppsikt da kardinal Gerhard Müller ikke ble gjenutnevnt som prefekt for troskongregasjonen etter bare en periode. Nå kan det se ut som om grunnen ligger i vanstyre og økonomisk rot. Kardinal Müller er en dyktig teolog, men later ikke til å ha hatt styring rent administrativt. Euro i tusenvis i plastposer i kontorskuffene, og kongregasjonens penger på kardinalens egne konti, er av de ting som ble avdekket. Men det er ingenting som tyder på at kardinalen har gjort dette til egen fordel. The Pillar Catholic har gravd i dette og gir enda et forstemmende bilde av manglende styring.
Nicaragua
The Pillar Catholic rapporterer om tilstrømning til presteseminarer i Nicaragua til tross for forfølgelsen. Kirken i Nicaragua har vært utsatt for forfølgelse fra myndighetene siden 2018. Likevel har kirken hatt mange kall, ikke minst under biskop Rolando Álvarez, som ble fengslet og utvist fra landet da forfølgelsene tiltok i styrke.
De siste årene har regjeringens motstand ført til at nesten 100 prester har blitt forvist fra landet. Medregnet prester som har dødd og en prest som har forlatt presteskapet, har det nicaraguanske presteskapet mistet rundt 20 % av prestene sine siden 2019.
Situasjonen i bispedømmet Matagalpa er spesielt alvorlig, ettersom 25 av bispedømmets 60 prester har blitt sendt i eksil. Totalt har Matagalpa mistet 40 % av presteskapet, de fleste i løpet av de siste to årene. Da Álvarez ble utnevnt til biskop av Matagalpa i 2011, ble han raskt kjent for å oppmuntre til kall, og de blomstret under hans ledelse. Bispedømmet Estelí, der Álvarez også var apostolisk administrator, har mistet 28 % av sine geistlige til eksil, og erkebispedømmet Managua har mistet 25 %, inkludert sin hjelpebiskop, Silvio Báez, som har vært i eksil siden 2019.
Men til tross for de utfordrende omstendighetene, finner de nicaraguanske biskopene håp og oppmuntring i det faktum at de nicaraguanske presteseminarene fortsatt er i drift.
Pavekandidat fra Sverige?
Kardinal Anders Arborelius, biskop av Stockholm stift, ble lansert i franske Le Figaro, som en mulig pavekandidat. Alle kardinaler er jo i og for seg det, men det er relativt få som trekkes frem som mulige kandidater.
Det har altså skjedd, og biskop Anders, som han foretrekker å bli titulert, sier at blir han valgt, så svarer han ja, selv om han mener spørsmålet er fiktivt. Avisen beskriver ham som «en bønnens mann, men også en anerkjent teolog, engasjert i økumenikk».
Intervjuet er verdt å lese helt uavhengig av pavespørsmålet. Her får vi et lite inntrykk av mannen som helst vil leve som munk i bønn og stillhet på den svenske landsbygden.
Olsok
Olsok er over for i år, og som en av de mange som gjennomgikk den i Trondheim, er jeg fremdeles stappfull av inntrykk. En mektig feiring som alle som har fulgt EWTNs sendinger kan få bekreftet. Redaktør Pål Johannes Nes har gjort seg sine egne tanker om hva som skjedde i kulissene. Biskop Eriks prekener er tilgjengelige på hans nettsted: Coram Fratribus og som lyd hos EWTN Norge – p. Egils preken ved åpningsmessen den 27. juli er kun tilgjengelig i opptak.
På olsokdagen, etter tidebønner, olsokforedrag, høymesse i Nidarosdomen, økumenisk vesper samme sted, sto innvielsen av pilegrimssteinen for tur med ordfører og Schola Sancta Sunniva til stede. Pluss biskop og presteskap, pilegrimer og annet folk, så klart. Milepælen viser at det er 3502 kom til Santiago de Compostela og at vandringen starter der hvor Olavsrelikvien befinner seg, i St. Olav domkirke. Milepælen knytter de to viktige pilegrimsmålene sammen. Biskopens tale kan leses her:
Trondheims ordfører Kent Ranum (H) håper på sin side om økt tilstrømning til byen ved at båndene mellom Santiago de Compostela og Trondheim blir styrket. Ikke minst med tanke på jubileet i 2030.
Trondheim stift har lagt ut bilder og en oppsummering her.
God nok unnskyldning?
Er det godt nok å si: «Hvis folk har tatt anstøt, så beklager vi det»?
Det var det de sa arrangørene i Paris da de kom med en beklagelse etter åpningsseremonien. Men er det godt nok? Nei, mener en katolsk kommentator i Sydney, Australia. I denne videoen analyserer han unnskyldningen og forklarer hvorfor den ikke holder. Han trekker så trådene til skriftemålet, innrømmelse av skyld, hva som er oppriktig anger og bønn om tilgivelse. Forbilledlig klart!
Les også:
Sorry, Not Sorry: Olympics Organizers Have No Shame
