Nyheter uke 12
22.03.2024 EWTN Norge
Den store nyheten i denne ukens nyheter er utgivelsen av «Bibel med katolsk kanon». Den ble lansert sist fredag i Litteraturhuset i Oslo. Den er også tema for denne ukens samtale med p. Arne Marco og Pål Johannes, og spesiell gjest: Anders Aschim, teolog og bibeloversetter. Det er også mulig å melde seg på Misjon2030s åpningsseminar i Trondheim 13. april. Norsk Katolsk Bisperåd har uttalt seg om forslaget til ny abortlov, og den nordiske bispekonferansen har kommet med en uttalelse om Ukraina. Klassekampen, Vårt land og Dagen skriver om det katolske tribunalet og ekteskapssaker. Pavens selvbiografi, som vi omtalte sist, kom ut tirsdag 19. Og vi skal også ha litt synodestoff og ukens fiducia, men langt viktigere er høytiden vi nå går inn i.
Vi får pavens program i påsken – tidspunkt for alle liturgier fra Roma som kan følges her på ewtn.no. Påskenatt er tradisjonelt dåpsnatten da katekumenene blir døpt, og fra hele verden kommer det rapporter om antall som skal døpes. Tallene er oppadgående.
Vi går nå inn i den største av alle kristne høytider, det blir ingen nyhetsoppdatering i den stille uke. En velsignet stille uke ønskes alle og enhver og en jublende glad oppstandelsesfest når den kommer!
Ny bibel
Tema for denne ukens samtale er den nye «katolske» bibelen som er kommet ut i et samarbeide mellom Det norske Bibelselskap og St. Olav forlag, eller «Bibel med katolsk kanon» for å være helt presis. Der er Anders Aschim gjest – han holdt et veldig interessant foredrag om apokryfenes liv i Norge etter reformasjonen, deretter var det en samtale mellom St. Olavs forlagssjef Kristine Dingstad og biskop Erik Varden, også den inspirerende.
Er det en katolsk bibel? Nei, ikke i streng forstand – den er uten kommentarer og har ikke kirkelig imprimatur, men det er en fullstendig bibel med alle de bøkene som katolske bibler skal ha og i riktig rekkefølge. Det er første gang vi har dem samlet på norsk, og det er all grunn til å ønske den velkommen!
Som jeg tidligere har skrevet om her, har det kommet noen bibelutgaver på norsk tidligere. I 1902 kom p. Offerdahl med Det nye testamente etter Vulgata, og Salmenes bok i 1906. Nytestamentet kom i revidert språkdrakt i 1938, da etter at en revisjonskomité, bestående av dominikanerpatrene Bechaux og Lutz, og lektor og litteraturforsker Antonie Tiberg, hadde fornyet språket. Erik Gunnes oversatte Det nye testamente som kom på St. Olav forlag i 1968. Sist høst kom Kjell Arild Pollestad med sin oversettelse av bibelen, men uten de apokryfe skrifter, på Press forlag.
Bibelen med katolsk kanon blir som sagt tema for denne ukens samtale, og også i samtalen etter påske. Da vil Anders Aschim være med enda en gang sammen med biskop Erik Varden.
Misjon2030
Hva betyr misjon i det Herrens år 2024? er tema for seminaret som åpner Misjon 2030 i Trondheim lørdag 13. april. Det er den første av årlige samlingsdager før det store jubileet i 2030. Mer informasjon og påmelding finner du her: https://www.ewtn.no/misjon2030/
Biskoper om abortlov
Våre to biskoper, Bernt Eidsvig og Erik Varden, har sendt inn en høringsuttalelse til forslaget om ny abortlov der de påpeker et «problematisk menneskesyn». Hele uttalelsen finnes på Coram Fratribus og ewtn.no. Her bare noen utdrag:
2.1 Endret formålsbestemmelse. Gjeldende lov uttrykker hensikt i §1 om å “sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst”. Heri inngår tiltak for å holde “antallet svangerskapsavbrudd lavest mulig”. Det nye forslagets første paragraf har en annen tilnærming. Loven vil simpelthen “sikre gravide likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter, ivaretakelse og støtte” for at de skal få “gjøre selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv.”
Ordet “barn” utelates. Paragrafen ytrer sant nok ønske om å “sikre respekten for det ufødte liv”, men dette leddet utsettes i tekstens løp for så mange forbehold at det nærmest synes meningsløst.
Samfunnets fremste oppgave er her å bistå kvinnen til å kunne bevare sitt barn. Hun innvilges muligheten til å avbryte sitt svangerskap innenfor definerte rammer, men det lyser gjennom at et slikt valg er et valg på liv og død. Ett aspekt ved et sant menneskelig samfunn er at ingen utleveres til å ta slike valg alene.
Vurderer vi det nye lovforslagets §2, ser vi en kontrast. Her står det kun: “Gravide har rett til abort til utgangen av 18. svangerskapsuke”. Paragrafen fører et tillegg om forhold som muliggjør abort utover nevnte frist. Lovens ordforråd forflyttes retorisk fra et mellommenneskelig register til et konsum-orientert register fundert i begreper som “rett”, “krav” og “kvalitetssikring”. Kvinnens beslutningsprosess privatiseres helt.
Mens gjeldende lov fastlegger at “Begjæring om svangerskapsavbrudd skal fremsettes overfor en lege” (§5), ansikt til ansikt, ser Abortutvalget for seg at abort skal bestilles gjennom internett: “Nettsidene helsenorge.no utvikles med digitalt skjema for å kreve abort, og digitalt skjema for å søke om abort” (n. 30.3).
Både ordvalg og planlagte prosedyrer peker mot depersonifisering av en prosess som i virkeligheten har dypt personlig preg.
Høringsnotatet bedyrer at loven vil “sikre respekten for det ufødte liv”, men sier i samme åndedrett at graviditet er å betrakte som en side av kvinnens “privatliv” (§1). Begrepsforvirringen blir åpenbar når det står: “Kvinner bærer frem neste generasjons borgere, og takken for dette viktige arbeidet bør ikke være at andre bestemmer over deres kropp og liv” (n. 5.4).
Les hele uttalelsen her:
I Klassekampen i vinter var det et innlegg om tribunalet i Den katolske kirke og prosedyrene for å få et ekteskap vurdert og eventuelt annullert. Så vidt jeg husker var skribenten selv blitt kontaktet av tribunalet da hennes tidligere ektefelle ville inngå katolsk ekteskap, og hun reagerte på at fremmede mennesker skulle stille inngående spørsmål om hennes tidligere ekteskap. Innlegget avfødte reaksjoner, senest den profilerte presten Gyrid Gunnes, som i et innlegg i Klassekampen nylig, «katolsk snoking», mener at Kirkens praksis er i strid med trossamfunnsloven. Avisene Vårt land og Dagen har fulgt opp med svar fra hhv Sindre Bostad, moderator for tribunalet, og Håkon Bleken, advokat. Gunnes mener praksis er moralsk forkastelig og at Den katolske kirke bør miste statsstøtten. Til det svarer Bostad at «Et samfunn som det norske, preget av grunnleggende verdier som åpenhet og religionsfrihet, bør tillate at det innenfor lovens rammer er ulike praksiser og et mangfold i våre grunnleggende livsoppfatninger». Håkon Bleken, som uttaler seg på vegne av Trondheim stift, sier at det ikke er hold i anklagene hennes: «trossamfunns rett til å bestemme egen teologi og praksis, er et grunnleggende prinsipp etter religionsfriheten. I den katolske kirke styres kirkens liv blant annet av et rettssystem som kalles kanonisk rett. – Det er ganske absurd dersom Gunnes tror at Norge skal styre den katolske kirke vekk fra kanonisk rett via trossamfunnsloven.»
Artikkeler i Klassekampen, Vårt land, og Dagen
Selvbiografi
Pave Frans har kommet med selvbiografi ført i pennen av den italienske journalisten Fabio Marchese Ragona. Life – My Story Through History, er den engelske tittelen. Boken tar utgangspunkt i hendelser av historisk betydning slik de speilet seg i Jorge Bergoglios liv. «Historier som har forandret verden og også hans eget liv», som det står i bokens innledning. Første kapittel begynner med en scene i hjemmet hans da han var tre år og foreldrene hørte om krigsutbruddet av 2. verdenskrig på radioen. Ledsaget av hans egne minner og refleksjoner.
Slik føres vi gjenom Holocaust, atombomben, den kalde krigen, månelandingen, fotball i Argentina, Berlinmurens fall, pave Benedikts abdikasjon, Covid-19, og til slutt historien som ennå ikke er skrevet. Blant mye annet.
Boken er full av anekdoter og fortellinger som mange er kjent fra før, ledsaget av pavens egne refleksjoner, og med mange av hans yndlingstemaer – marginaliserte, migranter, homoseksualitet og parforhold, selvrettferdige katolikker, og ikke sjelden et forsvar mot formentlige motstandere.
Det er ikke uvanlig at det skrives biografier over paver. Det er veldig uvanlig at de skriver dem selv. Men det har pave Frans gjort, godt hjulpet av vennen og journalisten Ragona.
Journalisten John Allen har en kommentar til pavens biografi.
Ukraina
Den nordiske bispekonferansen har kommet med en uttalelse om Ukraina hvor de hylder Ukrainas motstandskraft og uttrykker sitt dype fellesskap med det ukrainske folk og harme over angrepskrigen.
Hele uttalelsen fra bispekonferansen.
Erkebiskopen for ukrainere i USA har kritisert pave Frans’ oppfordring om å «heise det hvite flagget». Uttalelsen falt i dette intervjuet.
Metropolitt erkebiskop Borys Gudziak kaller pavens uttalelser «veldig problematiske», og han sier også at paven ikke forstår Putin.
Ukens fiducia
Ukens fiducia fortsetter. Denne gang med et intervju med kardinal Ambongo – afrikansk erkebiskop og president for SECAM – samtlige bispekonferanser i Afrika og Madagaskar, og også en av kardinalene i pavens utvalgte kardinalråd, K9. Han ble intervjuet i den franske katolske TV-kanalen, KTO. Der sjokkerte han intervjueren med å ønske Vesten en «god død» – une bonne disparition – noe han anser som opplagt ettersom Vesten er i ferd med å kappe sine egne røtter. De verdiene som Vesten brakte oss under koloniseringen, de verdiene vi har trodd på, de eksisterer ikke lenger i Vesten, sier han – hvor går Vesten?, spør han.
Utgangspunktet er igjen Fiducia supplicans som kardinalen karakteriserer som helt unødvendig. «Vi velsigner alle», sier han, «og alt!» Vi velsigner hvem som helst uten kvalifikasjoner, men å velsigne homoseksuelle forbindelser er ikke mulig. Meningen var å komme tilbake til dette og andre spørsmål i andre del av synoden, nå er det ikke mulig, og han etterlyser synodaliteten her.
Han stigmatiserer ikke homoseksualitet, sier han, men oppmuntrer heller ikke til det. Han ser på Fiducia supplicans som «kulturell kolonialisering». Pave Frans har snakket om en kulturell imperialisme, og dette er nettopp et eksempel, sier kardinalen. Et dokument som skaper forvirring og åpner for teologiske feilslutninger, kan ikke aksepteres.
Les mer:
Cardinal: Blessing of homosexuals new colonisation of Africa by the West
„Fiducia supplicans“: Das Brüllen des afrikanischen Löwen
African cardinal: Fiducia Supplicans seen as ‘cultural colonization, Western imperialism’
Den synodale vei i Tyskland
Er den synodale komiteen død eller levende?, spør the Pillar, etter at Roma satte ned foten for biskopenes avstemning under deres vårmøte i februar, som rapportert i nyhetene uke 8:«Vatikanet satte bokstavelig talt agendaen for den tyske bispekonferansens vårmøte som ble avsluttet i går, 22. februar. Like før helgen kom det et brev fra Vatikanet, underskrevet av kardinalene Parolin, Fernandez og Prevost, hvor de ba de tyske biskopene avstå fra å stemme over et «synodalt råd». Et slikt organ finnes det ikke dekning for i kirkeretten, heter det i brevet, og et vedtak om det ville være ugyldig. Ideen om et synodalt råd som øverste beslutningsfattende organ for Den katolske kirke i Tyskland, var et vesentlig ledd i den synodale veien.» Dette var i februar. I dag, fredag 22. mars, møtes tyske biskoper i Roma med representanter fra kurien for å samtale om veien videre. Kardinal Ouellet, tidligere prefekt for Dikasteriet for biskoper, har blitt intervjuet i Communio og sier der blant annet at bortsett fra å utsette avgjørelsen, later det til å være lite som er endret i posisjonene på tysk side. Han frykter en fastlåst situasjon.
For bakgrunn:
Intervju med kardinal Ouellet:
Tyske biskoper skal diskutere den synodale veien med Vatikanet
Synoden om synodalitet
Det kommer reaksjoner på synodesekretariatets beslutning om å overlate de mer kontroversielle temaene ved synoden til arbeids- eller studiegrupper. Disse gruppene forventes ikke å legge frem resultatene sine før i juni neste år. I oktober skal de bare gi en oppsummering. Dermed blir disse temaene tatt ut av debatten ved synodens del 2 i oktober, og det blir ikke aktuelt å stemme over dem. Temaene det dreier seg om er kvinners plass i Kirken og legfolks deltagelse, tema som er bragt frem i de lokale og regionale forberedelsene før synoden, og som synodesekretariatet beskriver som «kontroversielle spørsmål av læremessig, etisk og pastoral art». Del 2 av synoden skal nå fokusere, ikke på temaene, men på den synodale prosessen, selv metoden til grunn for denne synoden. Disse andre temaene kan ikke tas opp annet enn «i konteksten av synoden om synodalitet», sa kardinal Jean-Claude Hollerich, som leder arbeidet.
Les mer her:
Vatican puts the brakes on Synod on Synodality, pushes ‘controversial’ topics to 2025
Om reaksjoner her:
Weltsynode: Neue Strategie ist ein Desaster
Synoden og sogneprestene
Synoden om synodalitet ønsker å være representativ på en annen måte enn bispesynoder pleier å være, men det er en gruppe som helt ble oversett da synodeforsamlingen ble satt sammen, nemlig sogneprestene. De får derfor et ekstra møte i Roma i løpet av våren, «Parish Priests for the synod: An International Meeting», 28. april til 2. mai. Hvem som kommer fra den nordiske bispekonferansen, er så vidt vi vet enda ikke offentliggjort.
Avsatt biskop laisert
Den apostoliske nuntius i Belgia har den 21. mars kunngjort nyheten om at den tidligere biskopen av Brugge, Roger Vangheluwe, ikke lenger tilhører presteskapet. Han måtte trekke seg som biskop i 2010 da han innrømmet seksuelt misbruk av en mindreårig nevø, men ble nå fullstendig laisert etter at det den siste tiden har kommet opp flere graverende saker.
Pavens program for påsken
Pavens program for stille uke og påske er som følger: Pave Frans skal lede i alt fem liturgier i tillegg til korsveien i Colosseum. Han leder palmesøndagens messe på Petersplassen kl. 10.00, skjærtorsdag leder han oljevigselsmessen i Peterskirken kl. 09.30, mens skjærtorsdagens messe til minne om innstiftelsen av nattverden, feirer han i et kvinnefengsel i Roma. Langfredag leder han gudstjenesten til minne om Herrens lidelse i Peterskirken kl. 17.00, om kvelden kl. 21.30 leder han korsveien i Colosseum. Påskevigilien påskeaften finner sted kl. 19.30 i Peterskirken, og 1. påskedag er det messe på Petersplassen kl. 10.00, fulgt av velsignelsen «urbi et orbi», over byen og verden, kl. 12.00, en apostolisk velsignelse som paven gir ved høytidelige anledninger som påske og jul.
Alle messer og gudstjenester fra Roma og St Olav domkirke overføres på ewtn.no.
Dåp og opptagelser i påsken
Frankrike opplever en uventet stigning i antall mennesker som ber om å bli døpt. Flertallet er unge mellom 15 og 25 år. I 2022 var antallet 4278, i 2023 5463, en økning på 28%. I år er antallet nærmere 7000, en økning på 30%. Det gjelder alle bispedømmer i Frankrike, og det til tross for den knusende rapporten om overgrep som kom i 2021. Antallet barnedåp fortsetter imidlertid å synke. Også ved læresteder og bispedømmer i USA og England rapporteres det om økende interesse for å bli tatt opp i kirken.
The Pillar er kilden til begge disse nyhetene, scroll ned på siden!
Unge helgener
På Filippinene åpner Vatikanet nå kanoniseringsprosessen for en 13 år gammel jente, Niña Ruiz-Abad. Hun ble ikke gammel, men utmerket seg gjennom hele barndommen som veldig opptatt av troen og av Eukaristien, og hun ba mye. Hun ble alvorlig syk da hun var 10 år gammel, og døde som 13-åring i 1993. Hun bar sykdommen med tro og glede, sies det, og hennes grav er nå et pilegrimsmål.
Pakistans første kanoniserte helgen er underveis. Unge Akash Bashir som døde i 2015 etter å ha stoppet en selvmordsbomber på vei inn i en kirke, er nå gjennom første fase for helgenkåring. Han er anerkjent som «Guds tjener» og saken hans oversendes Vatikanets Dikasterium for helgenkåringer.
Akash Bashir var 20 år gammel da han ga sitt liv for å beskytte andre. Han var sikkerhetsvakt under søndagsmessen da han registrerte en mann med bombebelte om livet på vei inn. Han stoppet ham fra å gå inn selv om mannen truet med å sprenge seg selv og ham i luften. Akash holdt terroristen igjen, men mistet selv livet sammen med terroristen og to andre som befant seg i nærheten.
Akash’ martyrium er en inspirasjon for mange, sier sognepresten på stedet, og han har trukket enda flere ungdommer til Kirken, «de bli bare enda mer aktive og engasjerte i Kirken», sier en av prestene.
La kardinalene spise kake!
En liten omskrivning her, men av alle ting har det denne uken dukket opp en ranking av kaker til den høyere geistlighets fødselsdager: det vil si til kardinaler og paver. Til ren underholdning. I gamle dagers fastemandater ble man gjerne advart mot «støyende forlystelser» i fastetiden, men siden denne forlystelsen ikke kan sies å være støyende, lar vi den passere:
I den stille uke er det ingen nyhetsoppdatering. Da er vi opptatt med viktigere ting. En velsignet stille uke til hver især, og en jublende glad oppstandelsesfest når den tid kommer!
Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
