Denne uken bringer vi nyheter fra ministrant-NM i Stavanger, PSP-møte i Tromsø og nyheten om likkledet i Torino som ifølge de siste vitenskapelige undersøkelsene viser seg å være omtrent 2000 år gammelt.
Pave Frans har en travel høst foran seg. Han legger ut på en lang reise i Øst-Asia før han reiser til Belgia og Luxembourg. Land hvor Kirken møter store, men veldig ulike utfordringer. Så er det synode i Roma. Paven har også oppmuntret til lesning av skjønnlitteratur, noe som begeistrer Jon Fosse.
I USA skal det velges president, og abortsaken har fått fokus under demokratenes landsmøte. Og når dette leses, legges det frem ny abortlov i Norge. Eutanasi er på dagsorden i flere vestlige land, nå Skottland, hvor biskopene går ut mot forslaget til legalisering, mens det pavelige akademi for livet møter kritikk for å ha satt døren på gløtt for det samme. Alt mens pave Frans fortsetter sin kamp mot dødsstraff. Og det har vært gatemisjon i Trondheim, det blir pilegrimsferd til Roma i anledning det hellige år 2025, med biskop Erik som «pilegrimsprest» og audiens med paven. Og til slutt et oppslag om Praktikum i Norden, organisert av Bonifatiuswerk.
Av sr Anne Bente Hadland
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
Likkledet i Torino
Det berømte likkledet i Torino som kan være det kledet Jesus ble svøpt i etter sin død, har vært forsøkt tidfestet flere ganger. I 1988 ble det konkludert emd at kledet var en forfalskning fra middelalderen. De siste vitenskapelige undersøkelsene sier imidlertid at dette kledet er ca 2000 år gammelt og sammenfaller dermed med Jesu egen levetid, noe som kan tyde på at likkledet som bærer et avtrykk av et menneske er autentisk.
Det er en av de mest undersøkte gjenstander fra historien, og spørsmålet som har opptatt folk, er om dette er Jesu eget likklede med et overnaturlig avtrykk av hans ansikt.
Denne linken inneholder mye av forskningen: https://shroud.com
Denne artikkelen i Catholic Herald forteller mer om de seneste undersøkelsene der de blant annet sammenliknet likkledet med en stoffbit fra samme periode funnet i Masada, Israel. På denne bakgrunn konkluderer de altså med den nye tidfestingen.
Les mer:
Shroud of Turin dates from time of Christ, scientists reveal
Turin Shroud Study Claims Controversial Cloth Does Date to Time of Jesus
Atheist who set out to prove the Shroud of Turin was fake reveals why he’s now ‘convinced’ it’s the cloth Jesus was buried in
Ministrant-NM
Det har vært NM for ministranter i St. Svithun menighet, Stavanger. Samlingen falt sammen med feiringen av 15. august, Marias opptagelse i himmelen, og i Stavanger som i flere andre byer etter hvert, er det også der en Maria-prosesjon i byens gater. Med fint vær og 70 ministranter i front, gjorde det sikkert inntrykk! Tema for samlingen, var «Herre, vi takker deg for ditt nærvær i Ord og sakrament», fra bønnen ministrantene ber etter messen. Men under messen om søndagen, ba ministrantene den bønnen de ber før hver messe: «Herre Jesus Kristus, du har kalt oss til tjeneste ved ditt alter. Det er en stor ære for oss å kunne tjene deg. Når vi hører ditt Ord, og sammen feirer gudstjeneste, er du midt iblant oss. Hjelp oss å utføre vår tjeneste med verdighet, slik at vi i ditt nærvær vokser i troen. Amen»
NUK har et oppslag om NM med liste over vinnerne:
Senior klassen:
1. plass St. Paul
2. plass St. Olav
3. plass St. Ansgar
Junior klassen:
1. plass St. Ansgar
2. plass St. Svithun
3.plass St. Hallvard
St. Svithuns sogneprest, p. Pål Bratbak, skriver: «Jeg håper alle som deltok reiste hjem med en følelse av å være på det samme vinnerlaget, laget som Jesus har kalt til å tjene ham og menigheten i messen. Det å få være på det laget er til syvende å sist den største ære for alle ministranter!»
PSP-møte i Tromsø
Helgen 16. til 18. august var Tromsø vertskap for det årlige møtet i Pro Scandiae Populis (PSP), en forening for preste- og ordenskandidater fra de nordiske landene. Dette var første gang møtet ble arrangert i Tromsø, og 20 deltakere fra hele Norden var samlet for å delta i bønn, refleksjon og fellesskap, leser vi på ewtn.no.
PSP har eksistert i sikkert 60 år og er et verdifullt møtested for preste- og ordenskandidater fra de nordiske land. De blir kjent, bygger vennskap, og kan støtte og oppmuntre hverandre på veien videre. Ansgarwerk Osnabrück har i alle år støttet møtene, som vekselvis holdes i et av de nordiske land, vekselvis i Osnabrück, Tyskland.
Som i Tromsø er møtene også en anledning til å bli kjent med kirken lokalt. Her møtte de både menighet, St. Elisabethsøstre og karmelittnonnene. Valg av ny ledelse sto også på programmet; Ludvig Hareide overtar som leder etter Mathias Ledum.
Be for våre preste- og ordenskandidater, og be om nye kall!
Paven og dødsstraffen
Pave Frans har skrevet forordet til en bok som omhandler dødsstraff. “A Christian on Death Row: My Commitment to Those Condemned,” heter boken som er skrevet av en tidligere advokat i New York, Dale Recinella, som har ledsaget mange dødsdømte. Boken kommer ut på Vatikanets forlag den 27. august.
I forordet skriver pave Frans blant annet:
Evangeliet er møtet med en levende person som forandrer liv: Jesus er i stand til å revolusjonere våre planer, våre ambisjoner og våre perspektiver. Å kjenne ham betyr å fylle tilværelsen vår med mening, fordi Herren tilbyr oss en glede som aldri blekner, for det er selve Guds glede.
Som jeg gjentatte ganger har understreket, er dødsstraff på ingen måte en løsning på den volden som kan ramme uskyldige mennesker. Dødsstraff gir ikke rettferdighet, men gir næring til en følelse av hevn som blir en farlig gift for våre sivile samfunn. Stater bør fokusere på å gi fanger muligheten til å virkelig endre livet sitt, i stedet for å investere penger og ressurser i henrettelsen av dem, som om de var mennesker som ikke lenger er verdige til å leve og som skal avhendes.
Les hele forordet her.
Det pavelige akademi åpner for eutanasi?
Mens pave Frans fortsetter sitt utrettelige virke mot dødsstraff, Har Det pavelige akademi for livet kommet med en uttalelse som setter døren på gløtt for aksept av eutanasi. Forrige måned publiserte akademiet «et lite leksikon om livets sluttfase», et dokument som foreløpig bare foreligger på italiensk, med den hensikt å klargjøre terminologi og begreper når det gjelder etiske avgjørelser for mennesker som står overfor terminale sykdommer eller pågående tilstander med hjerneskade eller funksjonshemning.
«Det lille leksikonet» argumenter for at det å gi mat og vann til mennesker under slike forhold kan anses som en ‘aggressiv’ eller ‘ekstraordinær’ behandling, og derfor må holdes tilbake. Dette har møtt møtes kritikk. Kunstig ernæring kan sidestilles med mating med skje hvis en person ikke selv er i stand til å spise, sier en. Er det også aggressiv behandling?
Men like mye som innholdet i «det lille leksikonet», stilles det også spørsmål ved prosedyrene. Hvem er det egentlig som uttaler seg her?
Det pavelige akademi for livet ble startet av pave Johannes Paul II og var ment å ivareta mennesket mot alt som truer menneskelivet og fremme Kirkens lære om livets verdighet og ukrenkelighet i alle faser fra unnfangelse til naturlig død. Det har i dag fått en annen profil.
Pave Frans reviderte i 2016 akademiet, og oppfordret til et mye bredere oppdrag, med sikte på «en autentisk ‘humanøkologi’, som kan bidra til å gjenopprette den opprinnelige balansen i skaperverket mellom mennesket og hele universet».
Siden den gang har organisasjonen, som ledes av erkebiskop Vincenzo Paglia, vært involvert i flere kontroverser, blant annet om publikasjoner og uttalelser fra enkelte medlemmer som synes å utfordre den katolske læren om seksualitet og bioetikk.
Og kilder i Vatikanet har fortalt The Pillar at mange medlemmer av akademiet, som ble utnevnt av pave Frans i 2016, faktisk aldri har blitt konsultert om akademiets virksomhet og publikasjoner i løpet av den tiden de har vært medlemmer, eller i det hele tatt blitt holdt informert. I praksis, sier kildene, blir de faktiske medlemmene av organet – som for det meste består av akademikere over hele verden – ikke konsultert om dokumentene og uttalelsene som publiseres av det sentrale kontoret, inkludert det nå omstridte «Lille leksikon».
Av de kritiske spørsmål som stilles er:
«Hvem er det de hjelper?», «Hvordan tjener alt dette Kirken?» «Er Det pavelige akademi for livet i det hele tatt en global katolsk tenketank, eller har «akademiet» bare blitt tre funksjonærer i Vatikanets klær?»
Fra The Pillar: Is the Pontifical Academy for Life really an ‘academy’ at all?
Eutanasi i Skottland
Skottlands katolske biskoper fordømte nylig landets lovforslag om assistert død for terminalt syke voksne, og sa i en uttalelse til regjeringen at «assistert selvmord er et angrep på menneskeverdet og fører til at menneskeliv i økende grad verdsettes ut fra effektivitet og nytteverdi», og at det «gir et raskt og billig alternativ» til omsorg og risikerer å tvinge de sårbare til å føle en «plikt til å dø».
Les mer:
Scottish bishops: Assisted suicide leads to culture of ‘death on demand’
Scottish Bishops highlight ‘chilling’ economic incentives of assisted suicide
Scottish bishops: Assisted suicide leads to culture of ‘death on demand’
Og mens vi er inne på emnet: I Kanada stiger antall døde på grunn av eutanasi hvert år, fra 1018 i 2016 til 13241 i 2022.
Abort i USA og Norge
Når dette leses, (men ikke når det skrives), legges det frem ny abortlov i Norge. Det er ventet at Senterpartiet tar dissens, fordi loven etter alt å dømme vil utvide abortgrensen til 18 uker fra 12 når det gjelder selvbestemt abort. Senterpartiet vil holde på 12 uker. Ifølge Dagens Næringsliv (her gjengitt fra Vårt land) vil Arbeiderpartiet, Venstre, SV, MDG og Rødt stemme for lovforslaget, men trenger da fem stemmer til fra andre partier for å få loven igjennom.
I Europa er det stor bredde i abortlovgivningen, fra Malta som forbyr abort, til Polen som kun tillater abort når morens liv er i fare og etter voldtekt, til Island med 22 ukers grense, England, Skottland, Wales og Nederland med 24 ukers grense. I de landene som har utvidet abortgrensen, sier de at de fleste abortene tas før uke 12.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) gikk i mai ut mot liberaliseringen av abortloven. I et intervju med Klassekampen, sa hun at hun tror et utvidelse fra uke 12 til 18 vil endre synet på abort sent i svangerskapet. «En lov signaliserer og skaper holdninger, kanskje ikke på kort, men på lang sikt,» sa Toppe.
Ifølge opplysninger Vårt land har kjennskap til, vil den nye loven også godta fri adgang til fosterreduksjon når en kvinne er gravid med tvillinger. I det tidligere lovforslaget måtte slike aborter nemndbehandles.
Også i USA er abort på dagsorden i valgkampen. Det har blitt veldig tydelig under Demokratenes landsmøte hvor en buss fra Planned Parenthood er stilt opp som tilbyr, abort, sterilisering og kjønnsskiftebehandling gratis under landsmøtet. Det er vel kjent at både president- og visepresidentkandidaten går inn for en svært liberal lovgivning på områdene; abort ut svangerskapet og økt tilgang til kjønnsskifteoperasjoner. Det er allikevel en underlig måte å fremme budskapet på. «Siktemålet er ifølgje ei pressemelding å vise kva som er mogleg når statar som Illinois «arbeider for å støtte, heller enn å avgrense, tilgangen til rimelege helsetenester»», kan vi lese i Dagen.
En som har reagert, er biskop Barron. I en tirade på X/Twitter sier han blant annet:
«Jeg har levd lenge nok til å ha sett en bemerkelsesverdig utvikling i hvordan ledende demokrater tenker når det gjelder abort. Da jeg var ung, var demokrater så fremtredende som senator Edward Kennedy, pastor Jesse Jackson og, ja, Joe Biden entusiastiske abortmotstandere. Etter Roe v. Wade-avgjørelsen begynte demokratene å vakle. Guvernør Mario Cuomo kjempet med sin katolske samvittighet og erklærte at selv om han personlig var motstander av abort, følte han seg forpliktet til å støtte abortmotstanderne i sitt offentlige liv.
På begynnelsen av 1990-tallet sa president Bill Clinton, som fortsatt viste en viss moralsk tilbakeholdenhet med hensyn til inngrepet, at han ønsket at abort skulle være «lovlig, trygt og sjeldent». Men så, på 2020-tallet, viste Mario Cuomos sønn, Andrew, i likhet med sin far guvernør i New York, ingen indre kamp i saken i det hele tatt. Faktisk beordret han at bygninger skulle lyses opp i New York City for å feire «reproduktive rettigheter».
I går kveld, på Demokratenes landsmøte, ble det parkert et mobilt anlegg rett utenfor salen, der det ble tilbudt gratis vasektomi og abort. Det har vært en forferdelig nedtur. “Og hvis du tror at jeg er mindre skuffet over republikanerne, som har fjernet abortmotstand fra sitt program, må du tro om igjen.”
Blant Demokratene finnes det også pro-life-grupper, og de har kommet med en motaksjon til tilbudet om gratis abort. De har samlet inn $ 6000 og kjøpt bleier til trengende familier i Chicagoområdet hvor landsmøtet foregår.
Det er gått to år siden USAs Høyesterett omgjorde dommen fra 1973 som påla alle delstater å legalisere abort. Nå er det opp til den enkelte delstat hvordan abortlovgivningen skal se ut. Det har ført til noe nært totalforbud i enkelte stater, mens andre har utvidet grensene.
Abortbevegelsen er godt finansiert sammenlignet med abortmotstanderne.
Det «har alltid vært en finansieringsforskjell mellom dem som ønsker å beskytte uskyldig menneskeliv, og dem som ønsker å fremme drap på ufødte barn», sier Carol Tobias, leder av National Right to Life Committee, etter opplysninger om at Melinda Gates støtter abortklinikker over hele verden med store summer.
Samtidig står verden overfor en fertilitetskrise, skal vi tro professor i økonomi, Jesus Fernandez-Villaverde, i en artikkel i The Spectator, og den er verre enn du tror, legger han til. I artikkelen skriver han:
«For alle som er fristet til å prøve å spå om menneskehetens fremtid, er Paul Ehrlichs bok The Population Bomb fra 1968 en advarende fortelling. Med utgangspunkt i den da populære malthusianske troen på at verden var dømt til undergang på grunn av høye fødselstall, spådde Ehrlich: «På 1970-tallet vil hundrevis av millioner av mennesker sulte i hjel». Han kom med drastiske løsninger, blant annet ved å tilsette kjemikalier i drikkevannet for å sterilisere befolkningen. Ehrlich, i likhet med mange andre, tok feil. Det han burde bekymre seg for, var synkende fødselstall og befolkningskollaps. Nesten 60 år senere spår mange at verden snart vil reprodusere seg med mindre enn erstatningsraten.» Avslutningsvis skriver han: «Den eneste måten å snu trenden i fruktbarhetstallene på, er å legge forholdene til rette for at store familier kan blomstre. Hvis vi ikke gjør det, vil den kommende demografiske vinteren bli langt tøffere enn noen vil innrømme.» Link til resten av artikkelen finner du under.
Les mer:
Slik gjekk det då dei flytta abortgrensa frå veke 16 til veke 22
Tror flere vil ta abort seint
Vårt Land erfarer: Regjeringen fjerner forbud mot selvbestemt tvillingabort
Bishop Robert Barron
Tilbydde gratis abort og sterilisering under landsmøtet til Demokratane
Melinda Gates, a Catholic, to give millions to fund abortion throughout the world
The global fertility crisis is worse than you think
Head of Planned Parenthood, abortion advocates speak at Democratic National Convention
Pave Frans’ høst
Pave Frans går en travel høst i møte. Under en tolv dagers reise skal han besøke tre asiatiske land og et land i Oceania; Indonesia, Papua NyGuinea, Øst-Timor og Singapore.
Det finnes et stort mangfold av katolske befolkningsgrupper i disse landene. Indonesia er verdens største land med muslimsk flertall, og katolikkene utgjør over 8 millioner, eller 3,1 prosent av befolkningen. Papua Ny-Guinea har en befolkning på rundt 2 millioner, eller 32 prosent, mens Øst-Timor er 96 prosent katolsk, med en befolkning på en million mennesker. Singapore har 395 000 katolikker, som utgjør rundt tre prosent av befolkningen.
Les mer:
Pope to visit four Pacific rim countries in September
Pope Francis praised for making ‘remote periphery’ a priority on next global trip
Pope to make voyage to the peripheries in visit to Papua New Guinea
On the road again: Pope to visit Asia, Oceania in September
Indonesian dioceses gear up for pope’s Timor-Leste visit
EWTNs Colm Flynn er i disse dager på reise i Indonesia, Papua Ny-Guinea, Øst-Timor og Singapore for å forberede vår dekning av turen. Følg ham på Instagram her.
Senere i september reiser han til Belgia og Luxembourg. Besøket er pavens 46. apostoliske reise utenlands. Ifølge ferske tall identifiserer rundt 12 millioner av Belgias befolkning, omtrent halvparten, seg som katolikker. I Luxembourg utgjør katolikkene rundt 50 prosent av landets befolkning.
Begge landene har stått i store utfordringer i kirkelig sammenheng; både overgrepssaker og finansielle skandaler. I Belgia har biskopen som ledet arbeidet med overgrepssaker trukket seg før besøket, og Luxembourg har en finansskandale i Caritas-organisasjonen. Men paven skal være med på markeringen av 600årsjubileet for universitetet i Leuven, og han skal stå for saligkåringen av karmelittsøster Ana de Jesús, en åndelig datter av Teresa av Ávila og en venn av Johannes av Korset. De 32.000 billettene til denne messen ble reservert bare 90 minutter etter at de ble lagt ut.
Les mer:
Pope Francis’ programme released for Belgium and Luxembourg visits
Pope’s outing to Belgium and Luxembourg to feature both message and reward
Cardinal Hollerich demands probe into multimillion-dollar Caritas scandal
Pope Francis sells out Belgium stadium for Sept. 29 beatification Mass in just 90 minutes
Etter reisene i september, åpner så annen del av synoden om synodalitet. En heftig høst for paven, altså.
Pilegrimsferd til det hellige år
Misjon2030 arrangerer pilegrimstur til Roma i anledning det hellige år 2025, med biskop Erik som «pilegrimsprest» og audiens med paven. Misjon2030s reise og opplegg er delvis sammenfallende med den nordiske pilegrimsferden, men har felles bosted, et større program og felles måltider.
Pilegrimsferden er bortimot fulltegnet, så de som ønsker å melde seg på, må skynde seg!
Gatemisjon i Trondheim
Ved studiestart i Trondheim, gikk p. Florian Pletscher og medlemmer av St. Augustin studentlag, ut på gatene for å ønske nye studenter velkommen. I EWTNs dekning av saken, sier p. Florian “vi ønsker å nå katolske studenter som kanskje har glemt litt at de er katolikker, og bringe dem tilbake til kirken i et nytt miljø. Som katolikker kan vi finne et hjem overalt i verden”. Med tanke på at NTNU har rundt 40.000 studenter, mange fra land med en stor katolsk befolkning, er det viktig å være synlig og å nå ut. Studentlaget hadde stand i byen under introduksjonsdagene.
Praktikum im Norden
Bonifatiuswerk er kjent som en stor bidragsyter når det katolsk bygningsmasse i Norge og Norden. Men bidragene går ikke bare én vei. Gjennom mange år allerede, har tysk ungdom tilbragt fra 6 måneder til et år i ulike katolske institusjoner i Norden for å lære språk, hjelpe til og ikke minst erfare en ung og levende kirke. Katarinahjemmet i Oslo har hatt tyske volontører i 10-12 år allerede. De er aktive på St. Sunniva skole, i St. Olav mneighet og i NUK. Bergen og St. Paul Gymnas har også volontører. Flere av dem intervjues i denne filmen som er produsert av Bonifatiuswerk i samarbeid med EWTN Norge .
Jon Fosse og pave Frans
Jon Fosse roser pave Frans brev om viktigheten av skjønnlitteratur. Det er det beste forsvaret for litteratur eg har lese, uttaler han til Vårt land. Vi siterer fra Vårt Land:
– Det pave Frans gjer er å skriva fram eit forsvar for skjønnlitteraturen, for litteraturen i seg sjølv, den som ikkje har noko føremål utanfor seg seg sjølv. Og så syner han korleis denne litteraturen er svært nyttig, ja nettopp med å vera unyttig. Det seier nobelsprisvinnar og katolikk Jon Fosse. Han meiner pavebrevet kanskje er det beste forsvaret han har lese for litteratur som litteratur, og for den seriøse diktinga.
Paven skriv at i motsetning til passivt konsum av audiovisuelle medium, krev lesing aktivt engasjement. Dette gjer det mogleg for lesarane å omskape tekstar og skape personlege samband, og dermed styrke sitt verdsbilde og sin personlege vekst.
– Paven tenkjer klokt kring skilnaden mellom det å lesa ei bok og det å sjå på ein skjerm, om korleis litteraturen og lesinga gjer det reflekterande rommet større, og dermed også til dømes kan gjera at ein ikkje utan vidare lèt seg lura av «fake news», seier Fosse.
Tilsluttes!
Hele brevet kan leses her:
Intervju med Fosse her:
