Ukens nyheter | Den hellige Isak Syreren og død
Av sr Anne Bente Hadland, 15. november 2024
Mgr. Fredrik Hansen blir bispeviet den 18. januar, Caritas Norges generalsekretær er i Ukraina, og Isak Syreren kommer inn i den romerske helgenkalenderen. Det nærmer seg avstemning i Stortinget hva utvidelsen av abortloven angår, og kravet om eutanasi, «assistert død», rykker stadig nærmere – nå er det i England det debatteres. Vi skal til Myamar, Kina og Niaragua, og en ny rapport om forfølgelsen av kristne. Og vi skal til Sveits der utmeldingene av Kirken når nye høyder. Deler av Vatikanbiblioteket og Vatikanets arkiver skal flyttes, og klokkene ringer igjen i Notre Dame, Paris.
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
Bispevielse
OKB har bekreftet at Mgr. Fredrik Hansen blir bispeviet i Oslo lørdag den 18. januar.
Ingrid Joys i Ukraina
Fra Caritas Norges facebook-side sakser vi: «På tirsdag hadde Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, flere møter med en rekke religiøse ledere i Kyiv.
Første stopp var hos Vyacheslav Grynevych, direktør for Caritas-Spes Ukraina, en av de to ukrainske Caritas- organisasjonene. Grynevych er også romersk-katolsk prest. Grynevych hilste varmt til alle nordmenn som har bidratt til å hjelpe Ukraina i de snart tre årene med fullskala krig.
Noe senere møtte Joys representanter for Det interreligiøse rådet i Ukraina. De samler langt de fleste kristne denominasjoner, så vel som jøder og muslimer. De fortalte om hvor viktig religion blir i krigstid. De religiøse ritualene blir enda mer betydningsfulle, og behovet for sjelesorg er enormt.
Til sist møtte Joys patriark Sviatoslav Shevchuk, leder for Den ukrainske gresk-katolske kirken. Den største Caritas-organisasjonen i Ukraina er tilknyttet denne kirken. Sviatoslav gav en inngående innføring både i det religiøse landskapet i Ukraina, hvor den religiøse dialogen er svært godt utviklet og effektiv, og fortalte om de store behovene Ukraina har for støtte i månedene som kommer.
– Denne vinteren kan bli den hardeste i Ukrainas nyere historie, sa Sviatoslav.
Han sikter til at mye av den ukrainske strømforsyningen er slått ut av russiske angrep, og at matmangel kan bli en realitet for millioner av ukrainere denne vinteren.»
Les mer om Caritas’ prosjekter både innenlands og utenlands på caritas.no, og hvordan du kan støtte dem.
Isak Syreren inn i det romerske martyrologium
«Måtte de kristne i Midtøsten fortsette å vitne om den oppstandne Kristus i land som er blitt martyrer i krig, gjennom forbønn av den hellige Isak av Ninive og den hellige jomfru Maria, Kristi, vår Guds og Frelsers mor.»
Pave Frans uttrykte dette håpet da han lørdag møtte Mar Awa III, patriark av Den assyriske kirke i øst, og medlemmer av Den internasjonale kommisjonen for teologisk dialog mellom Den katolske kirke og Den assyriske kirke i øst.
Audiensen fant sted like i forkant av 30-årsjubileet for undertegnelsen av den felles kristologiske erklæringen 11. november 1994, som satte punktum for 1500 år med læretvister som hadde sitt utspring i Efesos-konsilet.
Det var også 40 år siden pave Johannes Paul II og Mar Dinkha IV, den daværende katolske patriarken av Den assyriske kirke i øst, møttes i Vatikanet for det første offisielle møtet mellom overhodene for den katolske og den assyriske kirken.
Pave Frans kunngjorde at han hadde fått samtykke fra Mar Awa III og patriarken av Den kaldeiske kirke til å inkludere Isak av Ninive i det romerske martyrologiet, den katolske kirkens offisielle liste over helgener.
Den assyriske biskopen fra det 7. århundre, også kjent som Isak Syreren, er blant de mest ærverdige fedrene i den syriske tradisjonen og er anerkjent som en «mesterteolog og helgen av alle kristne tradisjoner».
Nå har Isak av Ninive lenge vært anerkjent som en helgen i den katolske kirke, og han feires allerede liturgisk av et par østlige katolske kirker. Så det å legge ham til martyrologien, er å la en valgfri minnedag for ham bli feiret i romersk ritus. Pave Frans har tidligere lagt til de 21 kopterne som ble martyrer i 2015, da med tilslutning fra den koptiske paven.
Avslutningsvis oppfordret paven Mar Awa III og alle assyriske kristne i øst til å fortsette å vandre sammen med katolikkene mot full enhet. «Måtte vennskapet mellom våre kirker blomstre frem til den velsignede dagen da vi kan feire sammen ved det samme alteret og motta Frelserens legeme og blod sammen, «slik at verden kan tro».»
Honoring persecuted Middle East Christians, Pope Francis adds Assyrian saint to Martyrology
Pope: Christians in Middle East bear witness in lands martyred by war
Common Christological Declaration of Pope John Paul II and His Holiness Mar Dinkha IV, Catholicos-Patriarch of the Assyrian Church of the East
Abortloven
3. desember skal Stortinget stemme over ny abortlov. Forslaget om å utvide abortgrensen fra uke 12 til uke 18 ligger an til å bli vedtatt, men marginene er usikre. Stemmer fra enkeltrepresentanter kan bli avgjørende. Organisasjonen Menneskeverd har opprettet en egen nettside: abortgrensen.no – der folk kan signere på oppropet mot ny abortgrense.
På nettsiden leser vi:
«Nærmere halvveis ut i svangerskapet er det mange som har kjent at det er liv i magen. En abort på dette tidspunktet likner mer på en tidlig fødsel. Mange av de abortsøkende kvinnene er ikke klar over hvor velutviklet det aborterte fosteret er. Det er heller ikke uvanlig at fosteret viser tegn til liv når det kommer ut. Dette er en vesentlig grunn til at hver fjerde jordmor i en undersøkelse fra 2021 oppgav at de ville bruke reservasjonsretten dersom abortloven ble utvidet til uke 18.
Det utvikles nå nye genetiske tester som på sikt kan fastslå samtlige genetiske tilstander hos fosteret. Dette kan påvirke samfunnets holdninger til personer med arvelige sykdommer og funksjonshemninger. Forslaget åpner også for abort basert på kjønn, noe som ikke er lov i Norge i dag.
Forslaget tilbyr ingen alternativer for de kvinnene som beskyttes av dagens ordning. I de tilfellene hvor det blir påvist alvorlig sykdom ved fosteret, fungerer dagens system for enkelte som en viktig støtte. Det finnes også mange eksempler på kvinner som står under sterkt press om abort. Vi er dessuten bekymret for minoritetsspråklige som enten ikke får nødvendig informasjon og støtte, eller hvor det er sosialt press til å ta abort. For disse gruppene holder det ikke med rett til veiledning. Disse trenger vernet som ligger i en tidlig abortgrense.
På denne bakgrunnen ber vi Stortinget om ikke å utvide dagens abortgrense.»
Det er fortsatt mulig å signere oppropet som på en liten uke har samlet nærmere 40.000 underskrifter: abortgrensen.no
Les gjerne Ola Didrik Saugstads og Thorvald Steens kronikk i Aftenposten: «Abort: Hvem er de neste som skal fjernes?»
Oppfordring til å signere opprop mot utvidelse av abortgrensen
Oppfordring til å signere opprop mot utvidelse av abortgrensen
Abort: Hvem er de neste som skal fjernes?
Assistert død i England
Biskopene i England og Wales fortsetter å oppfordre katolikker til å «heve sine stemmer» i motstand mot et lovforslag om assistert selvmord, som ble offentliggjort tidligere denne uken. Sist ute er erkebiskopen av Southwark, John Wilson, som sier «Som etterfølgere av Herren Jesus må vi være frimodige i vår innsats for å opprettholde, respektere og beskytte ethvert menneskeliv fra unnfangelsen til den naturlige død, for hvis ikke vi står opp og verdsetter menneskelivets verdighet, hvem vil da gjøre det?»
Erkebiskopens ord kommer etter at innholdet i MP Kim Leadbeaters kontroversielle lovforslag viste at dødssyke voksne som forventes å dø innen seks måneder, lovlig vil kunne søke hjelp til å ta livet av seg selv, forutsatt at de får godkjenning fra to leger og en dommer.
Wilson er imidlertid bekymret for at det nye lovforslaget vil kommunisere et budskap om at eldre og sårbare mennesker «ikke er annet enn en byrde for samfunnet».
Engelske parlamentarikere skal stemme over forslagET om «assistert død» den 29. november. Debatten går høyt og protestene er mange. De katolske biskopene har markert seg sterkt mot lovforslaget, det har også leger og helsearbeidere gjort. Mer enn 3400 leger og helsearbeidere sier at lovforslaget er virkelighetsfjernt gitt den krisen britisk helsevesen er i, hvor de peker på at det palliative behandlingstilbudet er svært mangelfullt. De frykter at en utilstrekkelig palliativ behandling kan legge utilbørlig press på pasienter for å be om dødshjelp. Vi trenger en lovgivning som gir omfattende palliativ behandling og støtte ved livets slutt, ikke dødelige injeksjoner, skriver de.
De er lovpålagt omsorg for pasientenes sikkerhet og velferd, ikke å ta deres liv selv om de skulle be om det. De sier også at loven truer samfunnets evne til å beskytte sårbare pasienter fra overgrep. Blant underskriverne er også ledere ved 23 hospice.
Helsearbeiderne frykter at reservasjonsretten ikke vil gjelde ved en eventuell innføring av loven.
Eksempler fra Canada og Nederland løftes frem for å understreke vanskelighetene med å opprettholde en restriktiv lovgivning på området. I Canada tilbys demente hjelp til å dø, i Nederland kommer det nå forslag om at helsemessig friske personer over 75, skal få adgang til dødshjelp, på grunn av alderen og et fullbyrdet liv.
UK bishops continue to speak out after release of assisted suicide bill text
MPs must reject the assisted-dying bill
Canadian doctors reveal regret over euthanizing patients who were simply obese or poor
Looking down the slippery slope: Can assisted suicide be restricted to the terminally ill?
Assisted suicide Bill strips freedom of conscience from doctors
Canada is euthanizing people with dementia
UK analyst: Catholic Church stands alone against euthanasia bill
Poor at risk of being coerced into assisted dying in Canada
Pave Frans flytter deler av Vatikanets bibliotek og arkiv til Romas presteseminar
Pave Frans har bedt om at Vatikanets bibliotek og arkiver forflyttes til en bygning utenfor Vatikanstaten for å gjøre «denne dyrebare arven mer tilgjengelig».
I et brev datert 29. oktober og utstedt tirsdag, erklærte paven at en del av arkivene og biblioteket skal flyttes til en bygning på Vatikanets ekstraterritorielle eiendom ved Lateranbasilikaen. Disse bygningene huser også bispedømmet Romas presteseminar.
Vatikanarkivene, som tidligere var kjent som Vatikanets «hemmelige arkiv», inneholder 53 miles med underjordiske hyller med dokumentasjon fra historiske pavemøter, økumeniske konsiler, konklaver og Vatikanets nuntiaturer, eller ambassader, rundt om i verden.
Vatikanbiblioteket «oppbevarer over 180 000 manuskripter (inkludert arkivenheter),
1 600 000 trykte bøker, ca. 9 000 inkunabler, over 300 000 mynter og medaljer, mer enn 150 000 trykk, tusenvis av tegninger og graveringer og over 200 000 fotografier», som det heter på Vatikanbibliotekets nettside.
Biblioteket har hatt sin nåværende form fra 1300-tallet, men det er kjent at kirken har hatt bibliotek og arkiver helt fra 300-tallet av. Pave Leo XIII åpnet arkivene for forskere i 1881.
Pope Francis moves part of Vatican library and archive to Rome seminary
Vatikanet og Kina
Vatikanets taushet om menneskerettigheter og religionsfrihet i Kina er dypt skuffende og farlig kontraproduktivt, sier George Weigel i denne artikkelen om Vatikanet og Kina, der han også påpeker det motsetningsfylte i at avtalen ble undertegnet 22. oktober, på festdagen for den hellige Johannes Paul II, paven som mer enn noen forfektet religionsfriheten.
I en rapport fra Aid to the Church in Need om «de forfulgte og de glemte», står det blant annet følgende om denne avtalen: «Helt siden avtalen mellom Kina og Vatikanet ble undertegnet i 2018, har den bare ført til en ytterligere økning og intensivering av religiøs forfølgelse i Kina, og den har ikke ført til noen som helst forbedringer. Spør Xinjiangs forfulgte uigur-muslimer, Tibets buddhister, kristne fra alle trossamfunn og Falun Gong. Det er dypt problematisk at denne [avtalen] er blitt fornyet nok en gang uten debatt, granskning eller, ser det ut til, betingelser.»
Ved offentliggjøringen av denne rapporten ble det også vist til ti forfulgte kinesiske biskoper, hvis saker har blitt dokumentert av den utrettelige religionsfrihetsforkjemperen Nina Shea i en rapport utgitt av Hudson Institute’s Center for Religious Freedom. En av dem er den utrettelige kardinal Joseph Zen, biskop emeritus av Hong Kong, som fremdeles i en alder av over 90 år, taler de forfulgtes og stemmeløses sak, og biskop Vincent Guo Xijin, som måtte forlate sitt bispesete da avtalen ble inngått i 2018, og som mistet både bolig og andre rettigheter, og som nå er på ukjent oppholdssted.
Rapporten til Aids to the Church in Need viser til at forfølgelsen av kristne bare har blitt verre, med militant islam, undertrykkende regimer, kriminelle gjenger og ekstremister, i årene 2022-2024. Rapporten viser at menneskerettighetsbrudd mot kristne har økt med mer enn 60 % i landene som ble undersøkt, i forhold til forrige rapport som dekket 2020-2022.
The Continuing Scandal of the Vatican’s China Policy
Mer om rapporten fra Aids to the Church in Need:
Persecution of Christians worldwide has gotten worse, papal charity report says
Myamar
Antonio Graceffo i Catholic World Report, skriver om etniske minoriteter i Myamar som ofte er kristne, enkelte er også katolikker, og han har intervjuet noen av dem i denne artikkelen: «Å holde fast ved troen midt i kaoset og ødeleggelsene under krigen i Myanmar.»
Clinging to faith amid the chaos and destruction of the Myanmar War
Nicaragua
I Nicaragua er presidenten for landets bispekonferanse blitt sendt i eksil av det nicaraguanske regimet etter at han kritiserte en ordfører som støtter regimet, under en messe nylig.
Biskop Carlos Herrera, OFM. Er den fjerde biskopen som blir sendt i eksil av regimet i Nicaragua. Herrera kritiserte ordføreren for å ah organisert høylytte tilstelninger vis-a-vis katedralen i messetiden om søndagen og klaget over manglende respekt. Det var nok til å få stengt ned bispedømmets facebook-side som sender messer og tilbedelse, og til å sende biskopen i eksil. Han befinner seg hos sine medbrødre i Guatemala.
Sveits
Sveitsere forlater Kirken. Antallet som forlater Den katolske kirke i Sveits er doblet i 2023. Det sveitsiske instituttet for pastoral sosiologi (SPI) i St. Gallen sa 14. november at 67 497 mennesker forlot Kirken i fjor, noe som langt overgår den tidligere årsrekorden på 34 561 som ble satt i 2022.
SPI sa at den nesten doblede «kirkeutgangen» skyldtes overgrepskrisen som oppslukte den sveitsiske kirken i september 2023, da Vatikanet beordret en undersøkelse av anklagene mot seks medlemmer av landets biskopskonferanse.
Swiss church ‘exits’ almost double, setting new record
Notre Dame, Paris
Klokkene i Notre Dame i Paris er på plass igjen, og de kan høres for første gang siden brannen i 2019. 8. desember skal katedralen innvies igjen og tas i bruk.
«Den høytidelige ringingen fra klokkene i Notre-Dame rører ved hjertet, og peker sivilisasjonen i riktig retning igjen», sa en kommentator.
Men diskusjonene går om gjenåpningen, det vil si ikke om åpningen i seg selv, men om inngangspenger. Det er slik at bygningen eies av den franske stat, men kirken bruker den, og nå ønsker eieren å ta inngangspenger. Det er 5000 kirker i Frankrike som skal vedlikeholdes, og man kan jo forstå behovet for å ta inn litt på kirkene også, men forslaget vekker sterke reaksjoner. Det er vel å merke turister som skal betale, ikke mennesker som kommer for å be. «Med bare fem euro per besøkende, vil man kunne få 75 millioner euro i året, og det vil komme både Notre Dame og de andre kirkene til gode», sa kulturministeren. Det høres forlokkende ut, men hvordan har de tenkt å skjelne mellom bedende og turister? Kanskje turistene også vil be?
Som jeg leste i en kommentar: Vil du redde kirkene, så bruk dem til det de er ment for!
Eugénie Bastié, journalist i Le Figaro uttrykte det slik:
«Siden middelalderen har katedraler vært et sted for gjennomreise og liv, der folk kommer inn gratis, uansett hvilken tilstand de er i. Notre Dame, som Victor Hugo sa, er et asyl for menigmann og akrobater. Filosofen Simone Weil pleide å si at hun ville konvertere til kristendommen den dagen det ble satt opp skilt på kirkedørene som forbød de rike å komme inn. I dag vil vi ta betalt for å gå i kirken. Kristus drev kjøpmennene ut av tempelet for mindre enn det. Det er sant at 5000 kirker i Frankrike er i alvorlig fare. Men hvis vår religiøse arv er i ferd med å kollapse, er det først og fremst fordi Frankrike er i ferd med å avkristnes. Må vi selge sjelen vår for å redde tomme vegger? Som Jérôme Fourquet påpeker i sin utmerkede bok Métamorphoses françaises, går bare 6 % av franskmennene til messe hver søndag, og knapt 20 % av nyfødte barn blir døpt. Katedraler ble ikke bygget for kinesiske turister, men av mennesker som svettet blod og vann for Guds ære og kristendommens utbredelse. Hvis du vil redde kirkene, så gå tilbake til messen!»
