Skip to content

Ukens nyheter | Barn som aldri kommer og Nasjonalbiblioteket

Denne uken byr på viktige hendelser i Den katolske kirken: Nye kardinaler kreeres i Roma, Notre-Dame gjenåpnes, og Nasjonalbiblioteket digitaliserer viktige kilder. Vi reflekterer også over abortlovgivningen og bønnens betydning for kristne i Midtøsten.
Foto: CNA

Ukens nyheter | Barn som aldrikommer og Nasjonalbiblioteket

Av sr. Anne Bente Hadland, 6. desember 2024

Det skjer mye denne helgen: Lørdag blir 21 nye kardinaler kreert, og på Petersplassen skal årets krybbe avdekkes. Frankrikes president skal tale på plassen foran Notre Dame i Paris ved gjenåpningen, og katedralen blir innviet søndag 8. mens paven feirer messe på Petersplassen med de nye kardinalene.  Det er ikke bare på Petersplassen det arbeides med årets julekrybbe, i St. Olav i Oslo blir det julemarked og levende julekrybbe søndag 15. desember. Vi oppfordrer til fortsatt bønn for kristne i Midtøsten, denne gang Syria, Irak og Iran. Kardinal Parolin kommer til bispevielsen 18. januar, Vatikanbiblioteket og Nasjonalbiblioteket har inngått intensjonsavtale om digitalisering. Abortloven gikk som ventet gjennom i Stortinget. Helt til slutt: dagens helgen og åremålsdager i Midt-Norge.


Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”


Levende julekrybbe

Det er ikke bare på Petersplassen i Roma det bygges krybbe i disse dager. Mens krybben i Roma fremstilles i en lagune i Grado, Italia, blir det levende julekrybbe i St. Olav i Oslo.  

Det reklameres med både kamel og sauer, og alle som vil inviteres til å komme som engel, gjeter, vismann… Julekrybben er en del av julemarkedet som finner sted mellom kl. 09.00 og 15.30, søndag 15. desember. Julekrybben på Petersplassen avdukes lørdag 7. desember.

Bli kjent med folkene som bygget julekrybben i Vatikanet

Syria

I Syria er det ingen juleidyll. Tyrkiskstøttede jihadister har tatt kontroll over Aleppo og truer flere kristne landsbyer. Mer enn 30 kirker befinner seg i Aleppo, sammen med 20 000 kristne. Mange kristne har flyktet. Noen av hjemmene deres har blitt gjennomsøkt. Kirkeledere har blitt advart mot å vise frem julepynt.

Krigsrøyk stiger opp over et boligområde i Aleppo. Den 1. desember 2024 ble fransiskanerkomplekset Terra Santa College i Aleppo truffet av et angrep. Det ble ikke rapportert om dødsfall. | Foto: ACI MENA

Syriske jihadister i Aleppo har truet med å halshugge den gresk-ortodokse biskopen Ephraim Maalouli. Han svarte med å si at han ikke er redd og ikke kommer til å forlate Aleppo eller forlate byens kristne.

I 2013 ble hans forgjenger, Paul, kidnappet sammen med den daværende syrisk-ortodokse biskopen, og begge har vært savnet siden.

Be for de kristne i Syria.

As Aleppo’s Christians face new ordeal, Church leaders call for courage and faith
PM Orbán and Patriarch Ignatius Aphrem II Address Threats to Syrian Christians
Syria: Where Christians are Targeted Amid Distabilizing Conflicts

Iraks kristne

Irak har mistet 2/3 deler av alle kristne på grunn av kriger, sier den kaldeiske kirkelederen, kardinal Louis Raphael Sako.

«Midtøsten er dessverre preget av konflikter og kriger, som vi har sett i Palestina, Libanon og nå i Syria, i tillegg til Sudan og Ukraina. Andre naboland kan også bli involvert. Disse konfliktene krever på tragisk vis tusenvis av menneskeliv, særlig uskyldige sivile, og driver mange mennesker på flukt», uttalte Sako. Han bekrefter at de kristne i Irak har mistet to tredjedeler av sin befolkning, og forklarte: «Hvis situasjonen fortsetter, kan vi miste resten, ettersom fred og harmoni fortsatt er utenfor rekkevidde.»

Iraq lost two-thirds of Christian population due to wars, says Chaldean Church head

Iran  – kristne som surdeig i samfunnet

Den nyvalgte kardinalen Dominique Mathieu, erkebiskop av Teheran-Isfahan og den høyest rangerte katolske autoriteten i Den islamske republikken Iran, diskuterte de kristnes situasjon i Iran, regionale konflikter i Midtøsten og sitt personlige liv i et omfattende intervju med EWTN News.

Det finnes nesten 2000 katolikker av latinsk ritus i Iran blant en befolkning på nesten 89 millioner mennesker, hvorav det store flertallet er sjiamuslimer. Disse katolske kristne «kan samles i kirker som er anerkjent av staten. Det er bare de som har adgang til disse gudshusene», forklarer Mathieu. «Vanligvis kan de gjøre dette under gudstjenester eller på tidspunkter som myndighetene har fått beskjed om når det gjelder selve kirkene.»

Den nyvalgte kardinalen Dominique Mathieu, erkebiskop av Teheran-Isfahan, diskuterer med EWTN News utfordringene og forhåpningene til Irans lille katolske samfunn før han mottar den røde hatten fra pave Frans. | Foto: Elias Turk/ACI MENA

I motsetning til i Tyrkia kan kristne i Iran gå med religiøse klesplagg og kors i offentligheten, påpekte Mathieu. Han understreket at han stadig minner folk på det: «Viktigheten av vårt vitnesbyrd, av å be, av å ha et dydig liv, av å arbeide med vår helliggjørelse, for der er vi virkelig også en surdeig for landet. Vi kan være det saltet som gir liv.»

Christians in Iran are ‘leaven of society,’ new cardinal-elect of Tehran says

Nye kardinaler

Lørdag blir 21 nye kardinaler kreert i Roma. Et av de mest omtalte aspektene ved pave Frans’ kardinalutnevnelser er hans ønske om å utnevne kardinaler «fra periferien». Seks av de 21 nye kardinalene kommer fra bispeseter som aldri tidligere har hatt en kardinal.

Å utnevne kardinaler fra bispeseter som tidligere ikke har vært regnet som kardinalseter, og fra land med svært små katolske befolkninger, har vært en vedvarende trend for pave Frans.

På én måte får dette kardinalkollegiet til å ligne mer og mer på Kirken selv. Selv om det fortsatt er vanlig å omtale utviklingsland som «periferien» i Kirken, kan det hevdes at det «globale sør» i økende grad er Kirkens tyngdepunkt snarere enn dens periferi, etter hvert som velstående land blir stadig mer sekularisert.

Og likevel, med få muligheter for verdens kardinaler til å samles og diskutere kirkens utfordringer, er det mulig at mange av de mennene som samles for å velge den neste paven, vil være fremmede for hverandre når det neste pavelige konklavet kommer.

Counting cardinals

C9

Forut for konsistoriet lørdag 7. desember, har pavens «kardinalråd» hatt møte. Kardinalrådet består av 9 håndplukkede kardinaler som utgjør et eget styringsorgan for paven. Under møtet 2.-3. desember diskuterte kardinalene kollegialitet, kvinners rolle i Kirken, bispedømmekurier, og nuntier og nuntiaturer.

C9 focuses on collegiality, role of women, nuncios, and world crises

Kardinal til bispevielsen

Det er nå offentliggjort at kardinal Piero Parolin, leder for statssekretæriatet i Vatikanet, vil forestå bispevielsen av Mgr. Fredrik Hansen den 18. januar.

I et intervju med katolsk.no sier biskop-elekten: «Kardinal Pietro Parolin var ikke bare en overordnet i min tjeneste i det pavelige diplomati. Han var også et veldig tydelig forbilde på trofast prestelig tjeneste for Kirken og for Guds folk. Det gleder meg derfor at han sa ja til invitasjonen om å komme til Oslo for å vigsle meg til biskop.»

Av de mange ting som havner på en statssekretærs bord, er også boklanseringer. Nylig ble det lansert en bok med ensomhet som tema; «Pastoral omsorg mot ensomhet. Et nytt forslag». Der bidro også kardinalen som sa at boken tar for seg et grunnleggende problem i vår tid, nemlig «ensomhetsepidemien». Dette er et symptom på den vestlige verdens kulturelle krise. «Dagens bruk-og-kast-kultur er et resultat av individualisme og likegyldighet – og dette fører til at mennesker blir stadig mer ensomme», sa kardinalen.

Parolin mener at «ensomhetsepidemien» er en konsekvens av den kristne kulturens forfall. Kirken kan spesielt tilby dagens samfunn hjelp i «pastoral omsorg mot ensomhet».

Kardinal Parolin om å bekjempe ensomheten i det vestlige samfunnet

Lørdag 18. januar 2025: Mgr. Fredrik Hansen bispevies av kardinal Parolin

Vatikanbiblioteket og Nasjonalbiblioteket

Avisen VG har et oppslag om nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhres besøk i Vatikanbiblioteket og audiens med pave Frans. Bakgrunnen er at det norske Nasjonalbiblioteket har inngått en avtale med Vatikanblioteket om at alle norske kilder som finnes i det enorme arkivet skal transkriberes, oversettes og digitaliseres, og slik gjøres tilgjengelige for offentligheten i Norge. Den unike samlingen omfatter alt fra håndskrevne pergamentruller, via lovtekster på latin til samtidige nedtegnelser om livet i Norge i århundrene før reformasjonen i 1537.

Dette er dokumenter som er av avgjørende betydning for forståelsen av vår historie, slår nasjonalbibliotekaren ubeskjedent fast. På spørsmål om hvorfor det skjer nå, svarer han:

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre fikk audiens hos pave Frans. Foto: Vatican Media

«– Anledningen er Nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad i 2030, som feirer sammensmeltingen av statlig og kirkelig makt i middelalderen og minnet om Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Nasjonalbiblioteket vil koordinere og finansiere prosjektet frem mot dette.»

Og videre:

– 2030-markeringen skal feire minnet om Olav den hellige, sier du. Men mange er tydeligvis redd for at Nasjonaljubileet skal bli et altfor kristent jubileum?

«– Altså, Nasjonaljubileet ER et kristent jubileum! Det er ingen feiring av en trosbekjennelse, eller at «kristendommen hadde rett». Men en markering av det viktigste veiskillet i norsk historie.

– Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde kommet til et punkt hvor det var mer naturlig for oss å feire kristendommens betydning i norsk historie uten å måtte si unnskyld først.»

Les hele pressemeldingen fra Nasjonalbiblioteket

Bli kjent med bakgrunnen for Vatikanets arikver her

Barna som aldri kommer

«Barna som aldri kommer» er tittelen på et innlegg i Vårt land 3/12 etter avgjørelsen om å utvide grensen for fri abort fra 12 til 18 uker. Stipendiat og katolikk Eirik A. Steenhoff har skrevet den, og han sier blant annet: «I et kristent perspektiv er det slående at det skjer ved begynnelsen av adventstiden.»

Og videre: «Det er dypt tankevekkende at Jesusbarnet levde sine første ni måneder i Marias livmor, underlagt de samme biologiske vilkår som resten av oss. Med dette tok Gud virkelig på seg en «slaveskikkelse». Han gjorde det for å vise oss hvem vi er: skapt i hans bilde, forutbestemt til barnekår hos ham i Jesus Kristus (jf. Ef 1,5).

Dette har vi i vår tid svært vanskelig for å forstå. Ikke bare er det blitt vanskelig å forstå Guds frelsesverk, det er vanskelig å forstå hans skaperverk.

I vår kultur fremstår ofte biologiske, kroppslige realiteter simpelthen som meningsløse data. Abortdebatten gjør dette svært tydelig. Det biologiske livet blir ikke regnet som et menneske på lik linje med andre mennesker. Et foster, for ikke å si et embryo, tilkjennes ingen normativ verdi før langt ute i svangerskapet, om i det hele tatt. Det er verdt å minne om at WHO har tatt til orde for ingen abortgrense frem til fødsel.

Spørsmålet som må stilles på en dag som dette, er hva som skjer med mennesker og samfunn når man igjen avviser tanken om moralske absolutter og følgelig livets absolutte ukrenkelighet.

Mens verden allerede feirer jul og egen kjøpekraft, er det adventstid for den kristne. Det er en botstid og en forberedelsestid der vi venter på barnet som skal komme. I år er det også en særskilt anledning til å be for de barna som aldri får kommet til oss fra morslivet.»

Barna som aldri kommer

I Stortinget poserte de seirende partiene med bløtkake og store smil da loven var vedtatt. Ganske grotesk når man vet hvilke realiteter de feirer.

Finfølelse om abort

Frankrike har tidligere i år og som første land i verden grunnlovsfestet retten til abort, og det selv om ingen prøvde å rokke ved loven om fri abort i landet. Friheten er stor, men du skal helst ikke oppgi abort som «dødsårsak». Det er en død som ikke telles med i statistikkene. Så dette i tillegg til en film om mennesker med Downs syndrom, ble stanset av Frankrikes medietilsyn, fordi filmen kunne forstyrre kvinner som hadde abortert barn med Downs.

Deadly Silence: France’s Abortion Censorship

Notre-Dame

Gjenåpningen av Notre Dame står for døren og blir behørig feiret i Paris, så klart, men også andre steder. I USA har den amerikanske bispekonferansen invitert kirker til å ringe med klokkene for å markere gjenåpningen av Notre-Dame-katedralen i Paris 7. desember, og for å vise samhold.

Seremoniene kan følges på EWTN, både på YouTube og på EWTN Norge TV. Av spesielle ting kan nevnes at et kapell i katedralen skal dedikeres til orientalske kristne: «Det skal gjøre det mulig for kristne i vest å be vendt mot øst, og for kristne i øst å samles på et sted der de kan møtes.»

Og EWTNs Colm Flynn har intervjuet mannen bak restaureringen, sjefsarkitekt Philippe Villeneuve, som har brakt katedralen tilbake til sin fordums prakt. Han fortalte at han var i stand til å fullføre arbeidet fordi «Maria hjalp meg».

Philippe Villeneuve og Colm Flynn
Foto: Colm Flynn Facebook

A sign of ‘renaissance’ in Paris: Notre Dame Cathedral to reopen this weekend
Interview exclusive : « Ce n’est pas la chapelle de l’Œuvre d’Orient, c’est vraiment la chapelle de tous les chrétiens d’Orient »

Var den hellige Nikolaus på konsilet i Nikea?

6. desember er den hellige Nikolaus’ dag – kjent og kjær helgen for barn i mange land som forventer at Nikolaus kommer innom om natten til den 6. desember, eventuelt kvelden før, og fyller sko og støvler med godsaker – hvis barna har vært snille, da.

Nikolaus var gavmildhetens helgen. Han arvet en formue, ga den til de fattige og gikk selv inn i Kirkens tjeneste. Nikolaus innså at det å gi og det å motta, det å ha og det å være, ble snudd på hodet av Kristus, at gevinsten nå ligger i det å gi, og at jo mer man er villig til å være «fattig av kjærlighet» som ham, jo mer blir man lik Kristus.

Som biskop av Myra satte den hellige Nikolaus spor i folks hjerter, først og fremst gjennom sin sjenerøsitet og beskjedenhet. Legenden forteller at han hindret en fattig mann i å selge sine tre døtre til prostitusjon ved å overrekke dem gullkuler i all hemmelighet. Det sies også at han vekket til live tre unge menn som hadde blitt ranet og drept av en grådig gjestgiver på reise til Athen.

Vi går straks inn i et Jubelår i Kirken, og det er også 1700 år siden trosbekjennelsen i Nikea. Det skal feires. Pave Frans planlegger å dra til Nikea, og avisen Die Tagespost har begynt en serie om hvem de var, de som deltok. Og der figurerer også den hellige Nikolaus.

Men var Nikolaus på konsilet i Nikea i 325?

Navnet hans figurerer på 6 av 16 lister, men felles for alle disse listene er at de er blitt laget i ettertid – lenge etterpå. Alle historikere er ikke like overbevist, men ikonografien vitner om en hendelse ved konsilet som – hvis den er sann – bidrar til å nyansere bildet av den snille, gode og velgjørende biskopen. For under konsilet skal Nikolaus ha gitt heretikeren Arius en ørefik, fordi han bestred Jesu Kristi guddommelige natur. Om ikke annet, så er akkurat den hendelsen dokumentert – i ikonografien.

5 ting du bør vite og dele om St. Nikolas
Historier fra Maram | Nikolas: Helgenen som ga verden julemagi
Den hellige Nikolas av Myra
Hirte, Lehrer und Gewissensbildner

Åremål i Trøndelag

Fredag fyller p. Anthony på Tautra 80 år, og det er ett år siden klosterkirken på Munkeby ble innviet. Vi gratulerer!

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne