Trøst, trøst mitt folk

Av sr. Ragnhild Marie Bjelland, 8.12.2024

«Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.»

«Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder».[1]

Det er vakre ord vi hører hos profeten Jesaja, det er disse ordene vi hører når vi synger Rorate caeli, i det første verset: consolamini – Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.

Trøst, trøst mitt folk, kan vi også si i disse dager hvor Notre Dame i Paris gjenåpnes etter brannen i 2019. «Notre Dame er selve Paris’ sjel», sa Chems-eddine Hafiz, rektor ved Le Grand Mosque de Paris (stor-moskeeen i Paris).

Blant de inviterte til messen søndag, er også en stor gruppe av vanskeligstilte, de uten et sted å bo, de som strever – Trøst, trøst mitt folk! Notre Dame er selve Paris’ sjel, hun er hele Paris eie. Alle, store og små, viktige eller små, rike eller fattige, velkledde eller forhutlede. Notre Dame er selve Paris’ sjel.

Trøst, trøst mitt folk, kan vi også si i denne fantastiske tiden som Adventstiden er: en forberedelse til Kristi komme, til Julen, til julens gleder på alle plan.

Trøst, det er det vi trenger når livet går oss i mot, når vi strever. Barnet vil ha trøst av mor og far, og vi vil ha trøst og støtte når livet går oss i mot og er vanskelig.

«Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt …»

Ja, vår strid skal bli fullført, vår skyld skal bli betalt når dagen kommer.

Julens glede venter oss, og vi kan lytte til profeten Jeremias ord:

«Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud!

Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud!

Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda:

«Se, deres Gud[2]!»

 Måtte vi alle kunne bringe dette gledesbudskap og si til dem som strever, dem som ikke ser noen løsning.

TRØST, TRØST MITT FOLK

[1] Jes 40, 1

[2] Jes 40, 9