Fra bærbar trone til elbil: Den pavelige transportens utvikling

Fra høytidelige troner båret av menn til moderne elektriske kjøretøy – pavens transport reflekterer Kirkens utvikling, teknologiske fremskritt og en stadig mer global og bærekraftig visjon. En reise i tro, stil og historie.

Av Diego López Colín, 20. mai 2025

Fra en bærbar trone båret på skuldrene av bærere til toppmoderne elektriske biler. Slik har pavens transportmidler utviklet seg gjennom tidene, noe som gjenspeiler endringer i Kirken, teknologien og verden.

Gjennom århundrer benyttet pavene seg av sedia gestatoria (italiensk for «bærbar stol»), en seremoniell trone pyntet med vifter av fjær og båret av bærere under høytidelige seremonier. Den siste paven som brukte en slik tronstol, var Johannes Paul I.

På lengre reiser benyttet pavene seg av hestevogner.

Den eldste registrerte vognen, ifølge Vatikanmuseenes nettside, er Grand Gala Berliner, bygget i 1826 for pave Leo XII. Vognen var kronet med en baldakin dekorert med en due, symbolet på Den hellige ånd.

Vatikanmuseene har minst fem andre vogner i sin vognpaviljong, inkludert den pavelige landau-vognen, som kunne åpnes slik at paven kunne hilse på de troende under sine reiser. Denne ble brukt av Leo XIII og Pius XI.

Den store epokegjørende endringen kom i 1929 med pave Pius XI, den første paven som tok i bruk en bil. Samme år, etter signeringen av Lateranoverenskomsten – som etablerte Vatikanstaten – mottok paven en amerikansk Graham-Paige 837 i gave. Interiøret hadde et sete som minnet om Den hellige fars trone.

Dette ble ansett som et historisk kjøretøy, da det var det første som forlot Vatikanstaten etter Romas fall i 1870. Flere år senere brukte pave Pius XII den samme bilen personlig da han besøkte bydelen San Lorenzo i Roma etter det amerikanske bombeangrepet 19. juli 1943.

I de påfølgende tiårene fortsatte moderniseringen av pavens kjøretøy. I 1975, i forbindelse med jubelåret, fikk pave Paul VI laget en åpen bil for å hilse på de troende på Petersplassen.

Denne stilen ble videreført av Johannes Paul II, under hvis pontifikat uttrykket «papamobil» ble populært. En av de mest ikoniske bilene var Fiat Campagnola, som paven befant seg i da han ble utsatt for attentatforsøket i 1981. Fra da av ble bilene utstyrt med skuddsikkert glass og forsterkede sikkerhetstiltak.

Samme biltype ble videreført under pave Frans, men han avsto fra å bruke pansrede kjøretøy under de fleste av reisene med store folkemengder.

Mot slutten av Frans’ pontifikat ble bruken av elbiler fremmet, både for hans personlige transportbehov og for kjøretøyflåten i Vatikanet.

Donerte kjøretøy

Opp gjennom årene har Vatikanet også mottatt biler som gaver, som Ferrari Enzo, gitt personlig til paven, som bestemte seg for å auksjonere den bort og bruke inntektene til å hjelpe tsunami-ofrene i Sørøst-Asia.

På samme måte mottok pave Frans en hvit Lamborghini Huracán i november 2017, som ble auksjonert bort seks måneder senere for 950 000 dollar. Deler av disse midlene ble brukt til gjenoppbyggingen av Nineveh-sletten i Irak.

Pave Frans ba også om at et av kjøretøyene hans skulle bygges om av Caritas Jerusalem til en mobil helseenhet for å gi medisinsk behandling til barn på Gazastripen.