Notre-Dame de Paris tilbake i lyset etter strålende gjenåpning

Av Solène Tadié, oversatt av Eli Åm. 9. desmber 2024

Dørene til den nyrestaurerte katedralen Notre-Dame i Paris ble offisielt gjenåpnet for publikum under en seremoni lørdag kveld, drøyt fem år etter at en brann ødela taket, rammen og spiret til den ikoniske bygningen.

Rundt 1500 mennesker deltok i feiringen, som begynte rundt kl. 19.20 lokal tid. 40 statsoverhoder var til stede, deriblant USAs kommende president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy.

Kardinal Timothy Dolan fra New York og den maronittiske patriarken Bechara al-Rai fra Antiokia var blant de 170 biskopene fra Frankrike og resten av verden som deltok i seremonien. En hilsen fra pave Frans ble lest opp, paven selv var ikke til stede.

Myndighetene hadde mobilisert et massivt sikkerhetsoppbud på rundt 6000 politifolk og militærpoliti til arrangementet, med henvisning til en «svært høy terrortrussel». Det var satt av plass til opptil 40 000 mennesker utenfor katedralen.

Frankrikes president Emmanuel Macron, som egentlig skulle tale på plassen foran katedralen for å respektere loven om skille mellom kirke og stat, endte opp med å tale inne i bygningen på grunn av dårlig vær. Dette var kunngjort på forhånd i en pressemelding fra erkebispedømmet Paris.

I sin tale frembar Macron den franske nasjonens takknemlighet til de som har stått for gjenoppbyggingen av katedralen, og påpekte at alt som har skjedd rundt Notre Dame viser hvor mye opplevelsen av transcendens og mening hjelper oss å leve i denne verden.

Etter fem års stillhet ringte den aller største klokken i Notre-Dames, kjent som Le Bourdon, over hele Paris. Dette var det første trinnet i gjenåpningsprosessen, som ble innledet ved at erkebiskopen av Paris, Laurent Ulrich, banket tre ganger på katedralens hoveddør, Dommedagsportalen. Åpningen av dørene skjedde til musikken av det polyfone stykket Totus Tuus, komponert i 1987 av Henryk Gorecki under Johannes Paul IIs besøk i Polen, og sunget av de 150 unge medlemmene av Maîtrise de Notre Dame.

«Måtte gjenfødelsen av denne vidunderlige kirken være et profetisk tegn på fornyelsen av kirken i Frankrike», sa pave Frans i et brev som ble lest opp av den apostoliske nuntius i Frankrike, monsignore Celestino Migliore, etter en hyllest til brannmennene som reddet den 800 år gamle katedralen fra flammene og den franske presidentens tale. «Jeg inviterer alle døpte som gleder seg ved å gå inn i denne katedralen, til å føle en legitim stolthet og gjenvinne sin trosarv», la han til.

Deretter ble det store orgelet vekket til live og velsignet, et tre hundre år gammelt instrument som fikk pipene tilstoppet av blystøv etter brannen i 2019.

«Notre-Dame har kjent mørket, nå er hun tilbake i lyset. Hun har kjent stillhet, og nå gjenoppdager hun gleden ved vår sang», sa erkebiskop Ulrich, som kunne overta katedralen først to år etter at han ble utnevnt til leder for erkebispedømmet Paris etter erkebiskop Michel Aupetit.

I sin korte preken understreket erkebiskop Ulrich at det ikke bare er fyrster, høvdinger og notabiliteter som har sin plass i kirken, men at døren er åpen for alle, også utlendinger og ikke-troende.

Etter at Magnificat var sunget og Fadervår resitert, ble seremonien avsluttet med en siste velsignelse og avsynging av Te Deum.

På slutten av den religiøse seremonien ble det holdt en konsert som ble organisert og kringkastet av France Télévisions og Radio France, med internasjonalt anerkjente artister som den kinesiske pianisten Lang Lang, den sørafrikanske sopranen Pretty Yende og den fransk-sveitsiske tenoren Benjamin Bernheim.

Innvielsesmessen for katedralens nye hovedalter var planlagt til søndag kl. 10.30 lokal tid, igjen i nærvær av den franske presidenten og religiøse ledere. Selve katedralen ble ikke desekrert som følge av brannen, erkebiskop Aupetit feiret en messe der to måneder senere.

Feiringen av gjenåpningen av Notre-Dame vil fortsette frem til 16. desember, og hver dag vil være viet til å ønske ulike samfunn og grupper velkommen, inkludert brannmenn og beskyttere. Ved slutten av denne oktaven vil katedralen gå tilbake til sitt vanlige program. 

Den ennå uoppklarte brannen utløste en bølge av sterke følelser rundt om i verden, blant annet i USA, som har det største antallet utenlandske bidragsytere til restaurerings- og gjenoppbyggingsarbeidet. Hele arbeidet beløp seg til nesten 700 millioner euro.  Michel Picaud, president for Notre-Dame de Paris’ venner, sa nylig i et intervju at amerikanske givere sto for 90 % av de internasjonale donasjonene til en verdi av 50 000 euro.

I alt 250 bedrifter og hundrevis av håndverkere har vært involvert i det fem år lange arbeidet.

Nesten halvparten av den franske befolkningen har allerede planer om å besøke Notre-Dame, som er gjenoppbygd i samme stil som den opprinnelige, tegnet av 1800-talls-arkitekten Eugène Viollet-le-Duc. Katedralen vil ha utvidede åpningstider frem til pinse, med et nytt gratis online bookingsystem.

På en pressekonferanse i Paris 13. november kunngjorde katedralens rektor, monsignore Olivier Ribadeau Dumas, at katedralen nå forventes å få rundt 15 millioner besøkende hvert år, sammenlignet med rundt 12 millioner før brannen. «Nå er tiden inne for å vende tilbake til Notre-Dame!» erklærte han.