Av sr Anne Bente Hadland, 13. mars 2026

Det var kvinnedag den 8. mars, og ikke visste jeg at Vatikanet hadde kommet på at det var en god idé å ha «søsteruke» fra den 8. til den 14. De søstrene jeg kjenner er stort sett opptatt av andre ting enn å feire seg selv, men intensjonen er sikkert god. Antagelig var det derfor sluttrapport nummer 3 av i alt 10, fra gruppe nummer 5, kom denne uken. Ja, det er de synodale sluttrapportene det dreier seg om – den om kvinner i Kirkens ledelse – også kom denne uken. Da passer det bra at denne ukens mulige helgenkandidat er en ordensøster!

Vi bruker ekstra plass på Midtøsten og kristne der, men vi glemmer heller ikke Sør-Sudan som «tiden renner ut for», i følge Ingrid Rosendorf Joys i Caritas. God lesning!

Hele Norge ber

«Hele Norge ber» er et landsdekkende bønneinitiativ der kristne fra ulike kirkesamfunn går sammen om å be for Norge, for kirken og for verden. Den katolske kirke har stilt seg bak dette initiativet, og våre biskoper oppfordrer katolske fellesskap og menigheter om å slutte seg til.  I Trondheim skjer det nå i helgen som del av «Quarant’ore» – 40 timer i bønn og tilbedelse – 12.-14. mars.  Quarant’ore i Trondheim samler troende til førti timer med eukaristisk tilbedelse. Samtidig deltar Den katolske kirke i bønnestafetten Hele Norge ber, leser vi i EWTNs oppslag om hendelsen, i tillegg intervjues både p. Florian, samfunnskontakt Ragnhild Aadland Høen og Pål Johannes Nes, for hele bønnevaken overføres direkte på EWTN Norge.

Les mer:
Quarant’ore i Trondheim: Hele Norge ber sammen

Kristne friskoler
«Teologisk står Samfundet relativt langt fra Den katolske kirke, men denne saken reiser prinsipielle spørsmål», sier biskop Fredrik Hansen i en kommentar til avisen Vårt land. Saken det dreier seg om er skolene til menigheten Samfundet som eier og driver fire skoler i Egersund og Kristiansand. De har fått kritikk fordi de underviser tradisjonell kristen seksualmoral i sine skoler, deriblant at å leve ut homoseksualitet er synd.

Utdanningsdirektoratet slo i fjor ned på skolenes samlivsundervisning. De sier: «Vi vurderer at dere underviser om homofili og homofilt samliv og samboerskap på en måte som er stigmatiserende og diskriminerende.» Direktoratet påpekte at selv om lærerne, og til dels noen av lærebøkene, får frem at elevene skal respektere alle mennesker, blir det å leve ut sin homofile legning omtalt som galt og syndig. De kom derfor med følgende pålegg:

«Samfundets skoler kan ikke fremme menighetens konservative syn på homofili i skolen, hverken i KRLE eller andre fag. De kan heller ikke undervise i «hva som er rett eller galt for den enkelte eleven». «

De slo også ned på skolen i Egersund tilhørende Det almindelige Samfund. 

Disse føringene har fått andre skoleeiere til å reagere, deriblant også Norsk katolsk Bisperåd. 
«Dersom Udirs avgjørelse blir stående, vil det innebære at kristne friskoler ikke lenger får undervise om kjønn, seksualitet og ekteskap i tråd med klassisk kristen lære, sier Hansen til Vårt Land.  – Det vil også ramme katolske skoler og deres rett til å lære barna den katolske forståelsen av disse spørsmålene, påpeker biskopen.»

Og fra Indremisjonsforbundet heter det:

«Hvis Samfundets skoler ikke får medhold i en sak som dette, lever vi andre på lånt tid. Da er det bare spørsmål om tid før neste skole får et tilsyn med samme konklusjon, sier sier Reidar Røyland, formann i forbundsstyret i Indremisjonsforbundet (ImF).»

Det fremgår av artikkelen at NKR og andre aktører har bedt om et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartemenet. Henvendelsen er sendt på vegne av de katolske skoleeierne, Kristne Friskolers Forbund (KFF) og noen andre skoleeiere. 

Der argumenterer de for at pålegget som Samfundets skoler har fått, står i konflikt med internasjonale menneskerettigheter, deriblant foreldreretten og religionsfriheten.

«Direktoratet kan ikke påby kristne skoler å fravike fra kristen tro eller grunnleggende teologiske begreper. Vi snakker her ikke om perifere elementer i den kristne tro, men om sannheter som en samlet kristenhet har formidlet i 2000 år», skriver bisperådet i sin uttalelse.

Biskoper som kommer og går

"Pave Leo XIV har godtatt avskjedssøknaden fra biskop Emanuel Shaleta etter arrestasjonen i San Diego. Biskop Saad Sirop Hanna er utnevnt til apostolisk administrator," leser vi i EWTNs artikkel.

En kaldeisk biskop i San Diego, USA, ble arrestert på flyplassen i san Diego idet han skulle forlate landet. Han er mistenkt for grov økonomisk utroskap og ble altså holdt tilbake. Saken var allerede kjent for Vatikanet og blir undersøkt også der.

Samtidig godtok pave Leo avskjedssøknaden fra patriarken i Bagdad, kardinal Sako. Om det har noen sammenheng, er ikke godt å vite, men Sako ønsket biskop Shaleta til Irak for å gi ham administrative oppgaver der. Men så langt kom han ikke, og nå er de begge ute av sine respektive embeter.

For å fylle hullet i San Diego ble biskop Saad Sirop Hanna er utnevnt til apostolisk administrator. Og denne biskopen må derfor forlate Sverige for å fylle sin nye oppgave!

Les mer:
Pave Leo XIV godtar Emanuel Shaletas avskjedssøknad etter arrestasjon i San Diego

Kristne i Midtøsten

Aid to the Church in Need (ACN) advarer mot at antallet kristen i Midtøsten vil synke drastisk. 

Regina Lynch, administrerende direktør for ACN, sa til ACI MENA, den arabiskspråklige søsterorganisasjonen til EWTN News, at ønsket om å bevare den historiske kristne tilstedeværelsen i Midtøsten og forhindre at den forsvinner, er selvinnlysende. Hun sa at en ny krig ville medføre store kostnader, som først og fremst ville ramme sivile, spesielt kristne, som ofte er blant de svakeste og minst i stand til å forsvare seg.

Lynch sa at den største bekymringen for øyeblikket er rettet mot Libanon, hvor utfordringene forverres ettersom tusenvis av mennesker allerede er på flukt, ifølge ACN-teamene som arbeider på stedet.

«Libaneserne, som alle andre folk, lengter etter fred og håper på en sjanse til å hjelpe landet sitt med å komme seg etter de mange utfordringene det står overfor. Men nok en gang blir de ofre for fornyet konflikt», sa hun.

I flere tiår har Aid to the Church in Need støttet kristne samfunn i Midtøsten. Lynch bekreftet at stiftelsen vil fortsette sitt arbeid, samtidig som hun oppfordret til bønn og solidaritet.

«Til tross for de vanskelige omstendighetene fortsetter menigheter og religiøse samfunn å dele ut mat, drive skoler, gi husly til fordrevne familier og fremme forsoning så langt det er mulig», sa hun.

Lynch fremhevet også styrken i troen og utholdenheten som kristne i Midtøsten har vist til tross for århundrer med forfølgelse og diskriminering. Hun la til: «Det er sant at mange har dratt, men andre er blitt igjen. Vi kjenner mange av dem. Deres tro er fast og levende. Deres tilstedeværelse i disse landene er et fantastisk og standhaftig frø av tro, og faktisk en utfordring for vår egen tro.»

Libanon har også bedt Vatikanet om hjelp til å beskytte kristne landsbyer i sør som ligger midt i kamphandlingene mellom Hizbollah og Israel. Det var i en slik kamp at den maronittiske presten Pierre Rahi ble drept sist mandag. 

Pave Leo minnet ham på en veldig personlig måte under onsdagens generalaudiense: «På arabisk betyr ‘El Raii’ 'hyrden'. Fader Pierre var en ekte hyrde, som alltid sto ved sitt folks side, med kjærligheten og offerviljen til Jesus, den gode hyrden. Så snart han hørte at noen menighetsmedlemmer var blitt såret i en bombeeksplosjon, skyndte han seg uten å nøle for å hjelpe dem. Må Herren gi at blodet han utgjøt, må bli et frø for fred i det elskede Libanon.»

Pave Leo sa også at «disse landsbyene opplever nok en gang krigens tragedie. Jeg er nær hele det libanesiske folk i denne tunge prøvelsens stund.»

Han la til: «La oss fortsette å be for fred i Iran og i hele Midtøsten, spesielt for de mange sivile ofrene, blant dem mange uskyldige barn. Måtte vår bønn være en trøst for dem som lider og et frø av håp for fremtiden.»

Les mer:
Libanon ber Vatikanet beskytte truede kristne landsbyer i Sør-Libanon
Aid to the Church in Need warns escalating violence threatens survival of Middle East Christians

Synkende antall kristne

Kristne utgjør fortsatt en liten, men symbolsk viktig minoritet i Midtøsten og Nord-Afrika. På begynnelsen av 1900-tallet var omlag 13 % av befolkningen i de såkalte MENA-landene kristne, nå utgjør de rundt 3% ifølge en studie fra Pew Research Center, gjengitt i The Jerusalem Post.

Årsakene er blandet. Det pekes på  utvandring fra ustabile land som Libanon, Syria og Irak, lavere fødselsrater enn blant muslimer, og i økende grad frafall eller konvertering bort fra kristendommen.

Det står strid om tallene i Egypt, men det antas at det ligger på ca 10%. Andelen har gått ned over noen år.

Libanon, som en gang var den arabiske verdens kristne høyborg, har både hatt utvandring og en massiv tilstrømning av hovedsakelig muslimske flyktninger fra Syria, noe som ført til en annen balanse demografisk og politisk hva kristne partier og institusjoner angår.

Irak og Syria er fortsatt de mest ekstreme eksemplene på kristen eksodus, da påfølgende runder med krig, sekterisk vold og økonomisk kollaps har drevet hundretusener til permanent eksil.

I Gulfstatene vokser derimot antall kristne, men det skyldes i hovedsak tilstrømningen av utenlandske arbeidere.

"De kristne forsvinner fra Det hellige land", sier Ingrid Rosendorf Joys, Caritas' generalsekretær, og spør: "Spiller det noen rolle?"

I en artikkel i ABC-nyheter fra oktober 2025 retter hun oppmerksomheten mot hvordan kristne presses ut av palestinske områder, dels på grunn av Hamas og dels på grunn av nybyggerbosetninger. Hun skriver:

"Presset mot den eneste gjenværende kristne landsbyen i Palestina, Taybeh, har vært økende. I likhet med mange andre landsbyer på Vestbredden er Taybeh omringet av nybyggerbosetninger. Innbyggerne i Taybeh opplever presset på en rekke måter. Fra trakassering og vandalisme, eksempelvis at nybyggerne slipper buskapen sin løs i landsbyboernes åkere, til ildspåsettelser og steinkasting. 

På Gaza er situasjonen helt kritisk. Alt før krigen var andelen kristne sterkt redusert, ettersom mange valgte å emigrere i årene etter at Hamas vant valget i 2007. Da den nåværende krigen brøt ut i 2023 var det rundt 1300 kristne igjen. Nå er tallet trolig et sted rundt 600. Minst 30 kristne palestinere er drept på Gaza. Det høres lite ut, gitt at 65.000 mennesker har mistet livet, men det utgjør om lag 5 prosent av den gjenværende kristne befolkningen." 

I 2033 skal kristne verden over feire 2000års-minnet om Jesu død og oppstandelse. Og hun spør: "Vil det være noen kristne igjen i Det hellige land når feiringen finner sted?"

Andre nyheter fra Midtøsten:
Egypts blasfemilov i søkelyset etter oppfordring til boikott mot butikker eid av kristne
Aid to the Church in Need warns escalating violence threatens survival of Middle East Christians
Arabia bishop: ‘Peace and stability cannot be achieved through mutual threats’
Jersusalem-Abt Nikodemus Schnabel fürchtet „um die Zukunft der Christen“ im Heiligen Land
Lebanese Foreign Minister requests Holy See’s help for Christians in South
Bishop Zaidan: ‘Pray for peace’ as Middle East war continues

Sør-Sudan og Caritas

Caritas' generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys har vært i Sør Sudan. Vi bringer her innlegget hennes fra Facebook søndag 8. mars, og intervju med henne i NRK nyhetsmorgen (ca 14 minutter ut i sendingen).

Tiden renner ut for Sør-Sudan, Ingrid Rosendorf Joys

Jeg har den siste uken befunnet meg i Sør-Sudan. Verdens yngste stat er ikke akkurat et land vi leser mye om for tiden, og stadig mindre med de siste utviklingene i Midtøsten som tar mye av båndbredden. Det er synd. For den katastrofale situasjonen Sør-Sudan befinner seg i hadde så absolutt trengt oppmerksomhet. 

I Malakal f.eks., nord i landet, er situasjonen på bristepunktet. År med krig, opprør og lovløse tilstander, kombineres med flom og stadig påfyll av flyktninger fra krigen i nabolandet i nord, Sudan. Sammen med Caritas Malakal besøkte Norges ambassadør til Sør-Sudan, Roar Haugsdal og Caritas Norge både lokalsamfunn, leir for internt fordrevne og en transittleir. Disse besøkene gjorde dypt inntrykk. 

Caritas har prosjekter alle stedene, men en stadig reduksjon i internasjonal bistand, tvinger frem vanskelige prioriteringer. 

Jeg blir imponert av å se hvor kreative og oppfinnsomme Caritas Malakal er i kampen om å få mer ut av mindre. I leiren for internt fordrevne traff jeg en mann som sammen med Caritas Malakal hadde spleiset på en kano. Dette gav ham mulighet til å fiske til eget bruk og til salg på markedet. At han også hadde bidratt med det lille han hadde, gav ham ekstra pågangsmot og en følelse av eierskap til farkosten. «Den har jeg kjøpt og den er min». 

Transittleiren er fylt med flyktninger og returnerte fra krigen i Sudan. De skal egentlig bare innom der en uke, og så reise videre til ulike områder der de opprinnelig kommer fra. Siden det er krig der og, blir de værende i leiren. Fra FNs matvareprogram får de ved registrering en liten sum penger som skal holde i en uke. Det er i utgangspunktet knapt, men det blir prekært når de ender opp med å sitte fast i leiren. Mange har vært dere i flerfoldige måneder. En kvinne jeg traff hadde vært der med sine barn - inkl en baby født i leiren, i ett og et halvt år. Etter den første rasjonen får de ingen støtte. Den gis bare en gang, ved registrering. 

Caritas har satt opp et matutdelingsystem i leiren der flyktningene kan få mel, linser, salt og olje. Dessverre har dette prosjektet bare finansiering ut mars måned. Prosjektet koster 10kr per person per dag, men det er ikke penger å finne. Det er fortvilende å ikke vite hva som vil skje med de 1200 menneskene i transittleiren om 3 uker. 

Vanligvis prøver jeg å finne håpshistorier fra land jeg besøker. I Sør-Sudan, 15 år etter at landet ble selvstendig, er det ganske vanskelig. Men la meg likevel prøve: 

Håpstegn 1) Både i leirene og i landsbyen vi besøkte er det en følelse av samhold. De organiserer seg og hjelper hverandre. En blind dame ble tatt godt hånd om i leiren for internt fordrevne, og i landsbyen samarbeider de om å finne de mest sårbare som skal bli deltakere i prosjektene. 

Håpstegn 2) Caritas Malakal gjør hver dag sitt ytterste for å hjelpe sine medmennesker med stadig mer for stadig mindre. De drar ingen steder, eller legger ned arbeidet selv om finansieringen tørker ut. De tilhører lokalsamfunnet, og er der før, under og etter krisen. 

Jeg dro sammen med kollegaene Sunniva Håberg og Hans Olav Arnesen . 

Sammen med CAFOD (Caritas England og Wales) og Trocaire (Caritas Irland) jobber vi sammen med Caritas i Sør- Sudan. 

Støtt Caritas' fasteaksjon der Sør-Sudan er et av prosjektene.

Synoderapport om kvinner

Da kom den, den endelige synoderapporten om kvinners deltagelse i Kirkens liv og ledelse. betimelig rett etter kvinnedagen. Den består av tre deler, en om gruppens historikk og arbeidsmetoder. Del to en syntese av temaene som kom opp under synoden, en gjennomgang av innsendte bidrag og av innhentede vitnesbyrd.

Den tredje delen er den største og er et appendiks med materialet som er innhentet: Kvinneskikkelser i Det gamle og det nye testamente, betydningsfulle kvinner i Kirkens historie, samtidsvitnesbyrd fra kvinner i Kirkens ledelse, Det marianske og det pertinske prinsipp, Kirkelig makt el myndighet (potestas), pave Frans' og pave Leo XIVs bidrag til kvinners rolle i Kirkens liv og ledelse.

Rapporten presenterer en teologisk begrunnelse for å utvide kvinners tilgang til lederstillinger i Den katolske kirken. Kvinnens rolle i Kirken var et av de mest omdiskuterte temaene på synoden om synodalitet. Møtets sluttdokument nevnte kvinner nesten 50 ganger og etterlyste «økt deltakelse av lekfolk i Kirkens vurderingsprosesser og alle faser av beslutningsprosessene».

I motsetning til de andre studiegruppene, som hadde offentliggjorte deltagerlister, ble medlemmene i studiegruppe 5 holdt hemmelig, og det viste seg at denne gruppen i det vesentlige besto av medlemmer og rådgivere i Dikasteriet for troslæren. Men studiegruppenes rapporterer er likevel rådgivende, og dette dokumentet har ikke noen annen status enn de andre studiegruppenes.

Denne teksten må heller ikke forveksles med et annet dokument knyttet til synoden, om kvinnelige diakoner. Den teksten ble utgitt i desember 2025 av en studiekommisjon opprettet av pave Frans i 2020. Der avvises støtte til kvinnelige diakoner eksplisitt, men sier samtidig at spørsmålet er uavklart og ikke klart for endring. Det nye dokumentet refererer til studiekommisjonens rapport, men går ikke i dybden på temaet kvinnelige diakoner.

Dokumentet er som de andre dokumentene ment å ligge grunn for beslutninger som skal iverksette dokumentets anbefalinger.

Hele rapporten kan leses her.

Les mer:
Synod releases Final Report of Study Group on women in the Church
Final report on women in the Church: A reader’s guide
Synoden offentliggjør sluttrapport fra studiegruppen om kvinner i Kirken

Biskop Barron om La Trappe

Denne uken kom det nyheter om at det tradisjonsrike klosteret La Trappe i Frankrike står foran en nedleggelse på grunn av manglende rekruttering. Det vil sette en stopper fro 900 år med cisterciensisk nærvær i det tradisjonsrike abbediet. Klosteret som har gitt navn til trappistene, den reformerte grenen av cistercienserordenen, er i Norge representert ved Munkeby og Tautra. En av dem som har ytret seg i den anledning er biskop Robert Barron. Vi gjengir ham her:

Det var med stor sorg jeg fikk vite at munkene i La Trappe-klosteret i Normandie vurderer å legge ned virksomheten. Som navnet antyder, er dette klosteret moderhuset til trappistordenen, en reform av cistercienserbevegelsen og en særlig intens form for benediktinerliv, kjent for sin strenghet og stillhet. Jeg ble kjent med La Trappe gjennom Thomas Merton, en trappistmunk fra klosteret Gethsemani i Kentucky, som jeg leste med stor lidenskap da jeg var ung. La Trappe formet Merton, som igjen åpnet så mye av det åndelige livet for meg. La Trappe ble grunnlagt for over ni hundre år siden og har overlevd svartedauden, hundreårskrigen, den protestantiske reformasjonen, den franske revolusjonen og verdenskrigene i det tjuende århundre. At dette ærverdige klosteret ikke finner nok kall til å holde det i live, er etter min mening et tegn på den åndelige katastrofen som har rammet Europa de siste hundre årene: en ideologisk sekularisme som gjør at Vestens sjel går i forråtnelse. La oss doble våre bønner om at munkene i La Trappe må finne en måte å bevare sitt store kloster på. Det er spesielt nødvendig nå.

Les mer:
Trappister vurderer å forlate La Trappe-abbediet etter nær 900 år
After 900 years, monks of iconic French La Trappe Abbey consider leaving historic monastery
Après près de 900 ans de vie monastique, les moines de l’abbaye de la Trappe envisagent un départ en 2028

Ny nuntius i USA

Pave Leo XIV har utnevnt Gabriele Caccia til ny apostolisk nuntius i USA, Vatikanets ambassadør både til den amerikanske regjeringen og den katolske kirken i landet. Erkebiskop Caccia sa han var «beæret og dypt ydmyk» over Den hellige fars beslutning om å utnevne ham til nuntius i «landet og kirken» hvor paven ble født og vokste opp. Gaccia er nå Den hellige Stols representant overfor FN i New York. Francis X. Rocca, senior Vatikan-analytiker hos EWTN News, er med for å diskutere utnevnelsen og hvordan den vil påvirke forholdet mellom USA og Den hellige stol. Han forklarer også hvordan erkebiskop Caccias bakgrunn er gunstig for denne nye rollen og hvilke utfordringer han kan møte når han begynner sin misjon:

Kanskje en helgen?

Det må ha vært min skytsengel som satte meg på Mother Angelica for denne ukens helgen. Det hadde gått meg hus forbi at det fantes noe sånn som en katolsk "søsteruke" - som starter 8. mars og ender den 14. Det var nytt for meg. Men da passer det jo ekstra godt å ha en ordenssøster med som mulig helgenkandidat. 

Mother Mary Angelica av Bebudelsen døde 92 år gammel den 27. mars 2016, etter at hun hadde kjempet i 15 år mot ettervirkningene av et slag. 

Hun etterlot seg verdens største religiøse medienettverk, Eternal Word Television Network (EWTN), som i dag sender programmer 24 timer i døgnet til mer enn 264 millioner hjem i 144 land. I tillegg til radio- og TV-programmer har EWTN en netthandel for religiøse artikler, og gir ut blant annet National Catholic Register og står bak  ACI-gruppen og Catholic News Agency.

Ressurser som burde være kjent for lesere av EWTN Norge med hovedkvarter på Haramsøy!

Om Mother Angelicas oppvekst og bakgrunn, kan man lese her på EWTN. Den var preget av sykdom, fattigdom og store kamper. Noe som fulgte henne inn i klosterlivet. Etter et fatalt fall og et løfte til Vår Herre, ble hun med på grunnleggelsen av et kloster i Irondale, Alabama. Det var der hun satte opp et TV-studio i en garasje på klosteret eiendom og startet sin egen katolske TV-kanal. Det var i 1981. Før den tid hadde hun skrevet små bøker, holdt foredrag og ledet et radioprogram, Mother Angelica Live, som hun ledet frem til helsen hennes ble svekket i 2001.

The Eternal Word Television Network (EWTN) er i dag verdens største religiøse medienettverk.

Mother Angelica er et fenomen og et sterkt vitnesbyrd om hva én persons samarbeid med Guds nåde kan virke til. Hun har formidlet uendelig mye gjennom sitt liv. Med humor og brodd. Her skal vi bare vise til én artikkel som omtaler de åndelige barmhjertighetsgjerningene og som er oversatt til norsk.

Bli bedre kjent med Moder Angelica
Moder Angelica: En nonnes kall som forandret medieverdenen
Mother Angelicas barndom: Troens seier i Cantons mørke gater
Be It Done Unto Me: The Legacy of Mother Angelica of the Annunciation
Mother Angelica