Sorg og frustrasjon etter kirkeangrep i Damaskus – regjeringen kritiseres
Kirkeangrepet i Damaskus har samlet kristne i Syria til høytidelige begravelser og vekket en bølge av frustrasjon mot regjeringen, som kritiseres for taushet og mangel på anerkjennelse av ofrene.
Av Souhail Lawand, 26. juni 2025
Kirker over hele Syria samlet seg i dyp sorg og økende frustrasjon til begravelsesgudstjenester for ofrene etter søndagens selvmordsangrep mot St. Elias-kirken i hovedstaden Damaskus. Angrepet tok livet av 25 personer og såret flere titalls.

Hovedbegravelsen for flertallet av ofrene fant sted midt på dagen 24. juni i Den hellige kors-kirken i bydelen Qassaa i Damaskus. Seremonien ble ledet av den gresk-ortodokse patriarken John X Yazigi, med den melkittisk-katolske patriarken Youssef Absi og den syrisk-katolske patriarken Ignatius Youssef III Younan også til stede. Mange biskoper, prester og en stor forsamling troende fra ulike kirkesamfunn deltok i seremonien.

I sin preken før begravelsesbønnene fordømte patriark Yazigi angrepet som en «avskyelig massakre», og understreket: «Bønnen vi ber i dag er ikke en vanlig begravelsesbønn, men den spesielle oppstandelsesbønnen vi vanligvis ber i påsketiden – for i dag er en oppstandelsesdag.»
Han fortsatte: «Denne forbrytelsen er den første av sitt slag i Damaskus siden 1860. Vi vil ikke tillate noen å så splid mellom trosretninger. Alle syrere står samlet om nasjonal enhet. Det er beklagelig at ingen fra regjeringen, bortsett fra minister Hind Kabawat [en kristen], besøkte åstedet etter angrepet.»
Etter begravelsesliturgien ble kistene båret til St. Elias-kirken, stedet for angrepet, hvor det ble holdt en spesiell bønn før ofrene ble gravlagt på den kristne kirkegården.
Samme ettermiddag uttalte Vatikanets pressekontor at pave Leo XIV var «dypt bedrøvet over angrepet». Den hellige far uttrykte inderlig solidaritet med alle berørte av tragedien, og forsikret om sine bønner for de avdødes sjeler, helbredelse for de sårede, og Guds trøst og fred for de etterlatte familiene.

Kristent sinne over myndighetenes taushet etter kirkeangrepet
Parallelt med begravelsesgudstjenestene ble det feiret messer over hele Syria til minne om ofrene og med forbønn om helbredelse for de skadde etter søndagens bombeangrep. Flere kristne og sivile grupper arrangerte også bønnevaker og demonstrasjoner i kristne bydeler, der deltakerne ropte: «Kristne frykter ikke døden, for etter døden kommer oppstandelsen.»
Til tross for disse sterke uttrykkene for tro og samhold vokser frustrasjonen blant Syrias kristne over myndighetenes manglende reaksjon. Regjeringen har verken erklært nasjonal sørgedag, senket flaggene til halv stang eller omtalt ofrene som «martyrer» i offisielle uttalelser eller statlige medier. Mange opplever dette som dypt urettferdig, og mener at kristne ofre ikke æres på samme måte som andre.
I en gripende offentlig melding henvendte metropolitt Ephrem Maalouli fra det gresk-ortodokse erkebispedømmet Aleppo og Alexandretta seg direkte til president Ahmed al-Sharaa: «Vi hadde håpet å høre fra deg, herr president, ord til legedom – ord som kunne nå ethvert fritt syrisk hjem og trøste hvert kristent hjerte. Ord som ville hedre martyrene, trøste de sørgende og pleie sårene til dem som ligger på sykehus. Ord som viser at lederen av det frie Syria står samlet med hele sitt folk.»
Biskop Elias Dabbagh, melkittisk gresk-katolsk biskop av Bosra, Hauran og Mount Druze, rettet lignende kritikk mot den syriske informasjonsministeren: «Vi godtar ikke kondolanser som utelater ordet ‘martyrer’. De som mistet livet i dette forbryterske angrepet er martyrer – enten man liker det eller ikke.»

Flere kristne journalister og aktivister mener myndighetenes og statsmedienes motvilje mot å bruke begreper som «martyr» og «barmhjertighet» skyldes ideologiske hensyn og frykt for å støte visse støttespillere.
I en telefonsamtale med visepresident Farouk al-Sharaa, der han uttrykte kondolanser, ba biskop Romanos al-Hanata om at presidenten personlig besøker kirken og trøster familiene. Visepresident Sharaa skal ha svart: «Jeg kommer så snart som mulig.»
Patriark Yazigi svarte på dette: «Med kjærlighet, respekt og takknemlighet, Deres Eksellense, takker vi for samtalen – men det er ikke nok. Det som har skjedd er altfor alvorlig til å kunne beskrives kun med ord.»