Notert: Rosenkrans, Pave Leo og Little Nellie of Holy God

Fra pavens nye dokumenter og hans første reiseplaner, til barnas rosenkransbønn og historien om Little Nellie of Holy God – denne uken rommer både håp, tro og inspirasjon i Den katolske kirke.

Av sr Anne Bente Hadland, 10. oktober 2025

Fullt av mange og viktige nyheter denne uken også! Det renner inn med saker som skal og bør omtales, men hver uke er det også viktige saker som må utgå. Pave Leo står fortsatt høyt på listen. Han har utnevnt biskoper i Belgia, han har kunngjort sin første reise utenlands; til Tyrkia og Libanon i november/desember, og han har denne uken kommet med to dokumenter som fortjener omtale. Vi venter fortsatt på pavens første encyklika – hans «programerklæring», så å si – men denne uken har han kommet med to dokumenter; et såkalt «motu proprio» om rollefordeling og ansvar for finans og investeringer i Den hellige stol, og en «apostolisk ekshortasjon» om fattigdom. For ordens skyld bringer vi også en oversikt over hva som er hva blant pavelige uttalelser.

Men det skjer også andre ting – det skjer flest andre ting! – og noen av dem finner veien hit.
Utrettelige Marta Bivand Erdal, mor til fire, kateket i St. Hallvard og forsker ved PRIO, fortsetter å fokusere på katolsk liv og praksis i forskningen sin. Nå forsøker hun å få katolske kateketer og aktive legfolk i tale, alle som vil kan delta, og vi oppfordrer virkelig alle som sitter med den typer erfaring fra våre menigheter om å bidra.

Hør Notertpodkasten her

Men først til St. Josephsøstrene som mistet en kjær medsøster på rosenkransfesten den 7. oktober:

Sr. Gunhild Abeln CSJ

Sr. Gundhild var en avholdt søster som har hatt mange og store oppgaver i sin kongregasjon. Født i Tyskland, men gikk inn hos St. Josephsøstrene og har gitt hele sitt klosterliv til beste for Kirken i Norge. Blant mye annet var hun lærer i småskolen på St. Sunniva i Oslo i mange år. Les St. Josephsøstrenes nekrolog her.

Rosenkrans for barn

Sist tirsdag feiret vi rosenkransfesten. Ja, Vår Frue av rosenkransen er minnedag i Kirken, men i Dominikanerordenen er det en festdag. Som alle vet var det den hellige Dominikus som mottok rosenkransen fra Guds Mor, derfor har dominikanere en rosenkrans i beltet, og det finnes flere rosenkransfraterniteter med legfolk som forplikter seg til å be rosenkransen. Noen av dem med røtter tilbake på 1500-tallet.
Det var en hendelse i 1571 som for alvor satte rosenkransbønnen på dagsorden. Slaget ved Lepanto, da ottomanske styrker truet med å trenge inn i Europa, og pave Pius V (selv dominikaner), oppfordret til å storme himmelen med bønn – rosenkransbønnen, og styrkene ble stoppet den 7. oktober.
I år oppfordret pave Leo oss til å be rosenkransen hver dag for fred i verden. Det kan man gjøre alene eller sammen med Erika og Pål som ber den på EWTN hver dag kl. 13.00, eller på nettsamfunnet, Discord, der det er opprettet et eget kapell hvor rosenkransen bes hver kveld kl. 20.30. Norvegia Catholica, heter gruppen.

Les mer:
Rosary Confraternity

Den 7. oktober i år var det også en oppfordring om at barn skulle komme sammen for å be rosenkransen for fred på et initiativ fra Caritas Internationalis. Det fikk på ingen måte nok oppmerksomhet i Norge, men i Ålesund møttes et tyvetalls barn og ba sammen.

Bli med på spørreundersøkelse!

Marta Bivand Erdal, forsker ved PRIO, gjennomfører nå en spørreundersøkelse (nettbasert) om katolsk trospraksis, fellesskap og katekese – og prøver å nå ut til flest mulig katolikker i Norge med håp om at de/dere vil at dere tid til å svare! Det er primært legfolks erfaringer som er av interesse for undersøkelsen.

Dette er del av et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd – FAITHED. 

Vi har svært lite forskning om katolikker i Norge, til tross for at Den katolske kirkes registrerte medlemmer utgjør ca 3% av Norges befolkning. Denne undersøkelsen er et forsøk på å bidra til mer kunnskap om katolsk trospraksis, fellessskap og katekese – fra individuelle katolikkers perspektiv – og med håp om både verdi for storsamfunnet (innsikt om ting mange ikke har kjennskap til) og for Kirkens eget arbeid (slik aktuelle instanser i Kirken måtte finne det nyttig).

Vi har alt for lite systematisk kunnskap om det som foregår av pastoralt arbeid på menighetsplan, og begge våre biskoper er orientert om undersøkelsen. Vi oppfordrer herved våre lesere om å svare på undersøkelsen!

Seminar om Sigrid Undset

Ut fra et ønske om å løfte frem Sigrid Undsets katolske forfatterskap, inviteres det til et dagsseminar i Oslo den 1. november, Undsets konversjonsdag, med Bernt Oftestad og sr. Anne Bente Hadland som innledere. Mer om seminaret her.

Biskoper i Belgia

Tre av Belgias 8 biskoper går for aldersgrensen, og pave Leo har nå utnevnt to nye. Han har virkelig sjansen til å fornye det belgiske episkopatet, sier The Pillar. «Prosessen med å utnevne nye biskoper i Belgia er mer kompleks enn i mange andre land på grunn av landets etniske og språklige splittelse», skriver The Pillar. 

Belgia er delt mellom det nederlandsktalende flamske folket i nord, det fransktalende vallonske folket i sør, og en liten tysktalende minoritet i øst. Samtidig som Kirken i Belgia er preget av intern – overgrepssaker og utmeldelser –  er det også der et synkende antall kandidater og en økende tendens blant prester til å avslå bispeutnevnelser, ifølge The Pillar. 

De to prestene som er utnevnt, er: 
Pater Fabien Lejeusne, en 52 år gammel assumptionistprest, til biskop av Namur, som etterfølger for 77 år gamle monsignor Pierre Warin, og Pater Frédéric Rossignol, en 51 år gammel spiritanerprest, som vil overta bispedømmet Tournai etter monsignor Guy Harpigny, som også er 77 år.

Ifølge Glotia.tv er disse utnevnelsene uvanlige. Ingen av dem er medlemmer av bispedømmets presteskap. De er ikke opprinnelig fra bispedømmet de er utnevnt til, og de er begge relativt ukjente skikkelser innenfor den belgiske kirken.

De to vil bli viet til biskoper i desember: Lejeusne 7. desember i Namur og Rossignol 14. desember i Tournai.

De har uvanlig bakgrunn, begge to. Den ene, p. Lejeusne, vokste opp i barnehjem på grunn av vold i familien. Om barnehjemstilværelsen hos ordenssøstre sa han at det var de lykkeligste år i hans liv. Da han skulle gå til 1. kommunion, viste det seg at han ikke var døpt, men for å døpes, måtte foreldrene involveres, så han ventet til han ble 18. Han utdannet seg til snekker og jobbet som det i noen år før han gikk inn hos assumptionistene. 

Ved utnevnelsen til biskop sa han: Jeg føler meg kalt til å være nær, å lytte, og å ledsage. 

Den andre, p. Rossignol, er født og oppvokst nær Brussel, og sluttet seg til Den hellige Ånds kongregasjon, spiritanerne, og var med på å opprette en kommunitet i Vietnam. Han var der lenge og tok til og med et vietnamesisk navn, Trần Sỹ Hoà. Senere var han i Bolivia, så skulle han tilbake til Asia med ansvar for Vietnam og India, men han fikk ikke fornyet visum til Vietnam i 2023 og vendte tilbake til Belgia. Det så han som et kall til ny tjeneste.

Les mer:
Leo XIV Appoints Two Belgian Bishops: «Listening», «Building Bridges», and «Developing
Pope Leo has a chance to reshape Belgium’s hierarchy

Pilegrim

Det er ikke bare leden til Santiago som er kjent internasjonalt, det er også leden mot NIdaros! BBC har laget denne fine reportasjen, «Why hikers are heading north?«

Økning i kirkebesøk

Vårt Land melder om kraftig økning i kirkebesøk i USA etter Charlie Kirks død – og økningen er tverrkirkelig. Opp imot 15 % økning, sies det. En katolsk prest ved en større katolsk skole forteller om 15 unge menn som dukket opp for åndelig veiledning, unge menn han ikke hadde sett før.

Antatt drapsmann arrestert

Det vakte ikke særlig stor oppsikt da Ashur Sarnaya ble drept på åpen gate i Lyon i Frankrike. Han var en assyrisk kristen fra Irak som hadde flyktet til Frankrike etter IS» herjinger. Han satt i rullestol og brukte mye tid på å spre troen via tiktok og sosiale medier. Han diskuterte kristendom og var kritisk til islamistiske grupper. For dette mottok han flere drapstrusler. Den 10. september ble han brutalt knivstukket og drept mens han gjorde opptak. Drapsmannen fra Algerie ble arrestert 2. oktober i Italia.

10 år etter ISIS: Det katolske universitetet i Erbil blomstrer

The Catholic Thing bringer en nyhet om et katolske universitet i Erbil, Irak, som nå blomstrer ti år etter at det ble grunnlagt.
Mange flyktninger kom til Erbil etter IS herjinger i Mosul og på Ninive-sletten i 2014. Der fikk de tak over hodet og mat, og skolegang for de yngste. «Selv om Erbil og Duhok aldri falt, ble Mosul – den nest største byen i Irak med nesten 2 millioner innbyggere og bare en kort kjøretur unna – inntatt. Og Ninivesletten, med Mosul som regional hovedstad, hjem til noen av Iraks eldste kristne samfunn, ble overkjørt. Hundretusenvis flyktet, noe som fylte Erbils flyktningleirer. Kirker ble til tilfluktsrom; klasserom omgjort til sovesaler; gater fylt med familier som hadde forlatt alt annet enn sin tro.»
Den kaldeiske erkebiskopen i Erbil så et behov for å gi flyktningene tro på og håp for fremtiden og grunnla et privat katolsk universitet, bygget opp ved støtte fra Den italienske bispekonferansen og Aid to the Church in Need (Caritas). De starte med 11 studenter, nå har de 790.  Les mer her.

Skisma i den anglikanske kirken

Den anglikanske kirken i Nigeria som utgjør 18 millioner mennesker og 25 % av medlemsmassen i den anglikanske kirke, har valgt å bryte med den etter utnevnelsen av ny erkebiskop av Canterbury, og det på grunn av den nye erkebiskopen Sarah Mullally’s uttalte støtte til abort.

Første reise

Pave Leo XIV vil besøke Tyrkia og Libanon på sin første apostoliske reise som pave, som skal finne sted fra 27. november til 2. desember, kunngjorde Vatikanet tirsdag denne uken. Under reisen skal paven besøke Nikea sammen med den ortodokse patriarken av Konstantinopel, Bartolomeus. Paven skal også feire den hellige Andreas» fest den 30. november – en gjenvisitt etter patriarkens besøk i Roma for feiringen av de hellige Peter og Paulus 29. juni. Så skal han videre til Libanon. Les mer her:

Glede over første skritt til fredsavtale

Den katolske patriarken av Jerusalem, kardinal Pizzaballa gleder seg over utkastet til fredsavtale mellom Hamas og Israel. «Et etterlengtet første skritt mot fred», sier han, men advarer om at mange spørsmål gjenstår og at konfliktens røtter ikke er berørt. Les mer her:

Pavelige uttalelser

Denne uken er det kommet to uttalelser signert pave Leo XIV fra Vatikanet. Den ene et «motu proprio», den andre en «apostolisk ekshortasjon». Fremdeles venter vi på pave Leos første «encyklika».

Vi skal se ganske kort på de to uttalelsene og så komme med en oversikt over hva som er hva i pavers uttalelser.

Først til pave Leos motu proprio, Conjuncta Cura, som kom tirsdag denne uken og som omhandler ansvarsfordeling av finans- og investeringsaktivitet, og hvor pave Leo reverserer noen av pave Frans regelendringer fra tidligere år:

Den 9. oktober kom så pave Leos første apostoliske ekshortasjon, Dilexi te, (Jeg har elsket dere). Det  er et dokument om fattige, og understreker at ekte tro viser seg i kjærlighet til de fattige og i kamp mot urettferdighet, ulikhet og likegyldighet. «Det er åpenbart», sier paven, «at vi alle må ‘la oss evangelisere’ av de fattige» (102). «Ingen kristen kan betrakte de fattige bare som et samfunnsproblem; de er en del av vår ‘familie’. De er ‘en av oss’.» Derfor kan «vårt forhold til de fattige» ikke «reduseres til bare enda en kirkelig aktivitet eller funksjon» (104).
 «De fattige er i Kirkens hjerte» (111).

Dokumentet var påbegynt av pave Frans og avsluttet av pave Leo. Her følger en presentasjon på norsk og hele dokumentet på engelsk:
En presentasjon på norsk.

Hele ekshortasjonen finnes her.

Men hva betyr disse navnene, og hvilken vekt skal dokumentene tillegges?

Paven er «ufeilbarlig i lærespørsmål», lærer vi, men hva betyr det, egentlig, og når er han det?

Ex cathedra er et uttrykk på latin som betyr «fra (Peters) lærestol». Det betegner at pavens læreavgjørelser ved helt spesielle anledninger og gitt under spesielle forutsetninger regnes som ufeilbarlige og som bindende for de troende. 

Kriterier for en ufeilbarlig uttalelse: 

Paven uttaller seg som pave, ikke som privatperson.
Uttalelsen må gi et utvetydig svar på et spørsmål om tro eller moral.
Uttalelsen kan ikke være i strid med Kirkens lære.
Paven må gjøre det uttrykkelig klart at han uttaler seg ex cathedra.

Det har til nå bare vært brukt to ganger, i 1870 (dogmet om pavens ufeilbarlighet) og 1950 (dogmet om Marias opptagelse i himmelen).

Encyklika

Encyklika er et rundskriv fra paven, enten til hele Kirken til et enkelt lands biskoper. Pave Johannes XXIII stilet encyklikaen Om fred på jorden (1962) til «alle mennesker av god vilje», noe som har dannet skole i fortsettelsen. En encyklika innebærer i regelen ikke en uttalelse ex cathedra, det vil si en bindende læreavgjørelse fra paven, men tar gjerne opp et aktuelt emne innen teologi, moral eller samfunn. 

En apostolisk ekshortasjon (formaning)

En apostolisk formaning er et dokument hvor paven, uten å innføre nye lover eller dogmatiske definisjoner, veileder og oppmuntrer til kristent liv. Den har en overveiende pastoral og formanende karakter: den har ikke den samme høytideligheten som en encyklika, men søker å gi konkrete impulser til Guds folk. Noen ganger følger den etter en bispesynode, hvor den samler fruktene og relanserer dem; andre ganger kommer den fra pavens eget initiativ, for å peke på åndelige og pastorale forhold som er særlig presserende for kirken.

Motu proprio

Motu proprio er navnet på et pavelig dokument, hvor navnet (latin, «av seg selv», «av egen vilje») brukes; dette signaliserer at det er paven selv som har forberedt dokumentet, og ikke andre i kurien. En motu proprio er gyldig selv om den skulle være i  strid med kirkelig lovgivning eller tidligere pavelige instruksjoner.

Denne typen dokument brukes spesielt når paven oppretter eller godkjenner kirkelige institusjoner, gjør mindre forandringer i lover eller prosedyrer og når han gir spesielle privilegier til personer eller institusjoner. Pave Frans styrte i stor grad ved hjelp av motu proprier, han utstedte hele 72 slike i sitt pontifikat. 

De er på et lavt nivå i den forstand at et motu proprio kan reverseres av en annen pave. 

Intervjuer, taler, samtaler

Det hender også at paver gir intervjuer, sender brev, eller at innholdet av samtaler med enkeltpersoner eller grupper av mennesker, blir gjort tilgjengelig, ofte uoffisielt. Paver kan bli bedt om å ytre seg om aktuelle politiske spørsmål. Paven kan ikke uttale seg bindende om noe i uformelle sammenhenger, og hva paven måtte mene om verdenssituasjonen er kanskje interessant, men aldri bindende for katolikker.

Kanskje helgen?

Denne uken skal vi bli nærmere kjent med et lite barn, Ellen Organ eller «Little Nellie of Holy God» som hun gjerne ble kalt. Hun døde knapt fem år gammel, men satte allikevel sterke spor. Hun inspirerte faktisk pave Pius X til å senke alderen for barns mottagelse av den første hellige kommunion. I 1910 utstedte pave Pius X dekretet Quam singulari, som senket alderen for nattverden for barn fra 12 år til rundt 7 år, og det sies at han var inspirert av henne.

Men hvem var hun? Ellen Organ var født i Irland i august 1903 og døde i februar 1908 og ble kjent som Little Nellie of Holy God. Hun vokste opp i en fattig familie, moren døde tidlig og Nellie kom på barnehjem drevet av søstre. Hun hadde store helseplager og tilbragte mye tid på sykeavdelingen hvor hun ofte fikk anledning til å besøke kapellet, «House of Holy God», som hun kalte det. Hun hadde en sterk fromhet til Jesus i eukaristien, og utviklet en dyp åndelig modenhet sin svært unge alder til tross. På anbefaling fra søstrene fikk hun lov å motta både fermingens og alterets sakrament før hun døde. Det ble også sagt at hun hadde visjoner og mystiske opplevelser.

Det er ingen som har startet en prosess for «little Nellie», selv om mange har hatt en særlig devosjon for henne. Det er skrevet flere bøker om henne, blant annet en studie på fransk av fr. Bernard des Ronces: Nellie, la petite Violette du Saint Sacrement, morte en odeur de sainteté à l’âge de 4 ans et 5 mois, en bok som ifølge dominikaneren Reginald Garrigou-Lagrange (professor i dogmatikk ved Angelicum) «vekket undring og begeistring hos pave Pius X».

Kan barn bli salig- og helligkåret, vil kanskje noen undres over? Ja, de kan det. Det finnes unge helgener. Maria Goretti er en av dem, Carlo Acutis en annen, og senest i fjor ble en hel polsk familie saligkåret, familien Ulma, der til og med det ufødte barnet i mors liv regnes med blant de salige. Og blant Kirkens første hellige martyrer regnes de uskyldige barn i Betlehem.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ellen_Organ
https://www.katolsk.no/for-forste-gang-blir-en-hel-familie-saligkaret-sammen