Etter angrepet på Al-Suqaylabiyah står spørsmålene om sikkerhet og ansvar fortsatt åpne. Det får kristne menigheter i Syria til å endre gudstjenestene i den stille uke og i påsken.
Av Souhail Lawand, 2. april 2026
En anspent ro preger den overveiende kristne byen Al-Suqaylabiyah ved Hama etter at væpnede grupper utenfra angrep byen fredag 27. mars og påførte omfattende skader på offentlig og privat eiendom. Opptak av ødeleggelsene — filmet av angriperne selv eller tatt opp i skjul av innbyggerne — viser hærverk og tyveri rettet mot biler, butikker, kafeer og annen eiendom, ledsaget av truende rop og fornærmelser.
Angrepet var ikke et isolert tilfelle. Lokale kilder opplyser at et nytt angrepsforsøk ble avverget dagen etter av personell fra Sikkerhetsgarden, noe som har forsterket frykten for at slike angrep kan komme igjen. Som en umiddelbar reaksjon gikk innbyggerne til en sitt ned-aksjon og fremmet tydelige krav. De avviste en «ensfarget hær» — en styrke dominert av én religiøs eller etnisk gruppe — krevde erstatning for skadene og ba om at de ansvarlige ble stilt til ansvar, også medlemmer av Sikkerhetsgarden som demonstrantene beskyldte for å ha deltatt i angrepet.
Demonstrantene understreket også at de avviser ukontrollerte våpenbruk og sekterisme, og slo fast at offentlige og private friheter er en «rød linje». De uttrykte samtidig frustrasjon over medieomtale som reduserte hendelsen til en personlig konflikt, holdt opp plakater som fordømte «falske medier» og nektet å gi intervjuer til statlige medier.
På kirkelig hold kom reaksjonene raskt og tydelig. Det melkittisk gresk-katolske patriarkatet av Antiokia og hele Østen kunngjorde, sammen med de fleste kirkene i Syria, at påskefeiringen skulle begrenses til bønn inne i kirkene på grunn av «den nåværende nedslående situasjonen». Samtidig fordømte det gresk-ortodokse patriarkatet av Antiokia og hele Østen det som skjedde og understreket at hendelser som rammer kristne ikke kan avfeies som «isolerte enkelthendelser». Patriarkatet advarte mot å nøre opp under sekteriske tendenser og krevde en offisiell gransking, ansvarliggjøring av de skyldige og erstatning til de berørte.
Patriarkatet slo også fast at ansvaret for sikkerheten ligger hos staten og dens institusjoner, understreket behovet for å få våpnene under statlig kontroll og fremhevet betydningen av borgerfellesskap og samhold mellom alle deler av det syriske samfunnet, uten en logikk som deler mennesker i flertall og mindretall. Det gresk-ortodokse erkebispedømmet i Hama beskrev på sin side hendelsen som et angrep utført av «lovløse grupper» og krevde strenge rettslige tiltak, blant annet en rettslig granskningskomité, ansvar for både de involverte og dem som sviktet i sine plikter, håndheving av lover som forbeholder våpenmakten til staten og garantier for likhet mellom borgerne.
Samtidig viste en FN-rapport at mer enn 1 700 mennesker ble drept og rundt 200 000 fordrevet i løpet av én uke med vold sør i landet i juli 2025, de fleste av dem drusiske sivile. Rapporten advarte om at den humanitære situasjonen fortsatt er skjør og dokumenterte overgrep som kan utgjøre krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.
Relaterte saker:
Kirker i Syria gjenopptar liturgien tross sikkerhetstrusselKirkeangrep i Damaskus – sorg og sinne over taus regjering
Rapport avslører drap og diskriminering av religiøse minoriteter i Syria etter Assad


