I hellig Olavs fotspor

Av sr Anne Bente Hadland, 28. juli 2025

Godt og vel  200 personer deltok i valfarten lørdag 26. juli til hellig Olavs hjemtrakter. Valfarten gikk til Stein Gård, Bønsnes og Hole kirker. Dette er steder med rik historie, i et område hvor Olav den hellige skal ha vokst opp.

Valfarten samlet folk fra menigheter i og omkring Oslo, to busser fra Oslo, en fra Hønefoss og mange privatbiler. Det var en stor og gledelig sammensatt skare av troende som deltok, ikke bare de man vanligvis finner i slike sammenhenger; norskfødte katolikker med sans for historien, men her var gledelig mange nordmenn med innvandrerbakgrunn, i tillegg til mange barnefamilier.

Det var også et stort antall prester til stede, og biskop Fredrik oppmuntret til å benytte anledningen til å gå til skrifte som en del av valfarten.

Stein Gård er en storgård på Ringerike med røtter til vikingetid, kanskje enda lenger tilbake. Halvdan Svarte er begravet der. Gården lå under Mariakirken i Oslo i middelalderen, for vårt vedkommende var kirkeruinen etter en Olavskirke fra 1100-tallet målet.

Bønsnes kirke er en kirke fra 1100-tallet som blant annet rommer en madonna fra 1250. Der ble Olavsrelikvien utstilt, og vi kunne besøke kirken i puljer. Denne kirken har forøvrig Norges eldste orgel, fra 1700-tallet, noe vi også fikk høre. St. Teresia menighet på Hønefoss bidro sterkt til logistikken med ansvar for alt det praktiske på stedene vi besøkte.

Siste stopp var Hole kirken, opprinnelig en langkirke i stein fra 1200-tallet, men hvor bare deler av skipet er bevart. Der ble det feiret vigiliemesse hvor biskop Fredrik i sin preken reflekterte over de endringe som hadde foregått i Olavs liv fra han vokste opp i området vi var i til hans død på Stiklestad. Endringer som alltid også er del av det kristne liv, om det radikale skillet som inntrådte i hans liv i møte med Kristus, hvor det hedenske måtte vike og Kristus gradvis vokse:

“Dåpen vasket bort ett liv og erstattet det med et nytt liv som nå til fulle skulle leves. Nå skulle han bli mindre, ikke vokse seg sterk og stor; nå skulle han reise korset i eget land, ikke gå viking i andre land; nå skulle han verge farløse og enker, de syke, de uten forkjempere, ikke fremme egen ætt og venner; nå skulle han vinne ved å nedlegge sitt eget liv, ikke seire ved fienders blod; nå skulle hans død bli til liv – evig liv med Gud og løfte om evig liv for alle som siden skulle bo i dette land.”

“La oss her på Ringerike gå det liv i møte, som viste at det var mulig å gå fra synd og død til hellighet og liv. Dersom Gud i Olav gjorde helgenkonge og trosforkjemper av viking og hedning, er det nok ikke lite vi i våre liv kan forvandle fra mørke til lys med samme Guds nåde.”

Avslutningsvis sa biskopen at det hvert år frem mot 2030 ville finne sted en dagsvalfart til steder knyttet til Olavs historie.

Dagen ble innledet med laudes og frokost i St. Dominikus kirke, avsluttet med vesper samme sted og for de som ønsket det, mat og drikke på Katarinahjemmet om kvelden.