Pave Leo XIV oppfordrer katolikker til å si «ja» til Gud på Marias opptakelse i himmelen

Av Kristina Millare

Under festen for Marias opptakelse i himmelen i Castel Gandolfo oppfordret pave Leo XIV de troende til å fornye Magnificat i sine liv og si sitt «ja» til Gud. I sin preken løftet han frem Marias møte med Elisabet og håpets kraft i Kirken.

Pave Leo XIV ledet torsdag messen for Jomfru Marias opptakelse i himmelen i St. Thomas av Villanova‑kirken i Castel Gandolfo, og oppfordret katolikker til å fornye Guds mors lovsang – Magnificat – i sine egne liv.

Omtrent 200 personer, deriblant Castel Gandolfos ordfører Alberto de Angelis, deltok på pavens høytidelige messe som ble feiret i den pavelige sognekirken til minne om Kirkens dogme om at Maria ble tatt opp til himmelen med legeme og sjel.

I sin preken 15. august beskrev Den hellige far Marias møte med sin kusine Elisabet som «et høydepunkt i hennes jordiske liv». «Magnificat, som evangeliet legger på den unge Marias lepper, utstråler nå lyset fra alle hennes dager», sa han. «En eneste dag inneholder frøet til alle andre dager, til alle andre årstider.»

Paven understreket Marias varige betydning i Kirkens liv og sa at hennes Magnificat, slik den er nedtegnet i Lukas‑evangeliet, «fortsatt synges i Kirken ‘fra generasjon til generasjon’ om aftenen hver dag» i tidebønnene.

Han oppfordret de troende til å fordype refleksjonen over Marias lovsang, fremført i et «avgjørende øyeblikk» i hennes kall, og oppmuntret dagens katolikker til også å gi sitt «ja» til Gud.

«Den overraskende fruktbarheten hos den barnløse Elisabet bekreftet Marias tillit», sa han. «Den foregrep fruktbarheten av hennes ‘ja’, som strekker seg til Kirkens og hele menneskehetens fruktbarhet hver gang Guds fornyende ord blir tatt imot.»

Ifølge pave Leo styrker Marias Magnificat «håpet hos de ydmyke, de sultne, Guds trofaste tjenere», og den fornyes i Kirken gjennom de troendes vitnesbyrd. «Selv i vår tid er de fattige og forfulgte kristne fellesskap, vitnesbyrd om ømhet og tilgivelse på konfliktfylte steder, og fredsstiftere og brobyggere i en splittet verden, Kirkens glede,» sa han. «De er hennes varige fruktbarhet, førstegrøden av det kommende rike. La oss omvende oss ved deres vitnesbyrd!»

Pave Leos Angelus på Piazza della Libertà

Etter å ha bedt Angelus ved middagstid med folkemengder samlet på Piazza della Libertà, talte pave Leo om betydningen av å tro, sammen med Maria, at Gud fortsetter å komme mennesker til hjelp i verden. «Maria, som den oppstandne Kristus førte inn i herligheten med både legeme og sjel, skinner som et håpets ikon for sine pilegrimsbarn gjennom historien,» sa han.

Med en oppfordring om å være håpets pilegrimer i Jubelåret 2025, understreket Den hellige far behovet for at kristne ser at livet på jorden er rettet mot Gud. «På livets vei er Gud vårt mål, uendelig og evig kjærlighet, livets fylde, fred, glede og alt godt,» sa han. «Menneskehjertet tiltrekkes av en slik skjønnhet, og det er ikke lykkelig før det finner den.»

Idet han betrodde Kirkens bønn om fred til Marias forbønn, minnet Leo de fremmøtte om at pave Pius XII proklamerte det marianske dogmet om Marias opptakelse i 1950, fem år etter slutten på andre verdenskrig. «Selv i dag føler vi oss dessverre maktesløse overfor voldens utbredelse i verden – en vold som i stadig større grad er døv og ufølsom overfor enhver form for menneskelighet,» sa han. «Likevel må vi ikke slutte å håpe: Gud er større enn menneskenes synder.»

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency (CNA), en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.