Fastetiden er mer enn en tid for avkall – det er en vandring mot påske, håp og fornyelse. I denne perioden kalles vi til å vende blikket bort fra det forgjengelige og søke dypere inn i troens mysterium.
I en verden preget av uro og usikkerhet lyder fortsatt ordene fra Pave Johannes Paul II med kraft: «Frykt ikke! Åpne, ja, slå dørene opp på vidt gap for Kristus!» Dette budskapet gir oss håp, styrke og en urokkelig grunnvoll å bygge livet vårt på.
Når livet føles tungt, er det lett å spørre: «Gud, hvor er du?» Sr. Ragnhild Marie Bjelland deler refleksjoner og bibelvers som gir håp og styrke i troen.
Hva om alle blomster drømte om å være en rose? Therese av Lisieux inviterer oss til å reflektere over vår plass i livets bukett – og minner oss om at både løvetannen og rosen har sin uerstattelige verdi.
Vi er redde for brister, vi blir redde når noe brister – vi vil helst være perfekte, glatte og helt ugjennomtrengelige – men er vi det slipper ikke lyset inn og vi blir innestengt i oss selv - «Incurvatus in se»
«Vokt meg som din øyensten» synger Salmisten i Salme 17, og tilliten til Gud er total og alt omfattende, det finnes ikke her noe «dersom, hvis…», bare tillit: Gud, jeg roper til deg, du som svarer.
Du må frelse deg selv! Det kan ikke beskrives med ord hvilken lettelse jeg opplevde da jeg skjønte at det var Jesus Kristus som skulle frelse meg, og at alt jeg skulle gjøre med mine tomme og utmattede hender var å ta imot hans inderlige tilgivende og barmhjertige kjærlighet.