Ukens nyheter | Den salige Pier Giorgio Frassati og hvordan begrave en pave?

Av Sr Anne Bente Hadland, 22. november 2024

To nye helligkåringer under jubelåret, intervju med biskop-elekt Fredrik Hansen, og litt mer synodestoff. Paven har kommet med enda en bok – om håp denne gang – og han har kommet med forenklinger av pavers gravferd. Regimet strammer ytterligere inn på Kirkens virksomhet i Nicaragua, og vi skal ha en oppdatering om abortloven som skal opp til votering i Stortinget 3. desember. Sist uke fortalte vi at klokkene ringer igjen i Notre Dame i Paris. Siden har også statuen av jomfru Maria kommet på plass. Og det er bråk om juletreet på Petersplassen.

Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”

Helligkåringer under jubelåret

Under onsdagsaudiensen denne uken kunngjorde pave Frans at han vil helligkåre to unge menn under neste års jubelår. Den ene er salige Carlo Acutis som vil bli helligkåret under verdensdagene for barn og tenåringer 25.-27. april, den andre er salige Pier Giorgio Frassati som blir helligkåret under verdensdagene for unge/unge voksne som finner sted 28. juli- 3. august. Begge to eksempler på hellighet i verden og i hverdagen, og unge vitner om troen.

Carlo Acutis var en italiensk tenåring kjent for sin dype hengivenhet til eukaristien og sine betydelige bidrag til å spre katolsk lære gjennom digitale midler. Pier Giorgio Frassati var en italiensk katolikk og legdominikaner som var kjent for sin dype tro og sitt engasjement for de fattige.

«Vår kultur trenger så sårt katolske forbilder som viser mot, hengivenhet til eukaristien og Vår Frue, sann manndom og troskap mot kirken», står det å lese i Our Sunday Visitor, og derfra sakser vi:

«Frassati og Acutis ble født med 90 års mellomrom, og begge levde korte, men trosfylte liv der de var hengivne til Kristus, særlig i eukaristien, og til menneskene rundt seg.

Johannes Paul II kalte Frassati, som ble født i Torino i 1901 i en innflytelsesrik familie, for «De åtte saligprisningers mann». Han begynte å motta kommunionen hver dag i ung alder, samtidig som han tjente de fattige gjennom Sankt Vincent de Paul-selskapet og evangeliserte sine venner.

Frassati som var legdominikaner, deltok også i demonstrasjoner for å forsvare sin tro mot kommunist- og fascistpartiene i Italia. Hans lidenskap for utendørsaktiviteter som fjellklatring har gjort ham til en skytshelgen for idrettsutøvere. Frassati døde i 1925, 24 år gammel, etter å ha pådratt seg polio, som legene spekulerte i om han hadde pådratt seg ved å tjene de syke. Pave Johannes Paul II saligkåret Frassati i 1990.

Nesten hundre år senere speilet Acutis på mange måter sin forgjengers kvaliteter. Den solfylte tenåringen – som ble født i London i 1991 og vokste opp i Milano i Italia – viste tidlig en dragning mot det åndelige livet, han ba rosenkransen og gikk til messe hver dag, tjente som kateket, jobbet frivillig på kirkens suppekjøkken og hjalp barn med leksene. Samtidig var Acutis kjent for sin entusiasme for typiske tenåringsinteresser, som videospill, kjæledyr, fotball og musikk. Acutis døde av leukemi i 2006, 15 år gammel, etter å ha levd et kort liv i ekstraordinær hellighet, preget av en dyp hengivenhet til Kristus og eukaristien. Hans ønske om å fremme bevisstheten om Det hellige sakrament, sammen med hans formidable datakunnskaper, førte til at han opprettet en database med eukaristiske mirakler over hele verden. Pave Frans saligkåret ham i 2020.»

Pope Francis announces 2025 canonizations for Carlo Acutis, Pier Giorgio Frassati

Joy, gratitude over news of Acutis and Frassati canonization dates

https://www.op.org/letter-of-the-master-of-the-order-on-the-canonisation-of-pier-giorgio-frassati

Intervju med biskop-elekt Fredrik Hansen

National Catholic Register har intervjuet vår påtroppende biskop. Han vil være en undervisende og en forkynnende biskop, sier han der. Intervjuet er tilgjengelig på norsk på EWTNs sider.

Synoden: katekese og evangelisering sentralt

I et intervju på katolsk.no uttaler sr. Anna Mirijam Kaschner og biskop Erik Varden seg om synoden. «Synodalitet er ikke et mål i seg selv. Snarere tjener det misjonen», siterer biskop Erik fra synodens sluttdokument. Både han og bispekonferansens generalsekretær som var en av deltagerne fra Norden, er enige om at evangelisering og katekese vil stå i fokus fremover.

Synodedokumentet siterer pave Paul VIs dokument Evangelii nuntiandi om forkynnelsen fra 1975, der det heter: «Å evangelisere er ‘Kirkens egentlige oppgave’. Det er ‘Kirkens største nåde og egentlige kall, dens kjennemerke’ (EN 14).»

På spørsmål om hvorfor evangelisering er så viktig, svarer biskopen: «Evangelisering er rett og slett en kristenplikt, spesielt i denne tiden. Det er den viktigste oppgaven for Kirken utad, men den forutsetter omvendelse innad. Der må vi investere både tid og krefter og ikke minst håp. Skal jeg evangelisere virksomt, forutsettes troverdighet, at jeg selv forsøker å leve ut det jeg ønsker å formidle til andre.»

De snakker også om ressurser på nettet som kan hjelpe troende til å fordype troen og hente støtte til å leve kristenlivet. Blant annet trekkes Exodus 90 frem, et «90-dagers åndelig «treningsprogram» designet for katolske menn (men også åpent for andre) som ønsker å utdype troen sin, få disiplin i hverdagen og bygge fellesskap med andre troende. Programmet kombinerer bønn, askese og fellesskap som en vei til åndelig fornyelse og frihet fra distraksjoner og avhengighet.» Et kjent program der biskop Erik sammen med EWTN Norge skal bidra neste år med ukentlige program om kirkefedrene gjennom hele 2025.

Sr. Anna Mirijam på sin side har også tidligere understreket viktigheten av katekese, og sagt at «vi trenger mer katekese» (trosopplæring), og at katekese var «et tilbakevendende tema i spørreundersøkelsene» under den synodale prosessen. Hun er glad for at synoden la vekt på dette, og på formasjon eller utdannelse i forbindelse med sakramentene for kristen innvielse: dåpen, konfirmasjonen og eukaristien. «Katekesen er grunnlaget for at vi som katolikker overhodet er i stand til å misjonere og evangelisere. Hvis vi ikke selv vet hva vi tror på og hvorfor, så kan vi ikke utdanne andre mennesker og heller ikke svare på deres spørsmål.»

«Hun viser til at mange katolikker i Norden har hatt katekese som barn, under forberedelsene til førstekommunion og konfirmasjon, men så er det ofte slutt.

– Som katolikker lever vi i en dobbelt minoritetssituasjon her i Norden. Vi er en minoritet som katolikker i et samfunn som er preget av folkekirken og hvor islam får stadig mer fotfeste, og samtidig lever vi i svært sekulariserte samfunn. I denne dobbelte minoritetssituasjonen er det absolutt avgjørende at katolikker kan svare på spørsmål om sin tro. Katekese er veien dit, sier hun.»

Les hele intervjuet på katolsk.no

Ny bok av/med pave Frans – om håp denne gang

«Håpet skuffer aldri: pilegrimer mot en bedre verden», er tittelen på den nyeste boken med pave Frans der han uttaler seg om det kristne håp, migrasjon, klimaspørsmål, og konfliktene i Midtøsten især om Israel og Hamas. Forfatteren av boken, Hernán Reyes Alcaide, sier at boken er utgitt for jubelåret 2025 som åpner julaften. «For pave Frans er migrasjon et sentralt tema som behandles i et helhetlig perspektiv», sier Reyes. «Han understreker at det er umulig å tenke på migrasjon uten også å ta hensyn til klimaendringene, det nåværende økonomiske systemet og de politiske konsekvensene av det.» Pave Frans understreker at det er «helt nødvendig å ta tak i årsakene som forårsaker migrasjon i opprinnelseslandene». Han bekrefter også at ingen land kan «møte denne utfordringen alene».

Paven har møtt kritikk for uttalelser om Israel og Gaza. I et nylig utgitt sitat fra boken oppfordret paven til en grundig undersøkelse av Gaza, ettersom «det som skjer i Gaza ifølge noen eksperter har karakter av et folkemord». 

Kommentaren førte til rask kritikk fra Israels ambassadør ved Den hellige stol, som fremhevet Israels «rett til selvforsvar» som svar på Hamas’ «folkemordsmassakre» den 7. oktober 2023, som var den mest dødelige massakren på jøder siden Holocaust. Og en 93 år gammel Holaocaust-overlevende sa at pave Frans bruker begrepet om folkemord for lettvint.

Men paven tar ikke stilling til dette, sier forfatteren, han bare mener det må undersøkes.

I tillegg til globale spørsmål tar pave Frans også opp åndelige spørsmål ved å invitere folk til å være «håpets pilegrimer». Som pilegrimer er håpet «ankeret og seilet» som leder oss mot en mer «broderlig fremtid».

«Paven sier at nøkkelordet er håp, som han ikke bare kontrasterer med fortvilelse, men også med ren optimisme,» sier Reyes. «Optimisme, forklarer han, kan være flyktig – her i det ene øyeblikket, borte i det neste. Håp, og særlig kristent håp, er annerledes. Det er ikke bare en teologisk dyd, men også en tankegang som er forankret i vissheten om at noe godt er i vente. Samtidig krever dette håpet handling; det er ikke passivt.»

‘Hope Never Disappoints’ is Holy Father’s new book for 2025 Jubilee Year

Journalist Benedicte Cedergren har intervjuet forfatteren:

Ny gravferdsordning for paver

Paven skal ikke lenger ligge på lit-de-parade i det apostoliske palass, og heller ikke gravlegges i tre kister i hhv tre, bly og eik, men den avdøde paven skal ligge i en åpen, enkel kiste før begravelsen. Videre skal paven kunne velge å gravlegges utenfor Peterskirken, noe som jo stemmer godt med pave Frans’ egne intensjoner; han vil begraves i Maria Maggiore, har han erklært. Pavens seremonimester, Diego Ravelli, understreket at med disse modifikasjonene vil man fremheve paven som hyrde, ikke som hersker.

Vatican simplifies funeral rite for popes
Vatican publishes new edition of funeral rites for Roman Pontiff

Nicaragua

Avisen Dagen har et oppslag om forholdet for kristne i Nicaragua. «Sentral biskop sendt i eksil», heter det der. Det er lederen for bispekonferansen det dreier seg om, biskop Carlos Enrique Herrera, som er blitt deportert til Guatemala. Biskopen har vært en «tydelig stemme i spørsmål som angår menneskerettigheter og regjeringens politikk».

Avisen henviser til den kristne menneskerettighetsorganisasjonen International Christian Concern, ICC, som sier at 85 katolske ledere og 60 evnageliske ledere er tvunget i eksil.

Fra før er det kjent at prester nekets adgang til sykehus for å meddele sykesalvingen, og også ministranter overvåkes. Kirkelige prosesjoner er også forbudt.

ICC karakteriserer de pågående hendelsene som en «forfølgelseskampanje» mot kristne og kirken i landet, og FN har uttalt at regjeringen begår «alvorlige systematiske menneskerettighetsbrudd, ensbetydende med forbrytelser mot menneskeheten». Misjonsorganisasjonen Åpne Dører sier at «situasjonen har forverret seg betydelig siden 2018, da det brøt ut omfattende protester mot landets diktatoriske regime. Kristne har vært blant dem som hevet stemmen – men det har en alarmerende pris».

https://www.dagen.no/nyheter/sentral-biskop-sendt-i-eksil/1361427

Ny abortlov

Oppropet mot den nye abortloven har så langt samlet mer enn 50.000 underskrifter. Det er fortsatt mulig å signere på abortgrensen.no, og i Klassekampen torsdag spør Eivor Oftestad om det som kan virke som en seier for kvinnerettigheter, åpner døren for morgendagens fosterdiagnostikk. Eivor Oftestad er som alltid verdt å lese.

Maria i Notre-Dame

Forrige fredag, 15. november, ble statuen av jomfru Maria ført tilbake til Notre-Dame. I ni dager før hun ble tilbakeført, ble statuen ført rundt i flere menigheter og sykehus i Paris, for at pasienter og ansatte kunne samles i bønn og ta del i gleden over at katedralen snart igjen er åpen for bruk.

Statuen fra 1300-tallet kom fra brannen med ubetydelige skader, og hun ble båret i prosesjon gjennom Paris’ gater, fulgt av nærmere 40.000 mennesker. Og fem og et halvt år etter brannen, har statuen av Notre-Dame de Paris, også kjent som Jomfruen på søylen eller Jomfruen med barnet, fått tilbake sin rettmessige plass i katedralen. Den har stått i kirken Saint Germain l’Auxerrois siden 2019, og fredag 15. november 2024 ble den båret i prosesjon til Île de la Cité. Erkebiskopen av Paris, Mgr Laurent Ulrich, innviet og velsignet statuen i nærvær av de troende som hadde møtt opp i stort antall for å delta i markeringen.

Den offisielle gjenåpningen er helgen 7. og 8. desember.

Juletrekontroverser

Juletreet er kommet til Petersplassen og ligger der i påvente av å bli reist. Treet på nærmere 30 meter kommer fra Nord-Italia, men før det ble felt, ble det innledet en underskriftsaksjon mot fellingen. Det strider imot pave Frans’ oppfordringer om å ta vare på miljøet, het det i oppropet, som samlet 53.000 underskrifter. Og aksjonistene hevdet også at hugging av trær til kortvarig bruk og «tåpelige selfies», er ren konsumerisme. Dessuten er juletrær en hedensk skikk, ble det hevdet, som ikke har noe med Jesu fødsel å gjøre. 

Vatikanet sa i en pressemelding at den nesten 30 meter høye granen ble valgt «med hensyn til bærekraft». De valgte trærne er mer modne trær, heter det, og det hevdes at fjerning av dem er i tråd med naturlig utskifting.

Treet ble altså kappet og ligger nå på Petersplassen i påvente av å bli reist.