Den hellige Vincent de Paul
Den 27. september minnes Den katolske kirke den hellige Vincent de Paul, en fransk 1600‑tallsprest og skytshelgen for katolske veldedighetsorganisasjoner. Han viet sitt liv til de fattige og marginaliserte, grunnla Misjonskongregasjonen og organiserte – sammen med den senere hellige Louise de Marillac – Barmhjertighetens døtre.
Minnedag 27. september
Under en Angelus‑bønn i september 2010 bemerket pave Benedikt XVI at den hellige Vincent «skarpt oppfattet den sterke kontrasten mellom de aller rikeste og de aller fattigste», og at han, «oppmuntret av Kristi kjærlighet», «organiserte varige former for tjeneste» for å sørge for de trengende.
Det nøyaktige fødselsåret til Vincent er ikke sikkert, men anslås til mellom 1576 og 1581. Han ble født i en fattig familie i det sørvestlige Frankrike og utmerket seg tidlig intellektuelt. Omkring 15‑årsalderen begynte han teologistudier, han ble presteviet i 1600 og arbeidet deretter som privatlærer i Toulouse.
På en sjøreise i 1605 ble Vincent overfalt av tyrkiske pirater og solgt som slave. Fangenskapet varte til 1607. I denne tiden førte han sin eier til den kristne tro, og de rømte sammen fra Tunisia. Deretter studerte han i Roma og tjente som lærer og åndelig veileder for medlemmer av en fransk overklassefamilie.
Vincent innledet først sin prestegjerning med tanke på et bekvemt liv for seg selv, men etter å ha hørt skriftemålet til en døende bonde gjennomgikk han en omvendelse. Grepet av medlidenhet med de fattige begynte han å holde misjoner og opprette institusjoner som kunne hjelpe dem både materielt og åndelig. Den tidligere slaven betjente også straffanger som under elendige forhold var tvunget til å ro på galeier.
I 1625 etablerte han Misjonskongregasjonen (også kjent som Lazaristene) for å evangelisere landsbygda og fremme prestekall for å bøte på prestemangelen. Kort tid etter arbeidet han sammen med den senere hellige Louise de Marillac for å organisere Barmhjertighetens døtre, den første kongregasjonen av ordenssøstre hvis innviede liv innebar et omfattende apostolat blant fattige, syke og fanger.
Under Louises ledelse samlet ordenen inn gaver som Vincent fordelte vidt blant de trengende. Bidragene gikk til hjem for forlatte barn, et hospits for eldre og et stort kompleks der 40 000 fattige fikk husly og arbeid. Vincent var på ulike måter engasjert i alle disse tiltakene, i tillegg til innsats for flyktninger og for å frigi mennesker som var solgt som slaver i utlandet.
Til tross for beundringen han nøt for sine gjerninger i levende live, bevarte presten stor personlig ydmykhet og brukte sitt navn og sine forbindelser til å hjelpe de fattige og styrke Kirken. Læremessig var Vincent en sterk motstander av jansenismen, et teologisk kjetteri som fornektet Guds universelle kjærlighet og frarådet mottakelse av Eukaristien. Han medvirket også til reformen av flere ordenssamfunn i Frankrike.
Den hellige Vincent de Paul døde 27. september 1660, bare måneder etter at den hellige Louise de Marillac døde i mars samme år. Pave Klemens XII helligkåret ham i 1737. I 1835 tok den franske lærde, den salige Frédéric Ozanam, ham som forbilde og navnefar for St. Vincent de Paul‑selskapet, en katolsk legmannsorganisasjon som arbeider for de fattige.
