Biskop: 30 000 voldsrammede i Zémio er vanskelig å nå – usikkerhet og dårlige veier hindrer nødhjelp

Vold og usikkerhet gjør det stadig vanskeligere å nå de internt fordrevne i Zémio-området i Den sentralafrikanske republikk, sier koadjutorbiskop Aurelio Gazzera. Antallet fordrevne er nå 30 000, og nødhjelp er vanskelig å få fram.

Av Sabrine Amboka, 23. januar 2026

Det blir stadig vanskeligere å nå Guds folk i Zémio-området i Den sentralafrikanske republikk (CAR) på grunn av vold. Dette forverrer den humanitære situasjonen i regionen, særlig for dem som oppholder seg i leirer for internt fordrevne, sier koadjutorbiskopen i landets katolske bispedømme Bangassou.

Biskop Aurelio Gazzera sier til informasjonstjenesten til Propaganda Fide, Agenzia Fides, at antallet internt fordrevne i området har nådd 30 000, og at mer enn 2 000 lever i ekstrem fattigdom.

Han forteller at mange av de fordrevne er spredt mellom den lokale katolske misjonsstasjonen i Zémio og byen Zapaye, på den andre siden av grensen i Den demokratiske republikken Kongo.

«I samarbeid med våre partnere, som Caritas, prøver vi å forberede en forsendelse med mat og grunnleggende nødvendigheter, men det virkelige problemet er å få hjelpen fram til folk. Det er allerede komplisert å få den til Bangassou (i den sentralafrikanske republikk, red. anm.)», sa biskop Gazzera i en rapport fra Agenzia Fides 13. januar.

Han sier at folk verken har mat eller andre nødvendigheter, og at barna ikke har tilgang til skolegang. Blant dem som flyktet i november i fjor, var de gjenværende 72 elevene ved Zémio high school, mot 992 elever året før.

Den italienskfødte biskopen, som er medlem av Ordenen av barfotkarmelitter (OCD), bekrefter at områdene som er rammet av volden, stort sett er avsidesliggende og mangler grunnleggende infrastruktur. Han sier: «Veien mellom Bangassou og Zémio er 300 km lang, men det tar minst 16–17 timer å kjøre den.»

«Fra Bangassou til Zémio skaper veiforholdene og usikkerheten i området store transportutfordringer, også fordi det er velbegrunnet frykt for at situasjonen kan forverres ytterligere. Det har allerede vært tilfeller der ansatte i NGO-er som har reist på denne veien, har blitt angrepet», sier han.

Biskopen understreker at området fortsatt er farlig, og påpeker at militsgrupper ikke bare angriper mennesker, men også går etter helsefasiliteter.

«Sykehuset i Mbomou ble angrepet av milits som lette etter sårede soldater som de trodde ble behandlet der», sier han.

Biskop Gazzera sier at den pågående volden i Zémio og nærliggende områder, blant annet Mbomou, Haut-Mbomou og Boki, har vart i mer enn 15 år.

Han knytter ustabiliteten til at flere væpnede grupper over tid har vært til stede i området, først og fremst Lord’s Resistance Army (LRA), en ugandisk gruppe som slo seg ned der.

Biskopen viser også til at andre militsgrupper oppsto under borgerkrigen i 2012: Unité pour la Paix en Centrafrique (UPC), en gruppe som brøt ut av Séleka i 2014, og Azandé Ani Kpi Gbé (AAKG)-militsene. Han sier at sistnevnte oppsto som en bevegelse for å beskytte befolkningen, men til slutt «forårsaket flere problemer enn de hadde til hensikt å løse».

Ifølge koadjutorbiskopen i Bangassou må en løsning gå lenger enn et rent militært svar og i stedet ta tak i de grunnleggende årsakene til lokalbefolkningens lidelser.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.