Skip to content

Hva er Jerusalem-korset?

De fem elementene i Jerusalem-korset har hatt ulikt åndelig innhold gjennom århundrene. Tolkningene har ikke pekt mot korstog eller nasjonalisme, men ene og alene  på Kristus.
Våpenskjoldet til Den hellige gravs orden av Jerusalem. Foto: Mathieu Chaine

Hva er Jerusalem-korset?

Av Matthew Bunson, oversatt av Eli Åm, 20. november 2024

Associated Press hevdet nylig at Trumps kandidat til forsvarsministerposten, Pete Hegseth, hadde tatoveringer som angivelig var knyttet til kristen nasjonalisme og til og med hvitt overherredømme. De fokuserte spesielt på en tatovering av et Jerusalem-kors på Hegseths arm. 

Reportasjen – som umiddelbart ble kritisert som anti-kristen av visepresident JD Vance og mange andre i sosiale medier – reiser spørsmålet om hva symbolet egentlig betyr? 

Jerusalem-korset er et av de mest gjenkjennelige kristne symbolene som finnes. Det består av et stort midtkors med tverrstenger i de fire endene, og fire mindre greske kors. Det er et besnærende enkelt design som har blitt brukt i århundrer for å representere kirken i Jerusalem og for å minne de troende og verden om evangelistene, Jerusalem og Kristi lidelse. Det er også det heraldiske emblemet som er forbundet med det latinske patriarkatet i Jerusalem og særlig ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem. 

Et symbol på pilegrimsreisen

Korset dukket for første gang opp i årene før pave Urban II oppfordret til det første korstoget (1096-1099) for å befri Jerusalem og Det hellige land fra muslimsk kontroll. Korsfarerkorset, som det til tider ble kalt, ble særlig knyttet til våpenskjoldet til den berømte korsfarerridderen Godfrey de Bouillon, en av lederne for det første korstoget. Det ble vanlig på slutten av 1200-tallet, da det ble tatt i bruk som hovedbanner for kongeriket Jerusalem, som hersket over store deler av Det hellige land frem til den endelige fordrivelsen av de kristne ridderne fra Det hellige land i 1291. Selv etter korsfarertiden bar pilegrimer bildet av Jerusalem-korset, og på den måten knyttet de sine egne trosreiser til Herrens lidelseshistorie og ønsket om å se Den hellige stad. 

Fasade og inngangsparti i Roma til Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem. Foto: BalkansCat/Shutterstock.

Korset har vært allestedsnærværende i det kristne billedspråket siden den gang. Det dukker opp i den kunstneriske og arkitektoniske utsmykningen av kirker og kristne bygninger, som motiv på bibelomslag og ofte som et smykke man bærer for å bekjenne sin kristne tro. Landet Georgia har periodevis brukt versjoner av Jerusalem-korset i sitt nasjonalflagg siden tidlig 1300-tall.

Besøkende og pilegrimer til Jerusalem får ofte en tatovering av korset etter endt pilegrimsreise. Dette er en tradisjon som går mer enn 700 hundre år tilbake i tid. Den kanskje mest kjente mottakeren var i 1862, da Albert, prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII, fikk en tatovering av Jerusalem-korset på armen under et besøk i Det hellige land. 20 år senere fikk hans to sønner, prins George, hertug av York (den senere kong George V) og prins Albert Victor, hertug av Clarence, også Jerusalem-korset tatovert etter en slik reise. 

I dag er Jerusalem-korset fortsatt hovedinsigniet til Det latinske patriarkatet i Jerusalem – Kustodiet for Det hellige land (latin: Custodia terrae sanctae), som drives av Fransiskanerordenen og Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem. Den hellige gravs orden er en lekmannsorden og katolsk ridderorden som står under Den hellige stols beskyttelse, og som har som hovedmål å styrke troen blant sine medlemmer og å støtte Kirkens veldedige arbeid og sosiale institusjoner i Det hellige land. De 30 000 medlemmene over hele verden bidrar til å bygge sykehus, skoler, klinikker og misjoner som ikke bare hjelper kristne, men også muslimer, jøder og ikke-troende. Også på denne måten fremmer ordenen fred, interreligiøs harmoni og en fremtid med stabilitet i Det hellige land. Ordenens medlemmer gjenkjennes umiddelbart på kappene deres, som er dekorert med det røde Jerusalem-korset. Den offisielle publikasjonen til ordenens ledelse i Roma heter «The Jerusalem Cross». 

Betydningen av Jerusalem-korset

Én tolkning går ut på at de fem elementene representerer Kristi offer på korset ved hans fem sår: De mindre korsene forestiller sårene på Kristi føtter og hender, og hovedkorset representerer gjennomboringen av hans side med den romerske soldatens spyd. 

En annen tradisjon foreslår at de fire mindre korsene representerer de fire evangelistene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, mens det femte korset er Kristus. Ut fra denne tolkningen viser de fire korsene hvordan evangelistene bidro til å spre evangeliet til alle verdenshjørner, og at også vi er kalt til å forkynne troen med våre tanker og hjerter rettet mot den tomme graven i Gravkirken i Jerusalem. 

Hvem som helst kan bære en medaljong av Jerusalem-korset eller en tatovering. Men enten vi bærer det rundt halsen eller på kroppen, bør vi ha som eneste formål å ære og omfavne det dette symbolet virkelig representerer. Pave Benedikt XVI sa dette treffende i 2009 da han besøkte Den hellige grav i Jerusalem: 

“Dette hellige stedet, der Guds makt åpenbarte seg i svakhet, og menneskelige lidelser ble forvandlet til guddommelig herlighet, inviterer oss til å se på nytt med troens øyne på den korsfestede og oppstandne Herrens ansikt. Ved å betrakte hans herliggjorte legeme, fullstendig forvandlet av Ånden, kan vi komme til å innse mer fullstendig at selv nå, gjennom dåpen, bærer vi «alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp.» (2 Kor 4,10-11). Allerede nå er oppstandelsens nåde virksom i oss! Måtte vår kontemplasjon over dette mysteriet anspore oss, både som enkeltmennesker og som medlemmer av det kirkelige fellesskapet, til å vokse i Åndens liv gjennom omvendelse, bot og bønn. Måtte det hjelpe oss til å overvinne, ved den samme Åndens kraft, enhver konflikt og spenning som er født av legemet, og til å fjerne enhver hindring, både innenfra og utenfra, som står i veien for vårt felles vitnesbyrd om Kristus og den forsonende kraften i hans kjærlighet.”

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne