Fra hinduisme til katolisisme: Hvordan salige Carlo Acutis inspirerte en mann til å konvertere
Av Courtney Mares

Den 23. mai anerkjente pave Frans et mirakel som tilskrives forbønnen til den salige Carlo Acutis, og banet dermed vei for at han kan bli den første helgen i dette årtusen.

Den italienske dataprogrammereren som døde av kreft i 2006, bare 15 år gammel, er kjent for sin store hengivenhet til Jesu virkelige nærvær i eukaristien. Hans vitnesbyrd inspirerte hans egne foreldre til å vende tilbake til den katolske troen, og hans hinduistiske au pair til å konvertere og la seg døpe.

Følgende er et bearbeidet utdrag fra boken “Blessed Carlo Acutis: A Saint in Sneakers” av CNAs Roma-korrespondent Courtney Mares:

Den salige Carlo Acutis inspirerte sønn av en brahmansk hinduprest til å la seg døpe som katolikk. Det var den unge guttens gledesfylte vitnesbyrd om Jesu nærvær i nattverden og hans kjærlighet til de fattige som overbeviste.

I et intervju forteller Rajesh Mohur om sin åndelige reise og om hvordan han ble kjent med Carlo, tenåringen som var interessert i dataprogrammering, og som ble den første saligkårede i Den katolske kirke i dette årtusenet. I august 2023 ble Carlo Acutis oppnevnt som beskytter av Verdensungdomsdagen.

Mohur vokste opp på Mauritius, en liten øy i Det indiske hav utenfor kysten av Afrika, omtrent 800 kilometer øst for Madagaskar. I likhet med de fleste av Mauritius’ innbyggere var Mohur hindu. Han vokste opp med å snakke kreolsk og studere sanskrit, det gamle klassiske språket som brukes i hinduistiske skrifter.

Mohurs familie tilhørte brahmankasten (prestekasten), den øverste av de fire kastene i det hinduistiske kastesystemet. Mohurs far var hinduprest og fungerte som president for den hinduistiske foreningen på Mauritius.

Mohur forteller at han ble undervist av sin far i de hinduistiske skriftene. Da han var 16 år gammel, sendte faren ham til India for å fortsette utdannelsen i Gujarat, byen der Mahatma Gandhi ble født. I løpet av tiden i India ble Mohur enda mer kjent med hinduistisk kultur og religionsutøvelse.

“Jeg har vært i uendelig mange templer. Jeg møtte mange guruer og swamier i meditasjonssentrene», forteller Mohur. (“Guru” er en generell tittel for en åndelig lærer, mens “swami” er en tittel for en person som har avlagt løfter om askese og hengivenhet.)

«Jeg opplevde dette som fredelige og gode steder, men det førte ikke til at livet mitt ble forandret. Jeg var på leting etter en levende Gud» sier han. “Min åndelige reise gikk alltid ut på å finne noe som jeg innerst inne ikke kunne oppfylle.”

Etter at han kom inn på et universitet i Rajasthan, endte Mohur opp med å bli værende i India, der han fullførte en bachelorgrad i fysikk. Han planla å begynne på et masterprogram i England da han fikk beskjed om at faren var død. Fordi familien hadde økonomiske problemer, følte han seg tvunget til å reise tilbake til Mauritius for å hjelpe familien.

Mohur ble mer hengiven til sine hinduistiske bønner etter farens død. Han ba hver dag, ofte med en følelse av sinne og bitterhet. “Jeg ba alltid: “Hvorfor har jeg havnet i en slik situasjon?”, forteller han.

På den tiden var det vanskelig å finne arbeid på Mauritius. Mohur hadde hørt at Italia ikke var like strenge som andre land når det gjaldt arbeidsvisum på den tiden, så han emigrerte dit for å finne arbeid på midten av 1980-tallet. Etter å ha bodd og arbeidet i Italia i mer enn ti år ble Mohur ansatt av familien Acutis i desember 1995 for å hjelpe til med å ta seg av Carlo.

“Og så møtte jeg Carlo, en liten gutt”, husker Mohur.

Hans første inntrykk av Carlo med sitt brune, krøllete hår, var at han lignet på de små kjerubene man ser på malerier og skulpturer rundt om i Milano. Den andre dagen han jobbet for familien, husker Mohur at lille Carlo kom bort til ham med et stort smil og en gave – en tyggegummi.

På regnværsdager så Carlo av og til på videokassetter med tegneserier basert på Bibelen og helgenenes liv sammen med Mohur, som så på med en viss interesse fordi han ikke hadde hatt så mye med katolisismen å gjøre.

Etter at Carlo hadde fått sin første kommunion som sjuåring, gikk Mohur med ham til kirken rundt hjørnet for å gå til messe eller for å be på vei til og fra skolen.

Mohur observerte hvordan den unge Carlos oppførsel endret seg når han kom inn i en kirke. Mens Carlo ba foran tabernaklet, satt Mohur stille bakerst i kirken og så på gutten der han ba på sin inderlige måte.

“Oppførselen hans ble annerledes når han var inne i kirken fordi han visste at noe er annerledes der Jesus bor. Det rørte meg i hjertet å se hvordan han forholdt seg», forteller han.

Carlos var ivrig etter å snakke med Mohur om de tingene han elsket: himmelen, messen og Jesu nærvær i nattverden. «Han forklarte alt med en slik sødme”, sier Mohur.

”Han snakket alltid om eukaristien, om Jesus, hvordan han led for oss og ofret livet sitt for oss”, sier Mohur. “Han fortalte meg at uansett hvor du går, kan du finne Jesus til stede i tabernakelet med legeme, sjel og blod.

Mohur observerte også Carlos omsorg og omtanke for andre. Han fortalte at  Carlo en gang samlet sammen lekene sine, inkludert noen fine julegaver fra besteforeldrene og foreldrene, og ba Mohur om å bli med ham til parken for å selge lekene og gi pengene til de fattige.

“Han samlet inn pengene, og det lå noen fattige mennesker der foran kirken. De sov på gulvet om vinteren. Det var ganske kaldt. Han sa at de led, og at de trengte hjelp”, sier Mohur.

Carlo lærte Mohur å be rosenkransen og inviterte ham til å be den sammen med ham og foreldrene. “Han hadde gjort det til en vane å be rosenkransen hver kveld før han gikk til sengs”, husker Mohur.

Carlo fortalte Mohur at man kan be rosenkransen uten å være døpt, men at det bare er praktiserende katolikker som kan motta den hellige eukaristien. Han forklarte også at eukaristien er nestekjærlighetens høydepunkt, og at vi tilegner oss dydene gjennom et sakramentalt liv.

”Han kunne Den katolske kirkes katekisme nesten utenat og forklarte den så briljant at han klarte å vekke min begeistring for sakramentene”, sier Mohur. «Han fortalte om viktigheten av dåpen, og mye annet, og alt dette forandret livet mitt. Jeg kunne se den levende Gud.»

Fire år etter sitt første møte med Acutis ble Mohur døpt. Han var da i slutten av 30-årene, og som voksen konvertitt mottok han dåp, førstekommunion og konfirmasjon på en gang i Carlos Acutis menighet i 1999. 

Etter konversjonen gikk Mohur sammen med Carlo til messe hver dag, nå som fullverdig deltaker i nattverden i stedet for som en observatør.

Da Mohurs mor kom fra Mauritius for å besøke sønnen i Milano noen år senere, inviterte Carlo henne til å bli med dem til messen, og hun sa etterpå at hun ikke forsto noe som helst. I tillegg til at Mohurs mor hadde liten kjennskap til den katolske troen, snakket hun ikke italiensk, så Acutis snakket med henne på engelsk.

Han satt på kjøkkenet sammen med Mohurs mor og fortalte henne på engelsk om Jesus og den katolske troen. Han fortalte henne historien om Jomfru Marias åpenbaring i Lourdes i Frankrike på en så overbevisende måte at hun fikk lyst til å besøke pilegrimsstedet. Med hjelp fra familien Acutis fikk Mohurs mor en ukes opphold i Lourdes.

Da hun kom tilbake til Mauritius, ba hun om å bli døpt. Etter dåpen besøkte Mohurs mor de syke på Mauritius og ba med dem, og brukte vievannet fra Lourdes.

“Det var ett av Carlos mirakler”, sier Mohur. “At han kunne omvende meg og så min mor.

<iframe width="100%" height="300" src="https://nettbutikk.solidus.no/hurtigkasse/rita_medier_og_produksjon/hurtigkasse"></iframe>