Søster Anne Bente Hadland: Stemmen bak katolske nyheter i EWTN Norge
Søster Anne Bente Hadland i EWTN Norge gir et unikt innblikk i dekningen av pave Leo XIV, kirkens utvikling og utfordringene i moderne katolsk nyhetsformidling.
Søster Anne Bente Hadland O.P. er tidligere priorinne på Katarinahjemmet i Oslo, og jobber nå for EWTN Norge med nyhetsformidling, blant annet gjennom podcasten og nyhetsbrevet Notert. Med en lang og bred erfaring innen formidling av katolske nyheter, er hun definitivt rett person på rett plass. Hun har så langt i livet vært vitne til fire paveinnsettelser, og ellers store omveltninger både i kirken og verden forøvrig.
Den siste tiden har hele verdens øyne vært vendt mot en konflikt hun ikke synes fortjener så stor oppmerksomhet som den har fått, nemlig president Donald Trumps kritikk av pave Leo XIV, i forkant av pavens reise i Afrika. «Omtalen av akkurat denne reisen ble spesiell på grunn av utspillet til president Trump. Det er jo i utgangspunktet krevende å dekke slike reiser fordi det er så mye stoff, og mange mennesker involvert i tillegg til at det ofte skjer uventede ting. Dessuten skal derpå alle pavens uttalelser gjengis og tolkes. Trumps kritikk av paven kom som følge av de delvis falske nyhetene om et møte som fant sted i Pentagon i slutten av januar mellom nuntius i Vatikanet, kardinal Pierre, og USAs viseforsvarsminister for politikk Eldridge Colby, hvor sistnevnte blant annet skulle ha kommet med militære trusler mot Vatikanet. Nå viste det seg at disse opplysningene, som ble slått stort opp, ikke stemte. Det hadde vært en frisk diskusjon under møtet, men det hadde ikke blitt fremsatt noen trusler. Møtet var en reaksjon på pavens årlige tale i januar til diplomatene som er akkreditert til den hellige stol, hvor han på generelt grunnlag kritiserte brudd på folkeretten. Selv om kritikken ikke var rettet direkte mot den amerikanske administrasjonen, tolket mange det slik. Deretter kom altså Trumps utspill mot paven. Da tenkte jeg at nå bli sikkert Afrika-reisen spolert, ved at hele fokuset flyttes til forholdet mellom paven og den amerikanske presidenten. Nå har jeg etter hvert sett at utspillet faktisk heller har bidratt til å gi pave Leo et løft. Det var nok ikke tilsiktet, men det skal Trump ha takk for. Folk har blitt mer oppmerksomme på pave Leo, så man kan jo håpe at folk får med seg litt av det han formidler under besøkene i de afrikanske landene,» sier søster Anne Bente.
Under besøkene har paven møter med ulike statsoverhoder og andre viktige mennesker og organisasjoner, i tillegg til skoler, sykehjem og andre steder. Da han holdt en av talene sine i Angola, satt paven ved siden av en diktator og snakket om hva som skjer når makten er i hendene på en håndfull tyranner. «Med en gang ble denne talen tolket av mediene til å handle om president Trump, selv om Afrika er full av eneherskere som selger kontinentets ressurser til store land som Kina og Russland, men også USA. På neste flyreise uttalte pave Leo at talene han har holdt under de ulike besøkene ble skrevet før president Trump kom med uttalelsene sine. Det er også slik at det er mange ulike mennesker som skriver pavens taler, i tillegg til folk og grupper på stedet som kommer med ønsker og innspill. I Vatikanet er det også ulike mennesker som jobber med å utarbeide pavens budskap, som han selv også bidrar til og godkjenner. Da pave Johannes Paul II var på Norgesbesøk, var det for eksempel en norsk prest som skrev prekenene hans. Det er helt vanlig ettersom de lokale prestene kjenner samfunnet de lever i. Slik får budskapet paven kommer med større gjenklang lokalt,» forteller den kunnskapsrike søsteren.
Det har vært svært mye fokus på pave Leo den siste tiden, ettersom han da han ble innsatt som pave gikk rett inn i det allerede fastsatte programmet for det hellige år, og derfor ikke har kunnet sette noe særlig preg på kirken før året var omme. Det første han gjorde etter at han i januar lukket den hellige dør i Peterskirken, var å innkalle kardinalene til et to dagers konsistorium, noe som hans forgjenger ikke hadde vært særlig interessert i, og i juni vil det bli enda en slik samling. I følge søster Anne Bente er dette svært positivt, og man kan nå begynne å ane konturene av hvem pave Leo er. «Det har vært stor interesse for den nye paven, noe som selvfølgelig er bra, men det kan nok også gå litt på bekostning av annet katolsk nyhetsstoff. Kirken er jo først og fremst alle de troende, så jeg er veldig opptatt av også å vise frem kirken fra alle kanter. Det er dog litt vanskelig å unngå mye pavestoff, særlig når paven er ute på reise,» sier hun.
Mange har vært avventende til den nye paven, siden noen ønsket en ny pave i pave Frans sin ånd mens andre heller ønsket en som ikke var det. Søster Anne Bente sier at selv om pave Frans fikk mye oppmerksomhet rettet mot kirken, var det også mye som trakk fokuset mot ham selv, og noen av hans relativt spontane uttalelser. «Det var nok litt mange baller i luften som aldri ble fanget opp, og det virker ikke å være tilfelle med pave Leo, som fremstår som en veldig fredelig mann. Han går rolig frem, og gjør endringer som kanskje ikke er så store, men som likevel har betydning. Blant annet gjør han en del endringer i administrasjonen og de ulike dikasteriene, for å rydde opp etter sin forgjenger. Han arbeider også for økt enhet innad i kirken, for eksempel i forhold til tilhengerne av den latinske messen. Nylig uttrykte han overfor de franske biskopene et ønske om å finne en måte å integrere de franske katolikkene som næres av den tradisjonelle messe, for å få dem til å føle seg velkommen igjen. Det er en ganske annen tilnærming enn tidligere, som bygger enhet og demper motsetninger, noe som er veldig viktig. Det er også en veldig stor fordel å ha en kirkerettslærd på Peters stol, samtidig som han også har lang pastoral erfaring blant annet som leder for Augustinerne,» sier hun.
Søster Anne Bente er utdannet lærer i norsk, idéhistorie og tysk. Midt på 90-tallet ble hun av biskop Gerhard Schwenzer bedt om å starte Informasjonstjenesten i Oslo katolske bispedømme. Til da hadde hun vært involvert i en del redaksjonelt arbeid i forbindelse med det nasjonale katolske magasinet Broen, som etter hvert ble slått sammen med St. Olav tidsskrift. Hun jobbet med informasjonstjenesten i noen år til hun i år 2000 ble valgt til priorinne ved Katarinahjemmet. Siden virket hun som frilansjournalist blant annet for katolsk.no og Broen, i tillegg til å skrive intervjuer, delta i debatter og holde foredrag. Hun har også oversatt flere bøker. Da Pål Johannes Nes og biskop Erik tok kontakt fordi de ønsket økt dekning av katolske nyheter på ewtn.no, begynte hun med podcasten »Ukens nyheter» sammen med Pål Johannes. «I januar 2025 ble jeg fast ansatt hos EWTN, og siden da har vi utviklet programmet Notert, som er blitt mer en kommentarspalte til kirkelige nyheter. Denne formen er jeg veldig fornøyd med. Siden jeg har fulgt med så lenge i det kirkelige landskapet føler jeg at jeg har en del å si om disse tingene. Dessuten får vi her mulighet til å formidle et litt alternativt syn på kirken, sammenlignet med det du får i vanlige medier. Den katolske kirke er jo noe veldig fremmed i norsk kirkevirkelighet, så da er det ikke så rart at fremstillingen av den kan bli litt stereotyp og skjematisk og uten noen særlig forståelse av kirken som institusjon. Det vi gjør i Notert er derfor en blanding av opplysningsarbeid og voksenopplæring, som både er på video og i skriftlig versjon,» forteller søster Anne Bente.
Innimellom har Notert hatt besøk av gjester, blant andre Andrea Gagliarducci, en Vatikan-analytiker som blant annet jobber for Catholic News Agency. «Han er svært kyndig og har tilgang på førstehånds informasjon om det som skjer i Vatikanet. Selv får vi jo stort sett bare tilgang på andrehånds eller tredjehånds informasjon, så det er en fordel å være så nær kilden som mulig når man driver med nyhetsformidling,» sier søsteren. I et samfunn hvor kunstig intelligens har bidratt til store endringer, er kildekritikk viktigere enn noen gang. Heldigvis har EWTN tilgang til sikre kilder, og under pavens reiser kan man få tilsendt alle hans taler. På den måten er det lettere å skjønne hva som er tolkninger og ikke. I andre tilfeller derimot er det vanskeligere å vite hva som er sant, for eksempel når det gjelder kirken i Kina, og da er det ekstra viktig å ha kilder man kan stole på. Selv ser søster Anne Bente på kunstig intelligens som et nyttig verktøy, men som må brukes med fornuft og forsiktighet. «Jeg bruker det i relativt liten grad selv, mest til oversettelse, men jeg må alltid korrigere en del fordi en KI-oversatt tekst ofte er veldig unøyaktig, blant annet fordi den mangler et ordforråd som er tilpasset vår tro og vår kirke. Det er også en del etiske dilemmaer knyttet til KI, for eksempel rundt overflødiggjøringen av mennesker i arbeidslivet, eller at man ikke lenger kan skjelne hva som er sant eller usant. Menneskene kan også ende opp med å leve i et kunstig univers hvor man ikke trenger å forholde seg til virkelige mennesker, og ikke en gang trenger å tenke selv. Det å tenke, skrive og formulere seg er kjempeviktig for å utvikle tankekapasiteten, så for læring vil jeg si at kunstig intelligens er ganske drepende. Det kan helt sikkert være et nyttig verktøy i en del arbeidssituasjoner, men det må ikke brukes ukritisk. Pave Leo er ganske opptatt av kunstig intelligens, og vil sannsynligvis komme med sin første ensyklika om nettopp dette om ikke lenge. Jeg har lest en del av hans uttalelser om dette temaet, og det har vært svært tankevekkende.»
Søster Anne Bente vokste opp i en katolsk norsk familie i Stavanger, men i ungdomsårene begynte hun å spørre seg selv om hun egentlig trodde, og fikk en økende trang til å motbevise troen. Gjennom sin søken etter sannhet, der hun pløyet gjennom katolsk litteratur, ble hun derimot bare trukket dypere inn i troen, og kjente til slutt et sterkt ønske om å gi livet sitt for kirken. «Tanken irriterte meg først, fordi jeg tenkte »hva skal det være godt for?», og søkte mange ulike måter å kunne leve ut dette på, hvorav blant annet lærerutdanningen ble en del av dette løpet. Jeg prøvde hele tiden å skyve tanken om kloster fra meg, fordi det måtte jo finnes måter å tjene kirken på uten å gå i kloster. En prest jeg traff under studiene i Bergen mente at livet som apostolisk ordenkvinne var på vei ut, og at det nå var lekfolkets tid. Han foreslo for meg å heller reise til et kontemplativt kloster i utlandet, men det følte jeg ville bli helt feil. Jeg slo derfor tanken fra meg, helt til jeg av en annen prest ble introdusert for søstrene på Katarinahjemmet.»
Etter mye fram og tilbake, bestemte søster Anne Bente seg for å prøve, og selv om det tok en stund for henne å akseptere klosterkallet fullt ut, innså hun til slutt av hun hadde funnet sin overmann i vår Herre. «Hver gang jeg stilte spørsmålet »hvorfor…» fikk jeg bare det irriterende svaret »følg meg», så jeg ble derfor tvunget til å stole på Gud og gi avkall på alt det jeg trodde jeg måtte ha, gjøre og kunne. Da jeg skulle avlegge evige løfter hadde jeg enda en runde med tvil, men etter å ha lest i Johannesevangeliet om disiplene som får spørsmålet fra Jesus om »vil dere også gå fra meg?» hvorpå de svarer »Herre, hvor skulle vi gå?», visste jeg at det var her jeg skulle være. Nå har jeg vært her i over 40 år, og kan konstatere at jeg har et liv som er veldig rikt og tilfredsstillende, både praktisk og kontemplativt,» forteller søsteren.
EWTN Norge er svært glade for å ha søster Anne Bente med på laget, og ser frem til videre samarbeid.
Av Frøydis de Damas · EWTN Norge
