Sommer, sol og sjelens hvile
Når sommeren kommer med varme dager, hvile og fellesskap, inviterer den oss til å oppleve Guds nærvær i naturen og i feriens hellige rytme.
Av sr Ragnhild Marie Bjelland, 24. juni 2025
– en bibelsk refleksjon
Nå når sommeren endelig kommer til Norge, skjer det noe med oss. Naturen har våknet til liv, solen varmer ansiktet og kroppen vår, og mange av oss får fri fra jobb og hverdagens plikter. Vi puster litt lettere, vi senker skuldrene og vi søker ut i naturen.
Midt i dette finnes det også en dypere virkelighet: Sommeren minner oss om Guds miskunn, om hvile som en hellig rytme, og om hvordan skaperverket taler til vår tro.
Bibelen, det Gamle Testamentet begynner med skapelsen – og skapelsen begynner med lys; «Gud sa: ‘Det bli lys!’ Og det ble lys[1].» Senere i skapelsesberetningen leser vi at Gud skapte solen til å råde om dagen[2]. Solen er ikke bare et himmelsk legeme, men et uttrykk for orden og livskraft i Guds skaperverk. Solen varmer, solen gir vekst og solen holder verden i gang. Salmisten synger; «Himmelen kunngjør Guds ære» og «Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt [3]».
Står vi ute i sommersolen og kjenner livet i kroppen, er det ikke bare natur, det er også åndelig virkelighet. Gud taler til oss gjennom sitt skaperverk.
Ferietiden gir oss også en ny rytme, en hvilerytme. Vi moderne mennesker er ofte utmattet og utslitt av daglig travelhet og krav. Da er det verdt å merke seg at hvilen selv er en del av Guds vilje. På den sjuende dagen i skapelsen hvilte Gud, Han hvilte for å velsigne tiden og opprette en rytme for oss. Sabbaten, og i forlengelsen – ferien, minner oss om at vi er mennesker og ikke maskiner. Vi er skapt til arbeid, men vi er også skapt til hvile.
Jesus selv søkte hvile. Gang på gang i evangeliene trekkes han tilbake, alene i bønn, bort fra folkemengden. I Markusevangeliet sier han til disiplene: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt [4].» Dette er ikke bare praktisk råd, det er åndelig omsorg. Ferietiden kan bli en slik tid for oss – en tid der vi legger vekk plikter og gir større rom for Guds nærvær.
Sommeren minner oss samtidig om fellesskapet oss imellom. Grillkvelder, båtturer og lange samtaler på verandaen styrker båndene mellom oss. Også dette er bibelsk. I Apostlenes gjerninger ser vi hvordan de første kristne «brøt brødet hjemme og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede [5]». Sommeren gir oss mulighet til å bygge slike relasjoner, bygge vennskap – i familien, i nabolaget og i menigheten.
La oss ta sommeren imot som en gave. Ikke bare som fritid, men også som en hellig tid.
En tid til å puste, be, leve og være sammen. Gud møter oss ikke bare i kirkebenken – men også i hengekøya, på fjelltoppen, i hagen og ved strandkanten.
[1] 1. Mos 1:3[2] 1. Mos 1:16
[3] Salme 19
[4] Mark 6:31
[5] Apg 2:46
